Blodsukker og blodsukkerverdier: normale verdier, lavt og høyt blodsukker

Blodsukker er mengden glukose i blodet, oppgitt i millimol per liter (mmol/l). Hos en frisk voksen ligger fastende blodsukker mellom 4,0 og 6,0 mmol/l, og to timer etter et måltid under 7,8 mmol/l. Langtidsblodsukkeret HbA1c oppgis i mmol/mol, og en verdi under 42 mmol/mol regnes som normal. Under finner du alle grenseverdiene, hva symptomene på lavt og høyt blodsukker er, og hva du gjør med et svar som ligger i grenseland.

Hva er blodsukker?

Glukose er kroppens viktigste energikilde. Den kommer fra karbohydratene i maten, og den lages i tillegg av leveren, som lagrer og frigjør glukose etter behov. Nivået i blodet holdes innenfor et ganske smalt område av to hormoner fra bukspyttkjertelen: insulin, som slipper glukosen inn i cellene og senker nivået, og glukagon, som frigjør glukose fra leveren og hever det.

Hos en person uten diabetes fungerer denne reguleringen så presist at blodsukkeret sjelden går under 3,5 eller over 8 mmol/l i løpet av et døgn, uansett hva som spises. Det er når reguleringen svikter at verdiene begynner å si noe om helsen.

Verdiene i denne artikkelen gjelder voksne. I svangerskap gjelder egne, strengere grenser, og hos barn vurderes tallene på en annen måte.

Blodsukkerverdier – normalt, prediabetes og diabetes

Det finnes fire målinger som brukes i praksis. De tre første måler glukose i blodet der og da, i mmol/l. Den fjerde, HbA1c, sier noe om nivået de siste to til tre månedene og oppgis i mmol/mol.

Fastende blodsukker

Måles etter minst åtte timer uten mat og drikke med kalorier, som regel om morgenen.

• Normalt: 4,0–6,0 mmol/l
• Prediabetes (nedsatt fastende glukose): 6,1–6,9 mmol/l
• Diabetes: 7,0 mmol/l eller høyere

Blodsukker to timer etter måltid

Måles enten to timer etter et vanlig måltid, eller mer standardisert to timer etter en glukosebelastning, der du drikker en oppløsning med 75 gram glukose på legekontoret.

• Normalt: under 7,8 mmol/l
• Prediabetes (nedsatt glukosetoleranse): 7,8–11,0 mmol/l
• Diabetes: 11,1 mmol/l eller høyere

Tilfeldig måling

En måling tatt når som helst på dagen, uavhengig av når du sist spiste.

• Vanlig område gjennom døgnet: omtrent 4–8 mmol/l
• Verdi som gir grunn til videre utredning: 11,1 mmol/l eller høyere
• 11,1 mmol/l eller høyere sammen med klassiske symptomer som tørste, store urinmengder og uventet vekttap regnes som diagnostisk for diabetes, uten at prøven må gjentas

HbA1c – langtidsblodsukker

HbA1c måler hvor stor andel av hemoglobinet i de røde blodcellene som har glukose bundet til seg. Fordi en rød blodcelle lever i rundt 120 dager, gjenspeiler verdien snittet de siste to til tre månedene. I Norge oppgis den i mmol/mol; den gamle prosentskalaen brukes fortsatt en del internasjonalt.

• Normalt: under 42 mmol/mol (under 6,0 %)
• Prediabetes – økt risiko: 42–47 mmol/mol (6,0–6,4 %)
• Diabetes: 48 mmol/mol eller høyere (6,5 % eller høyere)

HbA1c er i dag den primære prøven når diabetes skal påvises hos voksne. Den krever ikke faste og påvirkes lite av hva du spiste dagen før. Til gjengjeld blir den upålitelig ved tilstander som endrer levetiden til de røde blodcellene, blant annet ved blodmangel, kraftig blødning, nyresvikt og enkelte arvelige hemoglobinvarianter. Da brukes glukosemålinger i stedet.

Ett enkelt forhøyet svar er ikke en diagnose. Bortsett fra ved tilfeldig glukose over 11,1 mmol/l med tydelige symptomer skal en verdi over grensen bekreftes med en ny prøve på en annen dag.

