Ereksjonsproblemer: årsaker, behandling og når du bør til lege

Ereksjonsproblemer betyr at ereksjonen uteblir eller ikke er stiv nok til samleie over tid, og det er vanlig. Rundt halvparten av menn over 50 kjenner det i kortere eller lengre perioder. Det viktigste å vite er dette: erektil dysfunksjon er svært ofte et tidlig varsel om sykdom i blodårene, og en time hos legen er derfor like mye en hjertesjekk som en samtale om sexlivet.

Hva er ereksjonsproblemer?

En ereksjon er en blodkarhendelse. Seksuell stimulering får nervene i bekkenet til å frigjøre signalstoffet nitrogenoksid. Musklene i veggene til penisarteriene slapper av, blodet strømmer inn i svamplegemene, og trykket klemmer av de små venene som normalt drenerer blodet ut igjen. Nerver, blodårer, hormoner og hodet må altså spille sammen. Svikter ett av leddene, merkes det.

Fagbegrepet er erektil dysfunksjon. I dagligtale sier mange impotens eller at potensen er blitt dårligere. Det brukes om vedvarende problemer med å få eller holde ereksjon i minst tre måneder. En og annen kveld der det ikke fungerer, er ikke erektil dysfunksjon – det er normal variasjon, og den er større etter en lang arbeidsdag, etter alkohol og i perioder med lite søvn.

Ereksjonsproblemer viser seg på flere måter: ereksjonen kommer ikke i det hele tatt, den kommer men blir ikke stiv nok, eller den forsvinner underveis. Mange merker også at morgenereksjoner blir sjeldnere. Nettopp det siste er verdt å legge merke til, for det sier noe om årsaken.

Ereksjonsproblemer er ofte det første tegnet på hjerte- og karsykdom

Dette er den viktigste opplysningen i hele artikkelen, og den er lite kjent.

Arteriene i penis har en indre diameter på omtrent 1–2 millimeter. Kransarteriene i hjertet er tre til fire ganger så vide, og halspulsårene enda videre. Åreforkalkning – oppbygging av plakk i årveggen – rammer hele karsystemet samtidig, men konsekvensen merkes først der marginen er minst. Derfor gir de samme forandringene ereksjonsproblemer flere år før de gir brystsmerter ved anstrengelse.

I studier av menn som senere fikk hjerteinfarkt eller angina, hadde en stor andel hatt ereksjonsproblemer i to til fem år før hjertesymptomene meldte seg. Erektil dysfunksjon regnes derfor i dag som en selvstendig risikomarkør for hjerte- og karsykdom, på linje med høyt blodtrykk og røyking.

Den praktiske konsekvensen er enkel: nye ereksjonsproblemer hos en mann over 40 er en grunn til å få målt blodtrykk, kolesterol, blodsukker og langtidsblodsukker. Ikke fordi ereksjonen er farlig, men fordi den forteller noe om årene. Mange menn som oppsøker lege for dette, går ut derfra med en oppdaget diabetes eller et blodtrykk som skulle vært behandlet for lenge siden. Det er tid vunnet.

Fysiske og psykiske årsaker

Grovt sett skilles det mellom fysiske og psykiske årsaker, men hos de fleste over 50 er det en kombinasjon. Et fysisk problem gir usikkerhet, usikkerheten gir prestasjonsangst, og angsten forverrer det fysiske. Sirkelen er en av grunnene til at problemet sjelden løser seg av seg selv.

Tegn på at årsaken er fysisk

• Problemet har kommet gradvis over måneder eller år.
• Det er der uansett situasjon og partner.
• Morgenereksjoner og spontane ereksjoner er blitt sjeldne eller borte.
• Du har samtidig høyt blodtrykk, diabetes, høyt kolesterol eller overvekt.

