Testosteron hos menn: nivå, blodprøve og tegn på lavt testosteron

Testosteron er mannens viktigste kjønnshormon og styrer alt fra muskelmasse og benbygning til sexlyst, humør og produksjon av røde blodceller. Nivået faller langsomt fra 30-årsalderen, omtrent 1 prosent i året, og det er en normal del av å bli eldre. Reelt lavt testosteron er noe annet: det krever symptomer og gjentatte blodprøver tatt om morgenen, og det utredes hos lege.

Hva er testosteron, og hva gjør det?

Testosteron er et steroidhormon som hos menn i hovedsak produseres i Leydig-cellene i testiklene. En liten del kommer fra binyrene. Produksjonen styres ovenfra: hypotalamus i hjernen sender signalet GnRH til hypofysen, som frigjør hormonene LH og FSH. LH er det som får testiklene til å lage testosteron. Systemet er en sløyfe – når testosteronnivået stiger, dempes signalet ovenfra igjen.

I kroppen har hormonet mange oppgaver:

• utvikling og vedlikehold av muskelmasse og muskelstyrke
• bentetthet og benbygning
• produksjon av sæd og normal fruktbarhet
• sexlyst, altså libido, og ereksjonsfunksjon
• kroppsbehåring og skjeggvekst
• fordeling av kroppsfett
• dannelse av røde blodceller
• humør, energi, konsentrasjon og søvn

En del av testosteronet omdannes videre til dihydrotestosteron (DHT), som virker på hår og prostata, og en liten del til østradiol, som blant annet er viktig for benhelsen. Menn trenger altså også litt østrogen.

Testosteronnivå hos menn – og hvorfor prøven må tas om morgenen

Testosteron følger en tydelig døgnrytme. Nivået er høyest i timene rett etter oppvåkning og faller utover dagen, hos yngre menn med opptil 30–40 prosent forskjell mellom morgen og ettermiddag. En prøve tatt klokken 15 kan derfor vise et lavt tall hos en mann med helt normal produksjon.

Derfor gjelder følgende for en testosteron blodprøve:

• Prøven tas mellom klokken 07 og 11, helst før 10.
• Den tas fastende eller i hvert fall før et større måltid – mat, særlig karbohydrater, senker nivået midlertidig.
• Den skal ikke tas under akutt sykdom, rett etter en infeksjon eller i en periode med kraftig søvnmangel. Alt dette gir falskt lave verdier.
• En lav verdi skal alltid bekreftes med en ny prøve på en annen dag før man konkluderer.

At én enkelt lav måling ikke er en diagnose, er det viktigste å ta med seg. Mange kommersielle hjemmetester og en del testosteron test-tilbud på nett måler i spytt eller på tilfeldige tidspunkter, og resultatet kan verken tolkes alene eller brukes som grunnlag for behandling.

Total testosteron, fritt testosteron og SHBG

Blodprøven som tas først, er total testosteron. Den måler alt hormonet i blodet, men det meste av det er bundet og dermed ikke tilgjengelig for cellene:

• omtrent 40–60 prosent er bundet hardt til SHBG (sexhormonbindende globulin) og er praktisk talt ikke aktivt
• omtrent 40–60 prosent er løst bundet til albumin
• bare 1–3 prosent flyter fritt – dette er fritt testosteron

Fritt testosteron pluss den albuminbundne delen kalles biotilgjengelig testosteron, og det er den delen kroppen faktisk kan bruke.

SHBG er grunnen til at total testosteron av og til er misvisende. SHBG stiger med alderen, ved lavt stoffskifte, ved leversykdom og ved bruk av enkelte legemidler. Da kan total testosteron se helt normalt ut mens den frie andelen er lav. Motsatt senkes SHBG ved overvekt, diabetes type 2 og lavt stoffskifte i motsatt retning, slik at total testosteron ser lavt ut uten at den aktive delen er det. Derfor måler legen ofte SHBG og albumin sammen med totalverdien og regner ut fritt testosteron.

Tegn og symptomer på lavt testosteron

Symptomene er uspesifikke, og det er nettopp problemet: de likner på symptomer ved depresjon, søvnapné, lavt stoffskifte, jernmangel og rett og slett på det å sove for lite. De mest spesifikke tegnene på lavt testosteron er de som handler direkte om seksualfunksjon og kroppsbehåring.

Mer spesifikke tegn:

• nedsatt sexlyst – tydelig og vedvarende endring i libido
• færre spontane ereksjoner, særlig om morgenen
• redusert kroppsbehåring og langsommere skjeggvekst
• mindre testikler eller ømme, forstørrede brystkjertler
• hetetokter og svetteanfall
• nedsatt fruktbarhet

Mindre spesifikke symptomer:

• vedvarende tretthet og lite energi
• nedstemthet, irritabilitet, dårligere konsentrasjon
• tap av muskelmasse og styrke, mer fett rundt magen
• dårligere søvn
• lav bentetthet og brudd ved små belastninger

Har du bare de uspesifikke symptomene, er sannsynligheten større for at årsaken ligger et annet sted. Det er en av grunnene til at utredningen begynner med en bred vurdering og ikke med hormonprøven alene.

Hva påvirker testosteronnivået?