Lavt blodsukker – symptomer

Lavt blodsukker, hypoglykemi, regnes fra verdier under 4,0 mmol/l. Det oppstår først og fremst hos personer som bruker insulin eller enkelte blodsukkersenkende legemidler, men kan også ses ved langvarig faste, etter mye alkohol og ved noen sjeldnere sykdommer.

Symptomene kommer i to bølger. Først reagerer kroppen med adrenalin:

• skjelving på hendene
• kaldsvette, ofte plutselig
• hjertebank
• blekhet
• plutselig, kraftig sultfølelse
• uro, irritabilitet eller kort lunte

Faller verdien videre, får hjernen for lite glukose, og symptomene endrer karakter:

• konsentrasjonsvansker og tregere tenkning
• tåkesyn eller dobbeltsyn
• snøvlete tale
• ustøhet, som kan minne om beruselse
• forvirring og endret atferd
• i alvorlige tilfeller kramper og bevisstløshet

Ved et kjent lavt blodsukker hos en person som bruker insulin er standardtiltaket rask tilførsel av glukose, for eksempel druesukker eller saft, etterfulgt av et vanlig måltid. Er personen bevisstløs eller ikke i stand til å svelge, skal det ikke gis noe i munnen – ring 113.

Noen kjenner de tidlige varselsignalene dårlig eller ikke i det hele tatt. Det er vanligere etter mange år med diabetes, og er alltid noe legen bør vite om.

Høyt blodsukker – symptomer

Høyt blodsukker, hyperglykemi, gir sjelden tydelige symptomer før verdien har ligget høyt en stund. Det er hovedgrunnen til at mange går lenge med udiagnostisert diabetes type 2. Når symptomene først kommer, er de gjerne disse:

• uvanlig tørste og munntørrhet
• store urinmengder og hyppige turer på toalettet, også om natten
• trøtthet og tunge dager uten annen forklaring
• vekttap uten at du har endret noe
• tåkesyn som kommer og går
• sår som gror langsomt, særlig på føttene
• gjentatte infeksjoner i hud, tannkjøtt eller urinveier
• kløe, ofte i underlivet

Tørsten og vannlatingen henger sammen: når blodsukkeret overstiger det nyrene klarer å ta opp igjen, skilles glukose ut i urinen og trekker med seg vann. Kroppen taper væske, og tørsten er svaret på det.

Svært høye verdier kombinert med kvalme, oppkast, magesmerter, tung og dyp pusting eller sløret bevissthet er en akutt situasjon. Da skal du ha hjelp med en gang.

Hva får blodsukkeret til å svinge?

Blodsukkeret er ikke et fast tall, men en kurve som beveger seg gjennom hele døgnet. Dette er de vanligste årsakene til at den beveger seg:

• Måltider. Mengden og typen karbohydrat i måltidet avgjør hvor raskt og hvor høyt kurven stiger. Et måltid som også inneholder protein og fett, tømmes langsommere fra magesekken enn et rent karbohydratmåltid.
• Fysisk aktivitet. Arbeidende muskler tar opp glukose, og effekten varer i mange timer etter økten. Svært hard trening kan derimot gi en midlertidig stigning, fordi stresshormoner frigjør glukose fra leveren.
• Søvn. Kort eller oppstykket søvn endrer hormonbalansen og gjør cellene mindre følsomme for insulin dagen etter.
• Stress. Kortisol og adrenalin frigjør glukose fra leveren. Ved langvarig belastning holder dette nivået oppe over tid.
• Alkohol. Leveren prioriterer nedbrytning av alkohol foran frigjøring av glukose. For personer som bruker insulin eller enkelte blodsukkersenkende legemidler betyr det risiko for lavt blodsukker, ofte flere timer etterpå og gjerne om natten.
• Sykdom. Infeksjoner, feber, skader og operasjoner hever blodsukkeret gjennom stressresponsen, selv om du spiser mindre enn vanlig.
• Legemidler. Kortison er den tydeligste, men også enkelte vanndrivende, antipsykotiske og hormonelle legemidler påvirker nivået. Sjekk aldri ut et legemiddel på egen hånd – ta det opp med legen.

