Bihulebetennelse: når er det ikke lenger bare en forkjølelse?

Bihulebetennelse er som regel en forkjølelse som ikke ga seg. Her er tegnene på at det har utviklet seg til noe mer, hvor lenge det varer, hvorfor det sjelden smitter i seg selv, og hva som faktisk hjelper.
Estimert lesetid: 9 min
Bihulebetennelse: når er det ikke lenger bare en forkjølelse?

Bihulebetennelse begynner nesten alltid som en vanlig forkjølelse. Når slimhinnen i nesen hovner opp, blokkeres de trange åpningene som drenerer bihulene, og sekretet blir stående. De aller fleste tilfellene skyldes virus og gir seg av seg selv i løpet av to til tre uker. Det som skiller bihulebetennelse fra en forkjølelse, er tiden og retningen: symptomene varer mer enn ti dager uten å bli bedre, eller de blir først bedre og så tydelig verre igjen.

Hvor bihulene ligger, og hva de gjør

Bihulene er fire par luftfylte hulrom i knoklene rundt nesen: kjevehulene under kinnbeina, pannehulene over øyenbrynene, silbeinshulene mellom øynene og kilebeinshulen lengst bak, midt inne i hodet. Alle står i forbindelse med nesehulen gjennom små åpninger – noen bare et par millimeter vide.

Innsiden er kledd med samme slimhinne som nesen. Den lager et tynt lag slim som fanger opp støv, og små flimmerhår frakter slimet ut mot nesen. Systemet fungerer så lenge åpningene er frie – og det er der problemet oppstår.

Fra forkjølelse til bihulebetennelse: slik skjer det

Et forkjølelsesvirus setter seg i slimhinnen i nesen, som svarer med å hovne opp og lage mer sekret. Hevelsen rammer også slimhinnen rundt de små åpningene. Når en åpning på noen få millimeter hovner igjen, stopper dreneringen: slimet blir stående, og flimmerhårene klarer ikke lenger å frakte det ut. Det er dette som gir det typiske trykket i ansiktet.

I de fleste tilfellene er det fortsatt viruset som driver betennelsen, og slimhinnen roer seg ned når infeksjonen er over. Hos en liten andel – anslagsvis én til to av hundre forkjølelser – får bakterier fra nese og svelg gode vekstvilkår i det stillestående sekretet. Da oppstår en bakteriell bihulebetennelse på toppen av den virale, og det er den formen som av og til trenger antibiotika.

Når er det ikke lenger bare en forkjølelse?

Det finnes tre ganske konkrete holdepunkter:

  • Varigheten. Symptomene har vart i mer enn ti dager uten tegn til bedring. En vanlig forkjølelse topper seg dag tre til fem og avtar deretter.
  • Forverring etter bedring. Du var på bedringens vei etter fem–seks dager, og så kom feber, ansiktssmerter eller tykt sekret tilbake med full styrke. Dette kalles et dobbeltforverret forløp og er det tydeligste enkelttegnet på at det har utviklet seg til noe mer.
  • Karakteren på plagene. Forkjølelse gir diffus tetthet og rennende nese. Bihulebetennelse gir et lokalisert trykk i et bestemt område i ansiktet, ofte bare på én side, som blir merkbart verre når du bøyer deg forover.

Er du usikker på hvor du er i et vanlig forløp, finnes en gjennomgang i artikkelen om forkjølelse: symptomer, stadier og forløp.

Symptomer på bihulebetennelse

Noen trekk går igjen:

  • Trykk eller smerte i ansiktet – over kinnet, i pannen, bak eller mellom øynene. Den forverres når du bøyer deg forover, løfter noe tungt eller legger deg ned.
  • Tett nese, ofte mest på den siden det gjør vondt, og tykt sekret som gjerne renner bakover i svelget.
  • Nedsatt luktesans og dermed dårligere smaksopplevelse.
  • Hodepine som gjerne er verst om morgenen, fordi sekretet har samlet seg gjennom natten.
  • Verk i tennene i overkjeven, siden tannrøttene der ligger tett inntil kjevehulen.
  • Hoste om natten, moderat feber og tretthet.

