Søvnapné: symptomer, utredning og behandling

Søvnapné er pustestopp under søvn. Luftveien faller sammen igjen og igjen gjennom natten, oksygennivået synker, og kroppen vekker deg så vidt opp for å få pusten i gang. Du husker ingenting av det om morgenen – men søvnen har vært oppstykket i timevis, og det er derfor dagtrøttheten er så uttalt. Tilstanden er vanlig, den er underdiagnostisert, og den lar seg behandle godt.

Hva er søvnapné?

Under søvn slapper musklene i svelget av. Hos noen blir avslappingen så uttalt at de bløte delene bak tungen legger seg inntil hverandre og stenger luftveien helt eller delvis. Et fullstendig pustestopp på minst ti sekunder kalles en apné; en delvis innsnevring med redusert luftstrøm kalles en hypopné.

Når oksygennivået faller, reagerer hjernen med en kort oppvåkning. Musklene i svelget strammes, luftveien åpner seg, og pusten kommer i gang igjen – ofte med et kraftig gisp eller snork. Oppvåkningen varer bare sekunder og huskes sjelden, men den avbryter søvnen. Skjer dette tretti ganger i timen, blir det flere hundre avbrudd i løpet av en natt, og den dype søvnen får aldri festet seg.

Dette er obstruktiv søvnapné, den klart vanligste formen. Den er nært beslektet med snorking, og mange oppdager søvnapné nettopp fordi snorkingen har blitt et tema. Mer om det i artikkelen om hvordan du slutter å snorke.

Obstruktiv og sentral søvnapné

Ved obstruktiv søvnapné forsøker kroppen å puste, men luften kommer ikke fram fordi luftveien er stengt. Brystkassen jobber, uten resultat.

Ved sentral søvnapné er luftveien åpen, men signalet fra hjernens pustesenter uteblir, slik at pustebevegelsene stopper helt. Denne formen er langt sjeldnere og opptrer særlig ved hjertesvikt, etter hjerneslag, ved bruk av sterke smertestillende opioider og ved opphold i stor høyde. Noen har en blanding av begge former. Skillet har betydning for behandlingen, og det er en av grunnene til at utredning gjøres med registrering av pusten gjennom natten og ikke ut fra symptomer alene.

Symptomer på søvnapné

Symptomene deler seg i det som skjer om natten – som oftest er partneren som legger merke til det – og det du selv kjenner på dagen.

Om natten:

• høy, uregelmessig snorking, gjerne avbrutt av stillhet og deretter et kraftig gisp
• pustestopp som andre observerer
• at du våkner med en kvelningsfornemmelse eller gisper etter luft
• hyppig vannlating om natten
• urolig søvn, mye svetting og at sengetøyet ligger i uorden

På dagen:

• kraftig dagtrøtthet – det viktigste symptomet. Å sovne foran TV-en, i møter, på venterommet eller bak rattet er ikke normalt
• morgenhodepine som gir seg utover formiddagen
• tørr munn og sår hals ved oppvåkning
• konsentrasjons- og hukommelsesvansker
• irritabilitet og nedstemthet
• redusert sexlyst

Er du usikker på om trøttheten din skyldes søvnapné eller noe annet, gir artikkelen om å være trøtt hele tiden en bredere gjennomgang av mulige årsaker.

Hvem er i risiko?

• overvekt, særlig med mye omkrets rundt halsen
• menn oftere enn kvinner, men forskjellen minker etter overgangsalderen
• økende alder
• trange forhold i nese og svelg: store mandler, skjev neseskillevegg, tilbaketrukket underkjeve
• alkohol om kvelden og bruk av sovemedisin, som gjør svelgmusklene slappere
• røyking, som gir hevelse i slimhinnene
• arv – søvnapné går ofte igjen i familier
• lavt stoffskifte og enkelte andre tilstander

Slank og sprek er ingen garanti. Søvnapné forekommer også hos normalvektige, og da er anatomien i nese og svelg gjerne forklaringen.

Søvnapné og død – hva er risikoen egentlig?

Mange søker på dette fordi de har blitt redde. Kanskje har du selv våknet med en kvelningsfornemmelse, eller kanskje ligger du våken og hører at partneren slutter å puste. Det fortjener et ærlig svar.