Tegn på at psykiske forhold spiller en hovedrolle

• Problemet startet brått, gjerne knyttet til en bestemt hendelse eller periode.
• Det varierer sterkt med situasjon – det fungerer alene, men ikke sammen med partner.
• Morgenereksjoner er intakte.
• Du er i en periode med stress, nedstemthet, konflikt i parforholdet eller stort arbeidspress.

Nedstemthet og depresjon er en hyppig og undervurdert årsak, og her er det verdt å vite at flere antidepressiva i seg selv kan gi ereksjonsproblemer. Da kan det være vanskelig å skille tilstanden fra behandlingen, og det er en samtale å ta med legen – ikke noe du skal løse ved å slutte på egen hånd.

Sykdommer som ofte ligger bak

• Diabetes type 2. Skader både de små blodårene og nervene. Ereksjonsproblemer er blant de vanligste komplikasjonene, og hos noen er det det første symptomet på udiagnostisert diabetes.
• Høyt blodtrykk og åreforkalkning. Stive, trange arterier gir dårligere innstrømning av blod.
• Lavt testosteronnivå. Sjeldnere årsak enn mange tror, men aktuelt hvis sexlysten også er borte. Måles med blodprøve om morgenen.
• Nevrologisk sykdom som multippel sklerose eller Parkinsons sykdom, og skader etter bekkenkirurgi, særlig prostatakirurgi og strålebehandling.
• Søvnapné. Gjentatte pustestopp gir oksygenfall, dårlig søvnkvalitet og over tid belastning på hjerte og kar. Snorking, pustestopp som partneren legger merke til, og uttalt tretthet på dagtid bør utredes.

Legemidler som kan gi ereksjonsproblemer som bivirkning

Dette er en vanlig og ofte oversett årsak. Aktuelle grupper er blant annet:

• enkelte blodtrykksmedisiner, særlig tiazider og eldre betablokkere
• flere antidepressiva, spesielt SSRI-preparater
• medisiner mot godartet prostataforstørrelse av typen 5-alfareduktasehemmere
• noen medisiner mot psykose, kvalme og halsbrann
• opioider ved langvarig bruk

Slutt aldri på egen hånd med en fast medisin. Ta det opp med legen din – ofte finnes det et alternativ i samme gruppe med mindre effekt på ereksjonen, eller dosen kan justeres.

Hva du selv kan gjøre

Tiltakene som hjelper på ereksjonen, er de samme som beskytter hjertet. Det er ikke en tilfeldighet – det er den samme mekanismen.

• Slutt å røyke. Røyking skader årveggen direkte og er en av de tydeligste enkeltårsakene. Mange merker forbedring i løpet av måneder.
• Beveg deg. Regelmessig kondisjonstrening, 30 minutter de fleste dager, bedrer funksjonen i blodårene. Rask gange holder.
• Reduser midjemålet. Fettvev rundt magen påvirker hormonbalansen og øker risikoen for diabetes.
• Se på alkoholforbruket. Alkohol demper nervesignalene akutt, og et høyt jevnt forbruk gir varig påvirkning på hormoner og nerver.
• Prioriter søvnen. Testosteron produseres i hovedsak om natten. Kronisk kort søvn merkes både på sexlyst og ereksjon.
• Ta stresset på alvor. Langvarig anspenthet gir høyt nivå av stresshormoner, som virker stikk motsatt av det ereksjonen krever – avspenning.

Mannen min har ereksjonsproblemer

Hvis du leser dette som partner, er du sannsynligvis mer bekymret for ham enn han tror, og han er sannsynligvis mer skamfull enn du tror. Det er den vanligste kombinasjonen.

Det første som er verdt å vite: dette handler nesten aldri om deg, og sjelden om tiltrekning. Det handler oftest om blodårer, medisiner, søvn eller stress. Mange menn tolker det motsatt og trekker seg unna nærhet i det hele tatt – ikke fordi de vil bort, men for å unngå situasjonen der det kan gå galt igjen. Avstanden som oppstår, blir da lett tolket som avvisning av begge parter.