Én utbredt misforståelse fortjener å ryddes av veien: fargen på sekretet sier ingenting om det er virus eller bakterier. Gult og grønt sekret er helt normalt sent i en vanlig forkjølelse.

Bihulebetennelse uten tett nese

Mange kjenner igjen trykket, hodepinen og verket i kinnet – men nesen er åpen, og da tenker de fleste at det må være noe annet. Det kan det være, men ikke nødvendigvis.

Hevelsen som blokkerer en bihule sitter i selve åpningen, ikke i hele nesehulen. Er åpningen til én kjevehule tett mens resten av nesen er fri, får du trykket uten å være snørrete. Det samme gjelder de dypereliggende hulrommene: betennelse i silbeinshulene eller kilebeinshulen merkes som smerte bak øynene eller dypt inne i hodet, og sekretet renner bakover i svelget i stedet for ut av nesen. En betent tannrot i overkjeven kan gi det samme, uten at nesen er involvert.

Samtidig gir spenningshodepine, migrene, tannproblemer og kjeveleddsplager ofte de samme plagene, og blir feiltolket som bihuleplager i årevis. Det taler for bihulene hvis smerten er ensidig, forverres når du bøyer deg forover, kom etter en forkjølelse og følges av nedsatt luktesans. Det taler mot hvis smerten kommer i anfall, opptrer uavhengig av forkjølelser, eller har vart i måneder uten at noe annet skjer.

Hvor lenge varer bihulebetennelse?

Det avhenger av hvilken form det er:

  • Viral bihulebetennelse: de fleste er vesentlig bedre innen sju til ti dager og helt bra i løpet av to til tre uker.
  • Bakteriell bihulebetennelse: lengre forløp, gjerne ti til fjorten dager fra symptomene tok seg opp igjen. Opptil fire uker regnes fortsatt som akutt.
  • Subakutt: fire til tolv uker. Kronisk: mer enn tolv uker sammenhengende.

Nedsatt luktesans og en følelse av tetthet kan henge igjen et par uker etter at betennelsen er over, mens slimhinnen leges. Det betyr ikke at infeksjonen fortsetter.

Er bihulebetennelse smittsomt?

Betennelsen i seg selv smitter ikke. Det du eventuelt kan gi videre, er viruset som satte det hele i gang – og da smitter det som en vanlig forkjølelse, verken mer eller mindre. Den som blir smittet, får som regel en forkjølelse og ikke bihulebetennelse, for det avhenger av hvordan hans eller hennes egen slimhinne reagerer.

En bakteriell bihulebetennelse regnes ikke som smittsom i praksis. Bakteriene er de samme som mange friske allerede har i nese og svelg. Om smitteperioden ved det utløsende viruset kan du lese mer i artikkelen om hvor lenge en forkjølelse smitter og varer.

Hva du selv kan gjøre

Målet er å få slimhinnen til å hovne ned og sekretet til å komme ut.

  • Skyll nesen med saltvann. Nesekanne eller saltvannsspray flere ganger daglig løser opp seigt sekret og skyller det ut. Dette er tiltaket med best dokumentasjon, og det kan brukes så lenge du vil.
  • Damp. En lang, varm dusj eller damp fra en bolle gjør sekretet tynnere og letter dreneringen.
  • Hev hodeenden av sengen. Sover du med overkroppen litt høyt, renner sekretet lettere ut gjennom natten, og morgenhodepinen blir mindre.
  • Reseptfrie smertestillende demper trykk og hodepine.
  • Avsvellende nesespray kan brukes når nesen er helt tett, men ikke mer enn tre til fem dager sammenhengende – ved lengre bruk hovner slimhinnen opp igjen så snart virkningen slipper.
  • Unngå tobakksrøyk og svært tørr inneluft, som begge irriterer slimhinnen ytterligere, og snyt deg forsiktig – én neseborg om gangen.