Selve pustestoppene under søvn er ikke akutt livsfarlige. Kroppen har en innebygget beskyttelse: når oksygennivået faller, vekkes du så vidt opp, og pusten starter igjen. Dette skjer automatisk, natt etter natt, også hos dem som har hundrevis av pustestopp. Man kveles ikke i søvne av obstruktiv søvnapné.

Det som derimot er godt dokumentert, er at ubehandlet søvnapné over år øker risikoen for annen sykdom. De gjentatte oksygenfallene og oppvåkningene belaster hjerte og kretsløp, og moderat til alvorlig søvnapné er forbundet med:

• høyt blodtrykk, ofte blodtrykk som er vanskelig å regulere med medisiner
• hjerte- og karsykdom, hjerterytmeforstyrrelser som atrieflimmer, og hjerneslag
• type 2-diabetes
• økt risiko for trafikkulykker og arbeidsulykker på grunn av dagtrøtthet – dette er den mest umiddelbare faren, og den som rammer flest

Risikoen henger sammen med hvor alvorlig tilstanden er og hvor lenge den har vart. Mild søvnapné hos en ellers frisk person er noe helt annet enn alvorlig, ubehandlet søvnapné gjennom mange år.

Det viktigste er dette: behandling reduserer risikoen betydelig. Blodtrykket blir lettere å regulere, dagtrøttheten går ned, og ulykkesrisikoen faller. Er du bekymret, er det ikke noe å gruble videre på – det er noe å få undersøkt. En søvnregistrering gir et konkret svar i løpet av få uker.

Et praktisk poeng om bilkjøring: kjenner du deg så søvnig at du er i fare for å sovne bak rattet, skal du ikke kjøre før du er utredet. Ved moderat og alvorlig søvnapné med uttalt søvnighet stilles det egne helsekrav til førerkort, og det er noe legen din skal vurdere sammen med deg.

Utredning av søvnapné i Norge

Veien går via fastlegen. Du kan ikke bestille en søvnregistrering selv.

1. Time hos fastlegen. Ta med det du har observert: snorking, pustestopp andre har lagt merke til, hvor trøtt du er på dagen. Legen bruker gjerne et kort spørreskjema om søvnighet, måler blodtrykk, vekt og halsomkrets og ser i nese og svelg
2. Henvisning. Ved mistanke henvises du videre – som regel til øre-nese-hals-avdeling eller lungeavdeling, avhengig av lokale rutiner
3. Søvnregistrering hjemme. Det vanligste er en polygrafi du gjør i egen seng. Du får med utstyr som måler luftstrøm gjennom nese og munn, pustebevegelser i bryst og mage, oksygenmetning, puls og kroppsstilling. Du sover én natt med utstyret og leverer det tilbake
4. Søvnlaboratorium. Ved uklare funn, mistanke om sentral søvnapné eller andre søvnsykdommer gjøres en mer omfattende polysomnografi med registrering av hjerneaktivitet, som viser selve søvnstadiene
5. Svar og AHI. Resultatet oppsummeres i en apné-hypopné-indeks, AHI – gjennomsnittlig antall pustestopp og delvise pustestopp per time søvn

AHI tolkes vanligvis slik: under 5 regnes som normalt hos voksne, 5–14 som mild søvnapné, 15–29 som moderat og 30 eller mer som alvorlig. Tallet vurderes alltid sammen med symptomene dine. En person med AHI 10 og uttalt dagtrøtthet kan ha større behov for behandling enn en uten plager og høyere tall.

Behandling av søvnapné

CPAP

CPAP er førstevalget ved moderat og alvorlig søvnapné, og den best dokumenterte behandlingen. En liten maskin sender luft med lett overtrykk gjennom en slange til en maske over nesen, eller nese og munn. Overtrykket holder luftveien åpen mekanisk, slik at pustestoppene uteblir. Tilstanden kureres ikke bort – maskinen virker de nettene den brukes.

De første ukene krever tilvenning, og det er helt vanlig å synes det er uvant. Får du problemer med masken, tørrhet i nesen eller lekkasje, skal du ta kontakt med behandlingsstedet i stedet for å gi opp. Maskestørrelse, trykk og fukter kan justeres, og de fleste finner en løsning som fungerer. Effekten kommer ofte raskt: mange merker forskjell på dagtrøttheten allerede den første uken.

