Ingrediens
Rødkløver er en av de plantene de fleste kjenner igjen uten å tenke over det – den røde blomsterdusken i veikanten, på enga og langs jordekanten. Den er blant våre vanligste ville planter, den har vært dyrket i norsk landbruk i over 250 år, og både blomst og blad kan spises. Her kan du lese om plantens botanikk, historien bak den, hvordan du kjenner den igjen, hvordan du bruker den på kjøkkenet og i te, og hva du bør være oppmerksom på.
Slik kjenner du igjen rødkløver
Rødkløver (Trifolium pratense) er vanlig i hele Norge, helt opp til tregrensa. Den er flerårig, blir 20–60 centimeter høy og har litt hårete, opprette eller nedliggende stengler.
Kjennetegnene er lette å lære:
- Bladene er trekoblede – tre småblad på samme bladstilk – og har ofte et lyst, halvmåneformet merke på oversiden.
- Blomsterstanden er et rundt, tett hode med mange små rørformede blomster i rosarødt til purpur. Hodet sitter rett over et par blad, uten bar stilk mellom.
- Voksestedet er eng, beite, veikant, jordekant og grasbakke – alt fra strandnær mark til fjellnære lier.
- Blomstringen varer lenge, fra juni til langt ut i september, og planten blomstrer gjerne på nytt etter slått.
Den nærmeste forvekslingsarten er hvitkløver (Trifolium repens), som er lavere, krypende og har hvite blomsterhoder på lange, bare stilker. Alsikekløver ligger mellom de to, med rosahvite hoder og bar stilk under blomsten. Alle tre er ufarlige å forveksle på tur, men rødkløveren er den største og mest fyldige av dem.
Planten vokser vilt og finnes i flere variasjoner. En sjelden gang finner man «firkløver» – ikke fordi den er veldig uvanlig, men heller fordi de færreste leter nøye nok. Det som virkelig er sjeldent, men like fullt mulig, er å finne hvit rødkløver.
En av verdens eldste kulturplanter
Rødkløveren har sin opprinnelse i Vest-Asia, det nordvestlige Afrika og Europa og regnes som en av verdens eldste kulturplanter. Likevel har den satt overraskende få spor i folketroen. Der har den irske shamrocken tatt plassen – kløveren som symboliserer Irlands skytshelgen St. Patrick. Noen mener det dreier seg om hvitkløver, andre peker på gjøkesyre. Identiteten er faktisk fortsatt et mysterium.
Rødkløveren har også trekoblede blader, men har aldri fått noen tilsvarende plass i overtro og symbolikk. Til gjengjeld er den avbildet i utallige urtebøker fra middelalderen og framover, og den er i dag delstatsblomst i den amerikanske delstaten Vermont.
En verdsatt fôrplante
Til gjengjeld har den hatt en solid plass i landbruket. I Norge ble rødkløver kjent på 1700-tallet og ble tidlig tatt i bruk som fôr til storfe. Den er flerårig, samler nitrogen i jorda ved hjelp av knollbakterier på røttene og er derfor et fast innslag hos bønder som driver vekselbruk.
I nyere tid har rødkløveren dessuten utmerket seg som en populær bestøvningsblomst for insekter som villbier og sommerfugler. De trenger hverandre: insektene skal ha nektar og pollen, og rødkløveren skal bestøves for å kunne danne frø. Fordi blomsterrøret er dypt, er det særlig de langtungede humlene som kommer helt til bunns – og rødkløver i eng og veikant er derfor en av de enkleste måtene å gi humlene noe å leve av på.
Er rødkløver spiselig?
Ja. Rødkløver er spiselig, og det gjelder både blomsterhodene, de unge bladene og spirene. Planten har vært brukt i mat i Europa i århundrer, og den er en av de tryggeste og letteste plantene å begynne med hvis du vil prøve deg på vill mat – nettopp fordi den er lett å kjenne igjen og ikke har noen farlige dobbeltgjengere.
Blomstene er søte og smakfulle og kan plukkes som snacks når du går tur i naturen. Nektaren i både hvit- og rødkløver har vært ettertraktet blant barn, og rødkløveren var den mest populære, siden blomsterhodet er størst. Smaken er mild, litt honningaktig og med et snev av gress. Trekk de enkelte blomsterrørene ut av hodet, eller bruk hele hodet der det passer.
Bladene spises helst unge og friske, før blomstringen. De er litt seige og har en nøytral, grønn smak, og de er best finhakket i en salat eller blandet i en omelett eller suppe. Eldre blad blir trevlete og er greiest å tørke i stedet.
