Isjias: symptomer, årsaker og behandling

Isjias er smerte som stråler fra korsryggen, gjennom rumpa og videre ned i beinet. Det er en av de vanligste grunnene til at voksne oppsøker fastlegen med ryggplager, og for de aller fleste gir det seg i løpet av noen uker. Samtidig er dette et område der det er verdt å kjenne de få faresignalene som krever hjelp med én gang.

Hva er isjias?

Isjias er ikke en diagnose i seg selv. Det er et symptom – smerte som følger isjiasnerven fordi nerven eller en av nerverøttene den kommer fra er irritert eller klemt. I journalen står det derfor sjelden bare «isjias», men gjerne radikulopati, med angivelse av hvilket nivå i ryggen som er involvert.

Skillet betyr noe: isjias forteller hvor det gjør vondt, ikke hvorfor. To personer med samme utstråling kan ha helt ulike årsaker, og behandlingen retter seg mot årsaken.

Hvor går isjiasnerven?

Isjiasnerven er kroppens tykkeste nerve. Den dannes av nerverøtter fra nederste del av korsryggen og øverste del av korsbeinet, går ut gjennom bekkenet, passerer under eller gjennom den dype setemuskulaturen og fortsetter nedover baksiden av låret. Ovenfor kneet deler den seg i greiner til legg, ankel og fot.

Denne strekningen forklarer smertemønsteret. Blir nerven presset et sted i ryggen, kjennes det gjerne hele veien langs nervens bane – ikke bare der problemet faktisk sitter. Derfor blir mange overrasket over at ryggen kan være årsaken når det er leggen som verker.

Symptomer på isjias

• Smerte som stråler fra korsryggen ned i rumpa, baksiden av låret og videre ned i leggen – nesten alltid i bare ett bein
• Smerten beskrives ofte som skjærende, brennende eller elektrisk, i motsetning til den mer dumpe verkingen ved vanlige ryggplager
• Nummenhet, prikking eller maurkryping i deler av beinet eller foten
• Nedsatt kraft, for eksempel at foten føles klumsete eller at det er tungt å gå på tå eller hæl
• Forverring ved hoste, nysing, pressing eller når du sitter lenge
• Ofte lettere når du går rolig eller ligger med bøyde knær

Et typisk trekk er at smerten i beinet er kraftigere enn smerten i selve ryggen. Jo lenger ned utstrålingen går, jo mer taler det for at en nerverot er involvert.

Isjias-smerter i rumpa – derfor er det ofte verst der

Svært mange kjenner det verst i rumpa, ikke i ryggen der problemet som regel starter. Nerven passerer et trangt parti i bekkenet omgitt av kraftig muskulatur; setemuskulaturen strammer seg når nerven er irritert, og spenningen gir smerte i seg selv; og hjernen plasserer smerte fra en nerverot upresist, slik at signalet oppleves diffust i hele området nerveroten dekker – for de nederste røttene nettopp setet og baksiden av låret.

Resultatet er en dyp, verkende smerte i den ene rumpeballen, ofte verst når du sitter, kjører bil eller ligger på siden. Mange kjenner også et ømt punkt midt i setet.

Vondt nederst i ryggen og i rumpa uten utstråling

Har du vondt nederst i ryggen og i rumpa, men ingenting nedenfor kneet, er det ofte ikke isjias i egentlig forstand, men vanlige korsryggsmerter med lokal utstråling fra ledd, muskulatur eller iliosakralleddet i bekkenet. Prognosen er god, og bevegelse og gradvis normal aktivitet er førstevalget.

Falsk isjias – når problemet sitter i setemuskelen

Falsk isjias er den vanlige betegnelsen på piriformis-syndrom. Piriformis er en liten, dyptliggende muskel fra korsbeinet til hofteleddet. Isjiasnerven passerer rett under muskelen, hos noen tvers gjennom den, og blir muskelen stram eller overbelastet, kan den irritere nerven.

Symptombildet ligner, men skiller seg på flere punkter:

• Utgangspunktet. Ved falsk isjias sitter det vonde punktet i selve setet, og ryggen er ofte helt fin. Ved ekte isjias er det gjerne stivhet i korsryggen også.
• Utstrålingen. Falsk isjias gir smerte i setet og baksiden av låret, men sjelden helt ned i foten og sjelden nummenhet i et avgrenset hudområde.
• Kraft og reflekser. Nerverotspåvirkning kan gi svekket kraft og endrede reflekser. Det ser man vanligvis ikke ved piriformis-syndrom.
• Hva som provoserer. Falsk isjias blir verre av å sitte lenge på harde underlag og av å rotere hoften utover mot motstand.

