Hælspore og plantar fasciitt: symptomer, årsaker og behandling

De fleste som får vite at de har hælspore, tror at det er den lille beinutveksten på røntgenbildet som gjør vondt. Som regel er det ikke det. Smerten under hælen kommer nesten alltid fra plantar fasciitt – irritasjon i den kraftige seneplaten under foten, der den fester seg til hælbeinet. Forskjellen er ikke akademisk. Den avgjør hva behandlingen skal gå ut på, og den forklarer hvorfor det sjelden hjelper å jage selve sporen.

Hva er hælspore?

En hælspore er en liten forkalkning – en beinutvekst – som dannes på undersiden eller baksiden av hælbeinet, der sener og bindevev fester seg. Den vokser fram langsomt over år som svar på drag og belastning i festet, og den kan sees som en spiss eller en knøl på et vanlig røntgenbilde.

Det avgjørende poenget er dette: hælsporen er som regel ikke årsaken til smerten. Beinutvekster på hælen finnes hos svært mange voksne som aldri har hatt vondt i foten i sitt liv, og de oppdages ofte tilfeldig når foten røntgenfotograferes av en helt annen grunn. Samtidig har mange med kraftige hælsmerter ingen spore i det hele tatt. Sporen og smerten opptrer altså ofte sammen, men den ene forårsaker ikke den andre. Begge deler er tegn på at festet har vært utsatt for mye belastning over tid.

Ordet «hælspore» har likevel bitt seg fast i dagligtalen, og det er der folk søker. Derfor er det verdt å si tydelig: når noen sier at de har hælspore, mener de nesten alltid at de har vondt under hælen – og den tilstanden heter plantar fasciitt.

Plantarfascien – fotens buestreng

Plantarfascien er en bred, seig plate av bindevev som går fra hælbeinet og fram til grunnleddene i tærne. Den ligger like under huden og fettputen i fotsålen, og den er langt stivere enn en muskel.

Jobben dens er å holde fotbuen oppe og å lagre og gi tilbake energi når du går. Når du setter hælen i bakken, strekkes fascien litt og tar imot kraften. Når du ruller over og skyver fra på tærne, strammes den ytterligere – tærne bøyes opp, festene nærmer seg hverandre, og fotbuen stivner til en fjærende spak. Uten den ville foten ha klappet sammen for hvert skritt.

Prisen for denne konstruksjonen er at overgangen mellom sene og knokkel ved hælen tar imot mye drag. Når belastningen over tid blir større enn vevets evne til å bygge seg om, oppstår små forandringer i selve vevet: fibrene blir mer uordnet, plata blir tykkere ved festet, og området blir ømt. Til tross for navnet er dette sjelden en klassisk betennelse med varme og rødhet – det er en overbelastningsforandring i vevet. Det samme mønsteret ser vi i andre sener, og du kan lese mer om hvordan sener oppfører seg i artikkelen om sener i kroppen. Vil du ha oversikten over hvordan foten er bygget opp, finner du den i artikkelen om sener i foten.

Symptomer

Symptombildet er så karakteristisk at erfarne behandlere ofte kjenner det igjen på beskrivelsen alene:

• Vondt på de første skrittene om morgenen. Det klassiske tegnet. Smerten er skarp eller stikkende under hælen når du setter foten i gulvet etter å ha ligget i ro.
• Samme mønster etter stillesitting. Etter en times møte eller en biltur gjør de første skrittene vondt igjen.
• Bedre når foten er varmet opp. Etter noen minutters gange gir det seg ofte betydelig.
• Verre igjen utover dagen. Etter mange timer på beina, særlig på hardt underlag, kommer plagene tilbake – nå mer verkende enn stikkende.
• Ømhet på ett bestemt punkt. Trykker du på innsiden av hælens underside, finner du som regel et lite område som er tydelig ømt.
• Vondt når tærne bøyes opp. Å strekke tærne mot leggen strammer fascien og gir gjenkjennelig smerte.

Smerten sitter under hælen, ikke bak den. Vondt på baksiden av hælen, der akillessenen fester seg, er en annen tilstand og behandles delvis annerledes. Nummenhet, prikking eller utstrålende smerte hører heller ikke med i bildet, og bør vurderes særskilt.

Årsaker og risikofaktorer

Plantar fasciitt oppstår nesten alltid som et misforhold mellom belastning og restitusjon. Disse forholdene øker risikoen:

• Stående arbeid på hardt underlag. Butikk, kjøkken, industri, helsevesen og frisørfaget peker seg ut.
• Rask økning i belastning. Ny treningsform, mange flere skritt enn vanlig, en lang ferie med asfalt og trapper, eller en periode med raskere gange.
• Stram leggmuskulatur og stram akillessene. Kommer du ikke ut i vanlig bevegelighet i ankelen, øker draget i fotsålen for hvert skritt.
• Fotstilling. Både uttalt plattfot og svært høy fotbue kan endre hvordan kreftene fordeler seg. Sammenhengen er reell, men svakere enn mange tror – de fleste med flate føtter får aldri plager.
• Økt kroppsvekt. Mer vekt gir mer drag i festet ved hvert steg.
• Fottøy uten støtte. Helt flate sko, slitte joggesko og mye barbeint gange på harde gulv er en gjenganger i sykehistorien.
• Alder. Vanligst mellom 40 og 60 år. Fettputen under hælen blir tynnere med årene og demper mindre.