Slik kan du bruke rødkløver på kjøkkenet:
- I salat. Riv blomsterhodene fra hverandre og strø de fargede blomsterrørene over. De gir farge og et lite søtt innslag.
- Som spiselig pynt. Hele blomsterhoder på et kakefat, i en bolle med bær eller frosset inn i isbiter.
- I sirup og saft. Trekk blomsterhoder i sukkerlake, sil og bruk til lemonade eller over pannekaker.
- I brød og bakst. Tørkede, malte blomsterhoder har tradisjonelt vært brukt som mel-drøyer og gir en litt søt, nøtteaktig tone.
- I vinlegging. Blomstene har lange tradisjoner i hjemmelaget vin og mjød.
- I te. Den vanligste bruken – se avsnittet under.
Plukk gjerne blomstene i tørt vær midt på dagen, når de er nyutsprungne og har mest farge. Velg hoder uten brune kanter, rist ut eventuelle insekter og skyll dem raskt før bruk. Skal du tørke dem, legger du dem luftig i ett lag i skyggen til de er helt tørre, og oppbevarer dem i lufttett glass mørkt.
Slik lager du rødkløverte
Rødkløverte lages av blomsterhodene, ferske eller tørkede, og er en av de mildeste urtetene du kan lage selv. Smaken er svakt søt og gressaktig med en honningtone, og fargen blir lys gyllen til blekt rosa.
Slik gjør du:
- Bruk 2–3 friske blomsterhoder per kopp, eller 1–2 teskjeer tørkede blomster.
- Hell over vann som nettopp har kokt, omtrent 2,5 dl per kopp.
- La teen trekke under lokk i 5–10 minutter. Lokket holder på aromaen, som ellers forsvinner med dampen.
- Sil av og drikk den som den er, eller med en skje honning.
Rødkløverte er god alene, men tåler også selskap. Sitronmelisse gjør den friskere, tørket eple eller nype gir mer syre og farge, og et par mynteblad løfter den om sommeren. Avkjølt og servert over is med en sitronskive er den en fin sommerdrikk.
Ferske blomster gir en litt rundere og mer blomstrete smak, mens tørkede gir en mørkere og litt mer høyaktig tone. Tørkede blomster holder seg omtrent et år i lufttett glass.
Rødkløver i hagen
Rødkløver er enkel å ha i hagen. Frøene sås i mager, godt drenert jord fra mai til august, og planten trives best i full sol. Den trenger verken gjødsel eller mye stell – nitrogenet ordner den selv – og den passer godt i blomstereng, langs en gjerdekant eller som del av en grønngjødslingsblanding.
Vil du ha blomster å plukke, klipper du ned planten etter første blomstring. Da kommer den gjerne igjen med en ny runde blomsterhoder utover sensommeren.
Rødkløver i kosttilskudd
Middelalderens urtekyndige kokte gjerne plantene sine. I dag brukes ekstrakter i stedet. De ønskede stoffene trekkes ut av hele planten med vann og alkohol, og det konsentrerte uttrekket blandes deretter med andre ingredienser.
Rødkløverekstrakt inngår blant annet i Wellvitas Menoflora Plus.
Bivirkninger og forsiktighet ved rødkløver
Rødkløver er en vanlig plante i norsk natur, og blomstene har vært spist og brukt i te i generasjoner. Et konsentrert ekstrakt er likevel noe annet enn en kopp te eller noen blomsterhoder i salaten, og det er verdt å ta noen forholdsregler.
- Plukk unna trafikkerte veikanter, jordekanter som kan være sprøytet og områder der det går husdyr. Skyll blomstene før bruk.
- Hold deg til vanlige matmengder når du bruker planten i mat og te.
- Følg doseringen på pakningen hvis du bruker et kosttilskudd. Anbefalt daglig dose bør ikke overskrides.
- Bruker du legemidler fast, bør du snakke med legen din eller på apoteket før du begynner med et kosttilskudd med rødkløver.
- Er du gravid eller ammer, bør du la være å bruke kosttilskudd med rødkløver med mindre legen din sier noe annet.
- Kosttilskudd med planteekstrakter er ikke beregnet på barn.
- Er du under behandling eller går til kontroll hos lege, tar du med kosttilskuddene dine i oversikten på lik linje med legemidler.
- Får du en reaksjon du ikke kjenner igjen, slutter du å bruke tilskuddet og tar kontakt med lege.
Har du plager som varer ved, bør du kontakte legen din. Et kosttilskudd erstatter ikke en vurdering hos helsepersonell.
Kosttilskudd er ikke en erstatning for et variert kosthold og en sunn livsstil. Anbefalt daglig dose bør ikke overskrides.
