Overgangsalderen beskriver perioden rundt kvinners siste menstruasjon. En tid der mange opplever uberegnelige hete- og svettetokter, tretthet og humørsvingninger. Produksjonen av kjønnshormonet østrogen faller, og en ny livsfase begynner.
I dag ser vi det som en naturlig forandring, men i gamle dager ble overgangsalderen møtt med mistro – sågar med frykt. For hva var disse mystiske svettetoktene for noe? Og hvorfor stoppet de månedlige blødningene?
I Aristoteles’ antikke Hellas, var ikke menopause et begrep som eksisterte. Men i den berømte filosofens skrifter, noterte han seg at det ”skjedde noe” med kvinner fra 40-årsalderen… en forandring. Hvorvidt det betydde at kvinner snakket åpent om svettetokter på Athens gater, er eventuelt bare gjetning, for det finnes bare noen få nedtegnelser fra så langt tilbake i tid. Fortsetter vi opp gjennom historien - til middelalderen, blir sporet enda kaldere.
Sykdom, fattigdom og krig gjorde livet uforutsigelig. Mange kvinner ble ikke gamle nok til å oppleve overgangsalderens uberegnelige hete- og svettetokter, og de som gjorde det, var diskrete når de søkte hjelp hos områdets ”kloke koner”. De var helbredere, med stor kunnskap om planter – et faktum som gjorde dem utsatte hver gang heksefrykten økte. Så det var god grunn til å gå stille i dørene.
Beveger vi oss videre til 1800-tallet, skjer det store samfunnsmessige forandringer. Kvinnens rolle får større betydning – i hvert fall i de øvre samfunnslag. Jobben hennes var å skape rolige rammer for familien i hjemmet, - et vern mot den moderne verden.
Hun skulle være blid, passiv og uselvisk: hjemmets engel. Men et slikt ideal var vanskelig å leve opp til, spesielt i overgangsalderen, hvor mange kvinner – også den gang – opplevde plagsomme hete- og svettetokter, tretthet og irritabilitet. Plutselig var det ikke noe klok kone i skogen lenger, som man kunne besøke for å få hjelp mot hetetoktene. Til gjengjeld begynte de mannlige legene å få øynene opp for de symptomene, som rammet middelaldrende kvinner. I 1821 navnga legen Charles Negrier fenomenet ”menopause”. Nå kunne de fine kvinnene gå til legen med sine hete- og svettetokter. Men hva var datidens behandling? Og var det noe hjelp i den?
I 1800-tallets samfunn var en kvinnes evne til å reprodusere, tett forbundet med kvinneligheten hennes. Derfor ble ikke overgangsalderen mottatt med åpne armer. Faktisk ble den sett på som direkte unaturlig, en farlig tilstand som gikk til angrep på kvinnens femininitet. For hvorfor stoppet de månedlige blødningene? Og hva gjorde det med kvinnenes "sarte sinn"? Denne tankegangen resulterte i at mange kvinner fikk konstatert hysteri, når de møtte opp og fortalte, at de slet med svettetokter i tide og utide, samt at de manglet energi. Hysteri kom fra det greske ordet ’hystera’, som betyder livmor. Det var tidens store kvinnelidelse, den ble brukt til å forklare alt fra rastløshet til overbegeistring. Adferd som avvek fra tidens kvinneideal. I dag er den diagnosen heldigvis gått i glemmeboken, og overgangsalderen ses på som en naturlig del av livet.
Hete- og svettetokter var spesielt utfordrende for kvinner i gamle dager, fordi tidens normer dikterte hva som var passende å kle seg i, på en helt annen måte enn i dag. Mens vi kan gå rundt i løstsittende tøy med luft til både hals, armer og ben, måtte fortidens kvinner klemme seg ned i korsetter og skjørter som nådde helt ned til anklene. Så det var nok mange som tenkte: ”Hvorfor får jeg svettetokter?” Og de hadde god grunn til å spørre. Vitenskapen hadde nemlig ikke et godt svar på, hvorfor kvinner fikk disse hete- og svettetoktene. Faktisk trodde mange leger på 1800-tallet, at overgangsalderen var en unaturlig tilstand, som krevde omfattende behandling. Hete- og svettetoktene var derfor noe man gjorde klokt i å skjule.
I dag blir overgangsalderen i stigende grad sett på og hyllet. En naturlig forandring… Heldigvis er overgangsalderen noe flere og flere kvinner snakker åpent om, når de uberegnelige hetetoktene kommer og svetten pipler frem, enten i strie strømmer eller som en lett perlende hinne over hele kroppen.
Vitenskapen har kommet langt siden Charles Negrier introduserte termen ”menopause”. Nå vet vi f.eks., hvorfor man får hete- og svettetokter. Det skyldes at produksjonen av østrogen, det kvinnelige kjønnshormonet, faller gjennom overgangsalderen, Noe som resulterer i at kroppen blir følsom overfor temperaturstigninger. Resultatet er ofte svettetokter om natten – på lik linje med svettetokter om dagen. Noen hete- og svettetokter varer lenge, andre er voldsomme men går raskere over.
Ring oss gjerne
Eller send en e-post til kundeservice@wellvita.no
Våre erfarne helsekostveiledere står klare til å hjelpe og gi deg råd hver dag i uken.
Alle hverdager
08.00-16.00