Ofte finner man ingen enkelt utløsende årsak. Da er det som regel summen av flere av punktene over.

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen stilles klinisk – altså på sykehistorien og undersøkelsen. Fastlegen eller fysioterapeuten spør om morgensmerten, kjenner etter ømhet ved fascieinnfestingen, tester bevegeligheten i ankelen og ser på gangmønster og fottøy. Er bildet typisk, trengs det ingenting mer.

Røntgen endrer sjelden noe. Bildet kan vise en hælspore, men som beskrevet over sier funnet lite om hvor smerten kommer fra, og det påvirker ikke behandlingen. Ultralyd kan vise at plantarfascien er fortykket ved festet, og brukes noen ganger når bildet er uklart eller plagene har vart lenge. Bildediagnostikk er først og fremst aktuelt for å utelukke noe annet – for eksempel et tretthetsbrudd i hælbeinet, en nerveavklemming, en revmatisk tilstand eller, sjelden, en akutt ruptur i fascien.

Får du beskjed om at røntgenbildet viser hælspore, er det derfor rimelig å spørre: endrer dette funnet noe ved planen min? Som regel er svaret nei.

Hvor lang tid tar det?

Dette fortjener ærlighet, for det er her mange blir motløse. Plantar fasciitt går som regel over, men det tar tid – ofte seks til tolv måneder, av og til lenger. Bedringen kommer sjelden jevnt. Det er typisk å ha to gode uker og så en dårlig dag etter en lang handletur.

Det gode er at de aller fleste blir bra uten operasjon, og at det som virker best, i stor grad er noe du gjør selv over tid. Det dårlige er at ingen enkeltbehandling gir rask effekt, og at tålmodighet er en større del av kuren enn folk liker å høre.

Behandling

Justering av belastning

Det første og viktigste grepet er å ta ned toppene uten å bli passiv. Full hvile hjelper ikke – vevet trenger belastning for å bygge seg om – men de aktivitetene som gir mest vondt de neste 24 timene, bør reduseres en periode. Bytt ut løping med sykling, ellipsemaskin eller vann i noen uker. Del opp lange perioder med ståing. Bruk sko innendørs hvis gulvene er harde.

Tøying

Tøying av selve plantarfascien og av leggmuskulaturen er blant de best dokumenterte tiltakene, og effekten er tydeligst på morgensmerten. Det tar noen uker før du merker det.

Styrketrening

Langsomme tåhevinger med tung belastning har god dokumentasjon ved plantar fasciitt, på linje med tilsvarende opplegg for andre seneplager. Poenget er ikke å bli sterk i leggen, men å gi vevet et gradvis økende og kontrollert drag som det kan tilpasse seg.

Fottøy og innleggssåler

En sko med god hælkappe, litt dempning og en moderat hælhevning avlaster festet. Ferdiglagde innleggssåler med buestøtte hjelper mange, og forskningen viser ingen klar fordel av spesialtilpassede såler framfor ferdige for de fleste. Individuelt tilpassede såler er mest aktuelt ved uttalt feilstilling. Effekten av såler kommer raskt hvis den kommer – merker du ingenting etter fire til seks uker, er det neppe veien.

Nattskinne

En skinne som holder ankelen i nøytral stilling gjennom natten hindrer at fascien strammer seg i sovestilling, og kan gjøre de første skrittene om morgenen betydelig lettere. Mange synes den er ubehagelig å sove med. Den er mest aktuell ved uttalt morgensmerte, og som regel i en avgrenset periode på noen måneder.

Trykkbølgebehandling

Trykkbølgebehandling gis av fysioterapeut eller manuellterapeut, vanligvis tre til fem ganger med en ukes mellomrom. Dokumentasjonen er moderat, men positiv – det er den behandlingen som oftest vurderes når tre til seks måneder med tøying, styrke og fottøytiltak ikke har vært nok. Behandlingen dekkes vanligvis ikke av det offentlige og koster en del.

Injeksjon og henvisning videre

Kortisoninjeksjon kan gi rask smertelindring i noen uker, men effekten er kortvarig, og gjentatte injeksjoner er forbundet med risiko for at fascien svekkes eller ryker, og for at fettputen under hælen tynnes. Det er derfor et tiltak man er tilbakeholden med og som brukes sparsomt, ikke som førstevalg.

Andre injeksjonsformer, som blodplaterikt plasma, brukes noen steder, men dokumentasjonen er sprikende og ikke god nok til å anbefale det rutinemessig. Det er ærlig å si at fagmiljøene er uenige her.