Apnéskinne

En apnéskinne er en individuelt tilpasset bittskinne som holder underkjeven litt fram under søvn, slik at det blir mer plass bak tungen. Den lages av tannlege eller kjeveortoped etter henvisning, og er et godt alternativ ved mild til moderat søvnapné, eller når CPAP ikke lar seg gjennomføre. Standardskinner kjøpt på nett er ikke det samme og anbefales ikke.

Vekt, sovestilling og levevaner

• Vektreduksjon har dokumentert effekt hos dem som har overvekt, og selv et moderat vekttap kan gi færre pustestopp. Det erstatter sjelden annen behandling, men gjør den ofte mer virksom
• Sovestilling. Hos noen opptrer pustestoppene nesten bare i ryggleie. Da kalles det posisjonsavhengig søvnapné, og sideleie kan gi tydelig bedring
• Alkohol om kvelden gjør svelgmusklene slappere og forverrer tilstanden. Det samme gjør sovemedisin
• Røykeslutt reduserer hevelse i slimhinnene i nese og svelg
• Behandling av nesetetthet ved allergi eller kronisk tett nese gjør ofte både CPAP og søvnen enklere

Kirurgi

Kirurgi er ikke en vanlig behandling for søvnapné hos voksne, og resultatene ved inngrep i det bløte ganeseilet er blandede. Det kan likevel være aktuelt ved klare anatomiske hindringer – uttalt skjev neseskillevegg, store mandler eller polypper. Hos barn med søvnapné er fjerning av store mandler og adenoide vev derimot ofte den behandlingen som løser problemet.

Pute mot søvnapné – hva kan man vente seg?

Puter som er utformet for å holde hodet i en bestemt stilling, og hjelpemidler som hindrer ryggleie, hører hjemme i kategorien sovestillingstiltak. De kan gjøre nytte ved lett snorking og ved posisjonsavhengig søvnapné, der pustestoppene i hovedsak kommer når du ligger på rygg. Noen opplever mindre snorking og roligere netter.

Men vær tydelig på hva det er: en pute åpner ikke en luftvei som faller sammen. Ingen pute er dokumentert behandling for søvnapné, og den erstatter verken utredning eller CPAP. Er du utredet og bruker CPAP, finnes det puter med utsparing til slangen som gjør masken lettere å sove med – det er en praktisk hjelp, ikke en behandling. Har du mistanke om søvnapné, er en pute uansett feil sted å begynne. Begynn hos fastlegen.

Når du bør kontakte lege

Bestill time hos fastlegen hvis:

• noen har observert at du slutter å puste i søvne
• du snorker høyt og er trøtt på dagen
• du våkner med kvelningsfornemmelse eller gisper etter luft
• du er så søvnig på dagtid at du sovner ufrivillig, særlig hvis du kjører bil eller betjener maskiner
• du har morgenhodepine, tørr munn og hyppig vannlating om natten
• du har høyt blodtrykk som er vanskelig å regulere, eller atrieflimmer, samtidig med snorking og dagtrøtthet

Ved akutt tungpust, brystsmerter, blå lepper eller kraftig pustebesvær – ring 113.

Kort oppsummert

Obstruktiv søvnapné er gjentatte pustestopp under søvn fordi luftveien faller sammen. Kjennetegnene er høy snorking med pustestopp, kvelningsfornemmelser, nattlig vannlating, morgenhodepine, tørr munn og framfor alt kraftig dagtrøtthet. Utredning skjer via fastlege og henvisning, med søvnregistrering hjemme eller på søvnlaboratorium, og resultatet oppgis som AHI. CPAP er førstevalget ved moderat og alvorlig søvnapné, apnéskinne er et alternativ ved mildere former, og vektreduksjon og sovestilling er nyttige tilleggstiltak. Pustestoppene i seg selv er ikke akutt livsfarlige, men ubehandlet søvnapné over år øker risikoen for høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdom og ulykker – og behandling reduserer den risikoen betydelig. Har du mistanke, bestill time hos fastlegen.