Influensa: symptomer, inkubasjonstid og hvor lenge den varer

Influensa kommer brått. Mange kjenner seg noenlunde i form om formiddagen og er sengeliggende samme kveld. Det første som melder seg er feber, frysninger og verk i kroppen – ikke snue. Inkubasjonstiden er ett til fire døgn, selve sykdomsforløpet varer typisk fem til sju dager, og du er smittsom fra døgnet før symptomene og i omtrent fem til sju dager etter at de startet. Trettheten kan henge igjen i to til tre uker etter at feberen er borte.

Forskjellen på forkjølelse og influensa

Dette er spørsmålet de fleste sitter med. Forskjellen ligger ikke først og fremst i hvilke symptomer du har, men i hvor fort de kom og hvilket symptom som kom først.

En forkjølelse bygger seg opp over dager. Den begynner i halsen eller nesen med kiling og nysing, og blir gradvis verre fram til dag tre eller fire. Du er slapp, men stort sett oppegående.

Influensa kommer på timer. Mange kan si nokså presist når det snudde: det begynte med frysninger, feberen steg raskt, og så kom verken i muskler og ledd og en hodepine som sitter bak øynene. Snue og hoste kommer gjerne etterpå, ikke først. Og i motsetning til en forkjølelse gjør influensa de fleste voksne sengeliggende de første dagene.

• Starten: forkjølelse over ett til to døgn – influensa i løpet av noen timer.
• Første symptom: forkjølelse begynner i nesen og halsen – influensa begynner med feber og frysninger.
• Feber: forkjølelse gir ofte ingen eller lett feber – influensa gir gjerne 38,5–40 grader i tre til fire døgn.
• Kroppsverk: lite ved forkjølelse – uttalt verk i muskler og ledd ved influensa, ofte også i ryggen og beina.
• Allmenntilstand: ved forkjølelse klarer de fleste en arbeidsdag – ved influensa gjør de færreste det de første dagene.
• Etterpå: forkjølelse etterlater gjerne en hoste – influensa etterlater gjerne tretthet.

Snue og tett nese finnes ved begge deler, og en mild influensa kan ligne en kraftig forkjølelse. Men rekkefølgen og tempoet skiller nesten alltid. Forkjølelsesforløpet er beskrevet i detalj i artikkelen om forkjølelse: symptomer, stadier og forløp.

Symptomer på influensa

Influensa er en virusinfeksjon i luftveiene, men merkes i hele kroppen. De vanligste symptomene er:

• rask feberstigning, ofte med frysninger og skjelvinger
• verk i muskler og ledd
• hodepine, gjerne bak øynene
• uttalt slapphet og tunghet i kroppen
• tørrhoste, som ofte blir kraftigere utover i forløpet
• sår hals, snue eller tett nese, som regel litt senere i forløpet
• svette når feberen faller

Kvalme og løs mage forekommer, særlig hos barn, men er ikke typisk hos voksne. Det som kalles «omgangssyke» er en annen sykdom med andre virus.

Hos eldre kan bildet være mindre tydelig. Feberen kan være lav eller fraværende, og det som merkes er i stedet forvirring, ustøhet, fall eller at man plutselig ikke klarer det man klarte i går. Det bør tas like alvorlig.

Inkubasjonstid ved influensa: ett til fire døgn

Inkubasjonstiden – tiden fra du blir smittet til du kjenner de første symptomene – er ett til fire døgn, oftest omkring to. Det er en av grunnene til at influensa sprer seg raskt gjennom en husstand, en arbeidsplass eller et sykehjem.

Du rekker å være smittsom omtrent et døgn før du selv aner at du er blitt syk. Derfor lar smitte seg sjelden spore tilbake til én bestemt hendelse.

Hvor lenge varer influensa?

Et vanlig forløp hos en ellers frisk voksen ser slik ut:

• Dag 1: frysninger, rask feberstigning, verk i kroppen, hodepine. Du blir dårlig i løpet av få timer.
• Dag 2–3: verst. Høy feber, kraftig kroppsverk, lite overskudd. Tørrhosten begynner.
• Dag 4–5: feberen faller, ofte med kraftig svette. Kroppsverken slipper, hosten og snuen tar over.
• Dag 6–7: de fleste er feberfrie og merkbart bedre, men langt fra i vanlig form.
• Uke 2–3: hoste og tretthet henger igjen, og overskuddet kommer gradvis tilbake.

Selve sykdommen varer altså typisk fem til sju dager, men regn med to til tre uker før du er helt i vanlig gjenge – lenger hvis du er kommet opp i årene. En feber som kommer tilbake etter et døgn eller to uten feber, hører derimot ikke til det normale forløpet og bør vurderes av lege.

Hvor lenge er man smittsom med influensa?

Smitteperioden starter omtrent ett døgn før de første symptomene og varer i rundt fem til sju dager etter at de begynte. Smittsomheten er høyest de første to til tre dagene, altså mens feberen er på topp.

Barn skiller ut virus lenger enn voksne, ofte i opptil ti dager, og det samme gjelder personer med nedsatt immunforsvar. En praktisk hovedregel for friske voksne: så lenge du har feber, smitter du, og du bør holde deg hjemme til du har vært feberfri et helt døgn uten febernedsettende medisin.