Behandling – og når antibiotika faktisk er aktuelt

Fordi de aller fleste tilfellene er virale, går behandlingen som hovedregel ut på å dempe symptomene og la forløpet gå sin gang. Antibiotika virker ikke mot virus, og ved ukomplisert bihulebetennelse er gevinsten liten selv når bakterier er involvert. Legen vurderer likevel antibiotika når bildet peker tydelig mot en bakteriell betennelse, typisk hvis:

  • symptomene har vart i mer enn ti dager uten noen bedring
  • forløpet er dobbeltforverret – bedring først, tydelig forverring etterpå
  • du har høy feber sammen med kraftige, ensidige ansiktssmerter og tykt sekret i tre–fire dager
  • du har en kronisk sykdom eller bruker legemidler som gir infeksjoner et annet forløp
  • det er tegn til at betennelsen sprer seg utenfor bihulen, som hevelse rundt øyet

Ved langvarige plager kan legen i tillegg forskrive nesespray med lokalt virkende kortison. CT brukes sjelden ved en førstegangs akutt bihulebetennelse, men er aktuelt ved gjentatte eller langvarige forløp.

Kronisk bihulebetennelse

Kronisk bihulebetennelse er symptomer i mer enn tolv uker sammenhengende. Bildet er mindre dramatisk enn ved et akutt anfall, men til gjengjeld konstant: vedvarende tetthet, tykt sekret bakover i svelget, dumpt trykk i ansiktet og – veldig typisk – nedsatt luktesans. Feber er uvanlig.

Årsaken er som regel ikke en infeksjon som nekter å gi seg, men noe som hindrer bihulene i å drenere normalt: nesepolypper, skjev neseskillevegg, ubehandlet allergi, astma, langvarig eksponering for tobakksrøyk eller irriterende stoffer i arbeidsmiljøet, eller en betent tannrot i overkjeven.

Utredningen skjer hos øre-nese-hals-lege, med undersøkelse av nesehulen gjennom et tynt endoskop og ofte CT. Behandlingen er langsiktig: fast saltvannsskylling, nesespray med kortison, behandling av en eventuell allergi, og i utvalgte tilfeller kikkhullskirurgi som utvider de trange åpningene.

Be om henvisning til øre-nese-hals-lege hvis:

  • plagene har vart i mer enn tolv uker
  • du har fire eller flere episoder i året
  • luktesansen ikke kommer tilbake etter at alt annet er borte
  • symptomene hele tiden sitter på samme side, eller det kommer blodig sekret uten annen forklaring

Når bør du kontakte lege?

De fleste bihulebetennelser trenger ingen legetime. Ta kontakt hvis:

  • symptomene har vart i mer enn ti dager uten bedring
  • du blir tydelig verre etter først å ha blitt bedre
  • du har kraftige ansiktssmerter eller hodepine som ikke lar seg dempe
  • du har høy feber over flere døgn, eller hyppige gjentatte episoder

Kontakt lege umiddelbart, eller legevakt utenom åpningstid, ved hevelse, rødhet eller smerte rundt øyet, dobbeltsyn eller nedsatt syn, stiv nakke, forvirring eller uttalt slapphet. Det er sjeldne, men alvorlige tegn på at betennelsen har spredt seg utenfor bihulen.

Kort oppsummert

  • Bihulebetennelse er som regel en forkjølelse der hevelsen har blokkert bihulenes små avløpsåpninger.
  • Det er ikke lenger bare en forkjølelse når symptomene varer mer enn ti dager uten bedring, eller når du blir klart verre etter å ha vært bedre.
  • Trykk i ansiktet som forverres når du bøyer deg forover, er det mest typiske enkelttegnet – og det kan opptre uten tett nese.
  • Viral form varer to til tre uker, bakteriell noe lengre. Over tolv uker regnes som kronisk.
  • Selve betennelsen smitter ikke. Viruset som utløste den, smitter som en vanlig forkjølelse.
  • Saltvannsskylling, damp, hevet hodeende og reseptfrie smertestillende hjelper mest på egen hånd. Antibiotika er aktuelt ved langvarig eller dobbeltforverret forløp – ikke ut fra fargen på sekretet.