Noen råd som pleier å fungere:

• Ta det opp utenfor soverommet, på et nøytralt tidspunkt, og uten at det kommer rett etter en gang det ikke gikk.
• Snakk om helsen hans, ikke om prestasjonen. «Jeg har lest at dette henger sammen med hjerte og blodårer, og jeg vil at du skal få sjekket blodtrykket» er lettere å ta imot enn et spørsmål om hva som er galt.
• Ikke gjør det til et tema hver gang. Press øker prestasjonsangsten, og prestasjonsangst er en selvstendig årsak.
• Ta gjerne kontakt med legen sammen. Mange menn utsetter timen i årevis alene, men går når de ikke skal gå alene.
• Husk at nærhet ikke er avhengig av ereksjon. Perioder uten samleie trenger ikke være perioder uten seksualliv.

Utredning: hva skjer hos legen?

Konsultasjonen er mer nøktern enn de fleste frykter. Fastlegen spør om når problemet startet, om det er der hele tiden, om morgenereksjoner, om sexlyst, om medisiner og om livsstil. Deretter måles blodtrykk, og det tas vanligvis blodprøver: blodsukker og HbA1c, kolesterol og blodfettstoffer, og ofte testosteron – den siste skal tas om morgenen, fordi nivået er høyest da. Legen undersøker gjerne også penis og pungen, og hos menn over 50 tas prostata med i vurderingen.

Målet med utredningen er todelt: å finne en behandlingsbar årsak, og å kartlegge risikoen for hjerte- og karsykdom.

Behandling – hva legen kan tilby

• Behandling av årsaken. Regulering av blodsukker og blodtrykk, bytte av et legemiddel som gir bivirkningen, behandling av søvnapné eller av en depresjon.
• PDE5-hemmere. Reseptpliktige tabletter som forsterker kroppens egen avspenningsmekanisme i penisarteriene. De virker bare sammen med seksuell stimulering. De skal ikke brukes samtidig med nitroglyserin og andre nitrater, og de kan ikke brukes ved enkelte hjertetilstander – derfor er legevurderingen nødvendig, og derfor er kjøp fra useriøse nettsteder en dårlig idé.
• Vakuumpumpe og i utvalgte tilfeller injeksjonsbehandling eller stikkpiller i urinrøret.
• Testosteronbehandling hvis blodprøver og symptomer viser reell mangel. Det er reseptpliktig medisin som følges opp med kontroller.
• Sexologisk rådgivning eller samtaleterapi, alene eller sammen med partner. Særlig aktuelt ved prestasjonsangst og der problemet startet brått. Mange fastleger kan henvise videre.

Når bør du kontakte lege?

• Ereksjonsproblemene har vart i mer enn to–tre måneder.
• Du er over 40 og problemet er nytt – da bør blodtrykk, blodsukker og kolesterol måles.
• Du har samtidig brystsmerter, tetthet i brystet eller uvanlig tung pust ved anstrengelse. Da haster det, og ved brystsmerter i hvile skal du ringe 113.
• Sexlysten er borte, du er unormalt trett, eller kroppsbehåringen avtar.
• Du bruker fast medisin og mistenker at det henger sammen.
• Ereksjonen er smertefull, penis bøyer seg tydelig, eller du kjenner en hard stripe i skaftet.
• En ereksjon varer mer enn fire timer. Det er en akutt tilstand – oppsøk legevakt straks.
• Du er nedstemt eller problemet går ut over parforholdet.

Kort oppsummert

Ereksjonsproblemer er vanlige, de øker med alderen, og de har som regel en årsak som kan gjøres noe med. Det viktigste er ikke ereksjonen i seg selv, men det den forteller: hos menn over 40 er erektil dysfunksjon ofte det første synlige tegnet på at blodårene er i ferd med å endre seg. Å bestille legetime er derfor det mest fornuftige du kan gjøre – for sexlivet, og for hjertet.