Viruset spres med dråper i luften og med hendene, via dørhåndtak, brytere og håndklær. Håndvask, hoste i albuekroken og lufting er de tiltakene som betyr noe. Prinsippene er de samme som ved forkjølelse, og er beskrevet nærmere i artikkelen om hvor lenge en forkjølelse smitter og varer.

Hvorfor trettheten kan henge igjen i uker

Feberen er borte, hosten er nesten borte, og likevel er en handletur nok til å tømme dagen. Det er et vanlig etterforløp, og det betyr sjelden at noe er galt.

Under en influensa går kroppen gjennom en kraftig betennelsesreaksjon med høy feber over flere døgn. Det koster energi og tapper muskulaturen, og de fleste ligger stille mens det står på. Etterpå skal slimhinnene i luftveiene leges, muskulaturen komme seg og døgnrytmen finne tilbake. Det tar tid – tiden er ikke et tegn på at infeksjonen fortsetter.

Et typisk forløp er to til tre uker med redusert overskudd, hos noen lenger, særlig hos eldre. Gå gradvis tilbake i vanlig aktivitet. Varer trettheten mer enn fire til seks uker, bør den vurderes av lege.

Influensa A og influensa B

Influensavirus deles inn i typer. To av dem gir sykdom hos mennesker i noe omfang:

• Influensa A gir de største epidemiene. Den deles inn i undertyper, blant annet H1N1 og H3N2, og finnes også hos dyr og fugler. Type A endrer seg raskt fra sesong til sesong, og derfor gir tidligere gjennomgått sykdom begrenset beskyttelse mot neste vinter.
• Influensa B finnes i praksis bare hos mennesker og endrer seg saktere. Den kommer ofte senere i sesongen og utgjør gjerne en mindre andel av tilfellene. Barn og unge rammes relativt oftere av B.

Symptomene er i praksis de samme, og du kan ikke kjenne forskjell på A og B ut fra hvordan du har det. Forskjellen har betydning for smittevern og overvåkning, ikke for hva du selv gjør hjemme. En test hos lege kan skille dem, men er som regel bare aktuell hvis svaret får følger for behandlingen.

Hvem har høyere risiko for et alvorlig forløp?

De aller fleste blir bra av seg selv. Enkelte grupper har likevel høyere risiko for komplikasjoner, særlig lungebetennelse og forverring av sykdom de har fra før:

• voksne fra 65 år og oppover
• personer med kronisk lungesykdom, blant annet kols og astma
• personer med hjerte- og karsykdom
• personer med diabetes
• personer med kronisk nyre- eller leversykdom
• personer med nedsatt immunforsvar på grunn av sykdom eller behandling
• gravide i andre og tredje trimester
• personer med kraftig overvekt
• beboere på sykehjem

Hører du til en av disse gruppene, bør terskelen for å kontakte lege være lav – og den bør være lav tidlig i forløpet, ikke etter en uke.

Hva du selv kan gjøre – og hva legen kan tilby

Influensa skyldes virus, og antibiotika virker ikke mot virus. Antibiotika er bare aktuelt ved en bakteriell komplikasjon i tillegg, for eksempel lungebetennelse, og det er legens vurdering.

Det du selv kan gjøre er enkelt: hold sengen mens feberen står på, la være å presse deg tilbake på jobb for tidlig, og gå gradvis opp i aktivitet etterpå. Reseptfrie febernedsettende og smertestillende legemidler kan gjøre døgnet lettere; spør på apoteket hvis du bruker andre legemidler fast. For enkelte i risikogruppene kan legen vurdere antivirale legemidler – de må settes inn tidlig i forløpet, og det er legens vurdering.

Det finnes også en influensavaksine. Den tilbys årlig før sesongen og anbefales av helsemyndighetene til definerte risikogrupper. Spørsmål om vaksinen hører hjemme hos fastlegen eller på apoteket.

Når bør du kontakte lege?

Ta kontakt med lege, eller legevakt utenom åpningstiden, hvis:

• du får pustevansker, tungpust i hvile eller smerter i brystet
• feberen varer mer enn fire døgn, eller kommer tilbake etter at du har vært feberfri
• du blir tydelig dårligere etter noen dager med bedring
• du blir forvirret, uklar eller vanskelig å vekke
• du er gravid, eller har en kronisk sykdom som kols, hjertesykdom eller diabetes og kjenner deg tydelig dårligere enn du pleier
• et lite barn er slapt, drikker dårlig eller puster tungt

Ved akutt tungpust, brystsmerter eller nedsatt bevissthet skal du ringe 113. Ellers gjelder samme hovedregel som alltid når man er kommet opp i årene: ring heller én gang for mye enn én gang for lite.

Kort oppsummert

• Influensa kommer på timer og begynner med feber, frysninger og kroppsverk. Forkjølelse bygger seg opp over dager og begynner i nese og hals.
• Inkubasjonstiden er ett til fire døgn, oftest omkring to.
• Sykdommen varer typisk fem til sju dager, med de verste dagene tidlig i forløpet.
• Du smitter fra døgnet før symptomene og i rundt fem til sju dager etter – mest mens feberen er på topp.
• Tretthet i to til tre uker etterpå er vanlig og skyldes at kroppen kommer seg, ikke at infeksjonen fortsetter.
• Influensa A og B gir samme symptomer; forskjellen har betydning for smittevern, ikke for hva du gjør hjemme.
• Er du over 65 eller har kronisk sykdom, bør terskelen for å kontakte lege være lav – og lav tidlig i forløpet.