• Alder. Fallet på rundt 1 prosent i året fra 30–40-årsalderen er normalt og fører sjelden alene til nivåer under referanseområdet.
• Overvekt. Den enkeltfaktoren som betyr mest hos middelaldrende menn. Fettvev omdanner testosteron til østradiol, og magefett rundt indre organer gjør det mest. Vektnedgang gir hos mange en målbar økning uten annen behandling.
• Søvn og søvnapné. Mesteparten av produksjonen skjer under søvn. Én uke med fem timers søvn kan senke nivået merkbart hos friske menn, og ubehandlet søvnapné er en velkjent årsak til lave verdier.
• Alkohol. Høyt jevnt forbruk påvirker både testiklene og leverens hormonomsetning.
• Opioider. Langvarig bruk av sterke smertestillende demper signalet fra hypofysen og er en hyppig, ofte oversett årsak.
• Anabole steroider. Tilført testosteron slår av kroppens egen produksjon. Etter en kur kan produksjonen ligge nede i måneder til år, og hos noen kommer den aldri helt tilbake. Sædproduksjonen rammes særlig hardt.
• Kroniske sykdommer og legemidler. Diabetes type 2, nyresvikt, leversykdom, HIV, kortisonbehandling over tid og enkelte medisiner mot prostatakreft.
• Sykdom i testikler eller hypofyse. Kusma i voksen alder, skade, kreftbehandling, medfødte tilstander som Klinefelters syndrom, eller svulst i hypofysen.

Når utredes hypogonadisme?

Hypogonadisme er den medisinske betegnelsen på reell testosteronmangel. Diagnosen krever både typiske symptomer og gjentatte lave morgenverdier – ikke det ene eller det andre.

Legen skiller mellom to former, og skillet avgjør hva som skal gjøres videre:

• Primær hypogonadisme – problemet sitter i testiklene. Testosteron er lavt, mens LH og FSH er høye, fordi hjernen roper høyere for å få i gang produksjonen.
• Sekundær hypogonadisme – problemet sitter i hypotalamus eller hypofysen. Både testosteron og LH/FSH er lave. Her undersøkes ofte prolaktin, jernstatus og øvrige hypofysehormoner, og ved uttalt lave verdier kan MR av hypofysen være aktuelt.

En vanlig utredning omfatter total testosteron i to morgenprøver, SHBG, LH, FSH, prolaktin, blodprosent, HbA1c, stoffskifteprøver og en vurdering av vekt, søvn, medisinbruk og alkohol. Hos yngre menn med barneønske tas også sædprøve.

Hva du selv kan gjøre

• Sov nok og regelmessig. Sju til åtte timer er ikke en luksus for hormonproduksjonen, det er selve forutsetningen.
• Få utredet snorking med pustestopp. Behandlet søvnapné bedrer både søvn, energi og hormonnivå.
• Reduser midjemålet. Effekten på testosteronnivået av vektnedgang er godt dokumentert.
• Tren styrke to ganger i uken og kondisjon jevnlig. Muskelmasse og hormonnivå henger sammen begge veier.
• Se på alkoholforbruket over tid, ikke bare i helgene.
• Hold deg unna anabole steroider og testosteronprodukter kjøpt utenom apotek. Skaden på egenproduksjonen er den vanskeligste å reparere.

Hva er testosteronbehandling?

Testosteronbehandling er reseptpliktig medisin, som gis som gel, plaster eller injeksjon, og den startes bare når diagnosen er bekreftet. Den er ingen generell behandling for tretthet eller for det å bli eldre, og den gis ikke på grunnlag av symptomer alene.

Behandlingen følges opp med faste kontroller av testosteronnivå, blodprosent og PSA, fordi den blant annet kan gi for høy blodprosent. Den demper også kroppens egen produksjon og reduserer sædproduksjonen – derfor er den som hovedregel uaktuell for menn som ønsker barn. Kjent prostatakreft eller brystkreft, ubehandlet alvorlig søvnapné og enkelte hjertetilstander er kontraindikasjoner. Vurderingen hører hjemme hos fastlege eller endokrinolog, og hos yngre menn ofte hos spesialist.

Når bør du kontakte lege?

• Du har vedvarende nedsatt sexlyst, færre morgenereksjoner eller ereksjonsproblemer over flere måneder.
• Du er uvanlig trett og nedstemt over tid uten at du finner en forklaring.
• Kroppsbehåringen avtar, testiklene blir mindre, eller brystkjertlene blir ømme eller større.
• Du har hatt brudd etter et lite fall, eller det er påvist lav bentetthet.
• Du har brukt anabole steroider tidligere.
• Du bruker sterke smertestillende fast.
• Du og partneren din har prøvd å få barn i over ett år uten å lykkes.
• Du har fått et lavt svar på en testosteron test kjøpt privat – ta det med til fastlegen for en ordentlig morgenprøve og vurdering framfor å konkludere selv.

Kort oppsummert

Testosteron faller naturlig med alderen, men reell testosteronmangel er en diagnose som stilles på symptomer pluss gjentatte morgenprøver. Total testosteron må ofte tolkes sammen med SHBG og fritt testosteron for å gi mening. De vanligste påvirkelige årsakene til lavt nivå er overvekt, dårlig søvn og søvnapné, høyt alkoholforbruk, opioider og tidligere bruk av anabole steroider. Testosteronbehandling er reseptpliktig medisin som krever bekreftet diagnose og regelmessig kontroll.