Skillet betyr noe i praksis. Er årsaken en stram setemuskel, er tøyning, avlastning og arbeid med hoftens muskulatur hovedsporet, og bildeundersøkelser av ryggen gir sjelden svar. Sitter problemet i en nerverot, er det ryggen som må vurderes, og det er den som eventuelt kan bli aktuell å operere. Verdt å vite: piriformis-syndrom er omdiskutert i fagmiljøene. Det finnes ingen sikker enkelttest, og diagnosen stilles når andre årsaker er utelukket.

Årsaker og risikofaktorer

• Skiveprolaps. Den vanligste årsaken, særlig mellom 30 og 50 år. Den geléaktige kjernen i en mellomvirvelskive buler ut og legger press på en nerverot. I tillegg til trykket bidrar en lokal irritasjon rundt nerven til smerten.
• Spinal stenose. Trangere plass i ryggkanalen, oftest etter fylte 60. Typisk er smerte og tunge bein etter noen minutters gange, som gir seg når du bøyer deg framover eller setter deg.
• Degenerative forandringer. Aldersforandringer i skiver og småledd, av og til med artrose i fasettleddene, kan gjøre åpningen der nerveroten går ut trangere – det samme kan en glidning mellom to virvler (spondylolistese).
• Graviditet. Endret holdning og økt bevegelighet i bekkenet gir mange isjiaslignende plager, som regel forbigående.
• Sjeldne årsaker. Svulst, infeksjon eller blødning ved ryggkanalen – uvanlig, men grunnen til at vedvarende plager bør vurderes av lege.

Risikoen øker med alder, tungt fysisk arbeid med løft og vridninger, langvarig stillesitting, røyking, overvekt og tidligere ryggplager.

Hvordan stilles diagnosen

Diagnosen bygger på sykehistorien og en klinisk undersøkelse. Legen spør hvor smerten går, hva som gjør den verre og bedre, og om det er endringer i følelse, kraft eller vannlating – og undersøker kraft, reflekser og hudfølelse for å finne hvilken nerverot som er involvert.

Isjias-test: Lasègues test

Den mest kjente testen kalles Lasègues test eller strakt beinløft. Du ligger på ryggen, og legen løfter det strake beinet ditt sakte opp mens kneet holdes rett, slik at nerven strekkes gradvis.

Testen er positiv når løftet utløser den kjente utstrålende smerten i beinet, typisk mellom 30 og 70 graders løftehøyde. Bare stramhet på baksiden av låret teller ikke – det har de fleste. Legen kan i tillegg bøye ankelen opp, noe som strammer nerven ytterligere.

En variant kalles krysset Lasègue: løftes det friske beinet og du kjenner smerte ned i det vonde, taler det sterkt for at en nerverot er klemt. Testen er nyttig, men ikke ufeilbarlig.

Bildeundersøkelser

MR gir det beste bildet av skiver og nerverøtter, men brukes ikke rutinemessig: aldersforandringer og til og med prolapser er vanlige funn hos folk helt uten symptomer. MR blir aktuelt ved faresignaler, ved økende kraftsvikt, eller når plagene har vart i seks til åtte uker og operasjon vurderes.

Behandling av isjias

Hovedbudskapet er beroligende: rundt tre av fire blir vesentlig bedre i løpet av seks til tolv uker uten operasjon. Behandlingen går i hovedsak ut på å holde smerten på et nivå der du klarer å være i bevegelse mens kroppen ordner opp.

Bevegelse framfor sengeleie

Fullstendig ro i sengen ble tidligere anbefalt, og er nå frarådet. De som holder seg mest mulig i vanlig aktivitet, kommer raskere tilbake enn de som legger seg. Korte hvilestunder i en avlastende stilling er greit, men målet er å være oppe i løpet av dagen.

Betennelsesdempende og smertestillende legemidler

Ved isjias brukes ofte betennelsesdempende legemidler av typen NSAID, i tillegg til eller i stedet for paracetamol. Dette er legemidler, og både lege og apotek kan veilede om hva som passer for deg.

Effekten ved isjias spesielt er beskjeden i studiene – bedre enn ingenting for mange, men ikke noe som fjerner smerten. NSAID passer heller ikke for alle: de kan gi plager fra magen og påvirke nyrer og blodtrykk, og skal brukes med forsiktighet ved hjerte- og karsykdom, ved samtidig bruk av blodfortynnende og hos eldre. Bruk lavest mulig dose kortest mulig tid, og spør legen dersom du bruker faste medisiner fra før.