Slik måler du blodsukkeret hjemme

Et vanlig blodsukkerapparat måler glukose i en dråpe kapillært blod fra fingertuppen. Slik får du et pålitelig svar:

• vask hendene i lunkent vann og tørk dem godt – rester av søtt på fingeren gir falskt høye tall
• bruk siden av fingertuppen, ikke det mest følsomme punktet midt på
• klem ikke fingeren hardt; vevsvæske blandet inn gir feil verdi
• kontroller at teststrimlene ikke er utgått
• noter tidspunkt og situasjon sammen med tallet – en verdi uten kontekst er lite verdt

Kontinuerlige sensorer på overarmen måler glukose i vevsvæsken i stedet for i blodet, og ligger derfor typisk noen minutter etter blodverdien. Det merkes særlig når blodsukkeret endrer seg raskt.

Hjemmemåling stiller ingen diagnose. Diabetes påvises på laboratorieprøve, ikke på apparatet ditt.

Hva gjør du med et svar i grenseland?

En HbA1c på 42–47 mmol/mol, et fastende blodsukker på 6,1–6,9 mmol/l eller en toltimersverdi mellom 7,8 og 11,0 mmol/l betyr prediabetes: forhøyet nivå, men ikke diabetes. Det er en risikomarkør, ikke en sykdom, og tilstanden er reversibel hos mange.

Dette er fornuftige neste skritt:

• Få prøven bekreftet. Enkeltmålinger varierer. Legen gjentar som regel prøven før noe konkluderes.
• Avtal en kontrollrutine. Ved prediabetes anbefales som hovedregel en ny måling omtrent hvert år.
• Se på hele risikobildet sammen med legen – blodtrykk, lipider, vekt, midjemål, røyking, familiehistorie og eventuelle legemidler du bruker.
• Regelmessig fysisk aktivitet er det enkelttiltaket med best dokumentasjon ved prediabetes, og det virker uavhengig av om du går ned i vekt.
• Kosthold er en sentral del av oppfølgingen, men skal legges opp konkret sammen med lege eller klinisk ernæringsfysiolog. Helsedirektoratets kostråd for befolkningen er utgangspunktet; individuell tilpasning hører hjemme hos fagpersonen.

Når bør du kontakte lege?

Ring 113 ved:

• bevisstløshet eller kramper hos en person med kjent diabetes
• forvirring, tung og dyp pusting, kvalme og oppkast sammen med kjent høyt blodsukker

Kontakt lege raskt hvis du har:

• uttalt tørste og store urinmengder som har kommet i løpet av dager til uker
• uforklarlig vekttap
• gjentatte episoder med lavt blodsukker
• et sår på foten som ikke gror

Bestill en vanlig time hvis du har fått et blodsukker- eller HbA1c-svar i grenseland, hvis du har diabetes i nær familie og aldri har målt verdiene dine, eller hvis du kjenner igjen flere av symptomene på høyt blodsukker uten å ha en forklaring på dem. En HbA1c er en enkel blodprøve som legen kan ta samme dag.

Kort oppsummert

• Fastende blodsukker: normalt 4,0–6,0 mmol/l, prediabetes 6,1–6,9, diabetes fra 7,0.
• To timer etter måltid eller glukosebelastning: normalt under 7,8 mmol/l, prediabetes 7,8–11,0, diabetes fra 11,1.
• HbA1c: normalt under 42 mmol/mol, prediabetes 42–47, diabetes fra 48.
• Lavt blodsukker er verdier under 4,0 mmol/l og gir skjelving, kaldsvette, hjertebank og sult, deretter forvirring og ustøhet.
• Høyt blodsukker gir tørste, store urinmengder, trøtthet, tåkesyn, sår som gror langsomt og gjentatte infeksjoner – men ofte først etter lang tid.
• Måltider, aktivitet, søvn, stress, alkohol, sykdom og enkelte legemidler flytter verdiene i løpet av døgnet.
• Ett forhøyet svar er ikke en diagnose. Prøven skal bekreftes på en annen dag, og verdiene tolkes av lege.