Operasjon er sjelden. Den er først aktuell etter minst ett års systematisk behandling uten framgang, og resultatene er mer usikre enn ved mange andre fotinngrep. Å fjerne selve hælsporen er i seg selv ikke målet, nettopp fordi den sjelden er problemet.

Øvelsesprogram

Gjør øvelse 1 hver morgen før du setter foten i gulvet, og bygg resten inn i dagen. Regn med minst tre måneder før du vurderer effekten.

1. Tøying av plantarfascien. Sitt med den vonde foten over motsatt kne. Ta tak rundt tærne og trekk dem rolig opp mot leggen til du kjenner strekk under fotsålen. Kjenn med tommelen at fascien er stram. Hold i 10 sekunder, gjenta 10 ganger. Tre ganger daglig – den viktigste er den du gjør sittende på sengekanten før første skritt.
2. Leggtøying mot vegg, rett kne. Stå med hendene mot veggen, det vonde beinet bakerst, hælen i gulvet og tærne rett fram. Skyv hoften rolig framover. Hold 30 sekunder, tre ganger.
3. Leggtøying mot vegg, bøyd kne. Samme stilling, men bøy det bakerste kneet litt mens hælen blir i gulvet. Nå tøyes den dype leggmuskelen. Hold 30 sekunder, tre ganger.
4. Langsomme tåhevinger på trappetrinn. Stå med fremre del av foten på et trinn og hælen fritt. Legg et sammenrullet håndkle under tærne slik at de bøyes litt opp – det setter fascien på strekk. Hev deg langsomt opp på tå på tre sekunder, hold to sekunder øverst, senk på tre sekunder. Start med to serier à 12 på begge beina samtidig. Når det går lett, gå over til ett bein, og øk deretter motstanden med en ryggsekk med bøker mens du senker repetisjonene mot åtte. Annenhver dag.
5. Rulling av fotsålen. Rull fotsålen fram og tilbake over en ball eller en kald flaske i ett til to minutter, med lett trykk. Gir kortvarig lindring, særlig på slutten av dagen. Erstatter ikke øvelse 1 og 4.
6. Aktivering av fotens småmuskler. Sitt med foten flatt i gulvet. Trekk grunnleddene rolig mot hælen slik at fotbuen løftes litt, uten å krølle tærne eller løfte hælen. Hold 5 sekunder, gjenta 10 ganger. Kan også gjøres stående etter hvert.

Litt ubehag under og rett etter øvelsene er greit, så lenge det gir seg til vanlig nivå innen et døgn. Blir foten tydelig verre dagen etter, har du tatt for hardt i – gå ned i belastning, ikke bort fra programmet.

Når du bør kontakte lege

De fleste kan starte på egen hånd med belastningsjustering, fottøy og øvelser. Ta kontakt med fastlegen hvis:

• plagene har vart mer enn seks til åtte uker uten bedring til tross for øvelser og fornuftig fottøy
• smerten hindrer deg i å gjøre jobben din eller å bevege deg som du pleier
• du har nummenhet, prikking eller utstråling ned i foten eller tærne
• hælen er hoven, varm og rød, eller du har feber
• du har hatt vondt i flere ledd, morgenstivhet i mer enn en time, eller andre tegn på en betennelsesaktig leddsykdom
• du kjenner en plutselig, kraftig smerte under foten under aktivitet, gjerne med et smell – det kan være en akutt ruptur i plantarfascien og bør vurderes raskt
• smerten er verst i hvile og om natten, eller har kommet uten sammenheng med aktivitet
• du har diabetes eller nedsatt følsomhet i føttene, og bør uansett ha føttene vurdert av helsepersonell

Fastlegen kan undersøke foten, utelukke andre årsaker og skrive henvisning ved behov. Fysioterapeut og manuellterapeut kan oppsøkes direkte uten henvisning, og behandling hos fysioterapeut med driftsavtale omfattes av frikortordningen.

Kort oppsummering

Hælspore er en beinutvekst på hælbeinet som svært ofte finnes hos folk uten smerter, og som sjelden er årsaken til plagene. Det som gjør vondt, er nesten alltid plantar fasciitt – en overbelastningsforandring der fotens store seneplate fester seg til hælbeinet. Kjennetegnet er skarp smerte på de første skrittene om morgenen og etter stillesitting, bedring ved oppvarming og forverring sist på dagen. Diagnosen stilles klinisk, og røntgen endrer sjelden noe. Behandlingen er å ta ned belastningstoppene, tøye fotsåle og legg, trene langsomme tåhevinger, bruke fottøy med støtte og gi det tid. Trykkbølgebehandling, nattskinne og i sjeldne tilfeller injeksjon eller operasjon kommer først når det grunnleggende er prøvd. Forløpet måles i måneder, ikke uker – men de aller fleste blir bra.