Ved sterke nervesmerter kan legen vurdere andre legemidler. Dokumentasjonen for disse ved isjias er svak, og bivirkningene en del, så de brukes med omhu. Kortisoninjeksjon nær nerveroten kan gi lindring i noen uker hos utvalgte, men endrer trolig ikke det langsiktige forløpet.

Fysioterapi og manuellterapi

En fysioterapeut eller manuellterapeut kan vurdere hvilke bevegelser som avlaster nerven hos akkurat deg, og sette opp et program du gjør selv. Du trenger ikke henvisning for å gå til fysioterapeut i Norge. Se øvelser ved isjias for et konkret opplegg.

Når er operasjon aktuelt?

Operasjon – oftest mikrokirurgisk fjerning av prolapsvevet som trykker på nerveroten – vurderes ved uttalt eller økende lammelse, ved akutte faresignaler, eller når kraftige smerter holder seg etter seks til tolv uker. Studiene viser raskere smertelindring det første året, mens forskjellen mellom operert og ikke-operert er liten etter ett til to år. Uten faresignaler haster det altså sjelden, men det er heller ingen grunn til å vente i det uendelige med sterke smerter.

Kjerringråd mot isjias – hva har noe for seg?

Rundt en så vanlig plage finnes det mange gamle råd. Noen har rimelig støtte, andre er ren tradisjon:

• Varme. Varmepute eller varmt bad gjør spent muskulatur mer avslappet og oppleves lindrende av mange. Dokumentasjonen er beskjeden, men risikoen er liten. Ikke sov med varmepute på huden.
• Kulde. Noen foretrekker kuldepakning de første dagene. Sammenligningene mellom varme og kulde er få og lite konklusive, så bruk det som kjennes best for deg.
• Stillinger som avlaster. Å ligge på ryggen med puter under knærne, eller på siden med en pute mellom knærne, senker strekket på nerven. Godt forankret i hvordan nerven faktisk belastes, og blant de mest praktiske rådene som finnes.
• Hvile eller bevegelse? Kort hvile ved verste smertetopp, ellers bevegelse. Sengeleie utover et par dager forlenger forløpet.
• Massasje. Kan gi kortvarig lindring av muskelspenninger. Det påvirker ikke nerveroten, men noen får lettere for å holde seg i gang.
• Akupunktur. Studiene spriker, og effekten er usikker.
• Omslag og gamle husråd. Dokumentasjonen er tynn til fraværende. Et varmt omslag gjør sjelden skade, men det er tradisjon, ikke behandling, og bør ikke erstatte en legevurdering hvis plagene holder seg.

Når du bør kontakte lege

Noen symptomer skal vurderes akutt, samme dag, på legevakt eller sykehus. Det gjelder mistanke om cauda equina-syndrom, der nervebunten nederst i ryggmargskanalen kommer i klem:

• Nedsatt eller manglende følelse i skrittet – det som kalles ridebukseanestesi: nummenhet rundt endetarmsåpningen, kjønnsorganene og innsiden av lårene
• Problemer med vannlating – du klarer ikke å late vannet, kjenner ikke at blæren er full, eller lekker urin
• Manglende kontroll over avføringen
• Kraftig eller raskt økende lammelse i beinet, for eksempel at foten faller ned når du går, eller svekkelse i begge bein

Dette er sjeldent, men det haster: rask avlastning av nerven er avgjørende for å unngå varig skade. Vent ikke til neste dag.

Bestill vanlig time hos fastlegen ved isjiassmerter som varer mer enn fire til seks uker uten bedring, smerter som blir gradvis verre, isjias etter et fall, eller utstrålende smerter sammen med feber, uforklarlig vekttap eller tidligere kreftsykdom – og om smertene hindrer søvn og vanlige gjøremål.

Kort oppsummering

Isjias er et symptom, ikke en diagnose: en nerverot eller isjiasnerven selv er irritert eller klemt, oftest av skiveprolaps eller trangere plass i ryggen. Smerten stråler fra korsryggen gjennom rumpa og ned i beinet, og kjennes hos mange verst i setet. Sitter problemet i den dype setemuskelen, kalles det falsk isjias. De fleste blir bra i løpet av noen uker med bevegelse, avlastende stillinger og smertelindring i samråd med lege. Manglende følelse i skrittet, problemer med vannlating eller avføring og kraftig lammelse i beinet skal alltid vurderes akutt.