Uro i bena om natten: restless legs, årsaker og hva som hjelper

Uro i bena om natten er en av de vanligste grunnene til at folk ikke får sove. Det kribler, drar eller verker i leggene, og eneste måten å få det til å gi seg på er å bevege seg. Bak de fleste tilfellene ligger en nevrologisk tilstand: restless legs syndrome, på norsk urolige bein eller Willis-Ekboms sykdom. Den er godt beskrevet, ganske vanlig, og den kan utredes hos lege. Her er hva tilstanden er, hva som kan ligge bak — og hva som faktisk hjelper.

Hva er restless legs?

Restless legs syndrome er en nevrologisk tilstand, ikke en muskelsykdom og ikke et sirkulasjonsproblem. Det sentrale kjennetegnet er en sterk, vanskelig trang til å bevege beina, som regel sammen med en ubehagelig følelse dypt inne i leggene.

Folk beskriver følelsen ulikt: kribling, prikking, kravling under huden, elektriske støt, verking, dragning eller bare «en uro som ikke lar seg beskrive». Den sitter typisk i leggene, men kan gå ned i føttene eller opp i lårene, og hos noen også i armene. Det som er felles, er at ubehaget kommer i ro og forsvinner idet du beveger deg.

Tilstanden ble beskrevet av den engelske legen Thomas Willis på 1600-tallet og kartlagt systematisk av svensken Karl-Axel Ekbom på 1940-tallet. Derfor heter den også Willis-Ekboms sykdom.

De fire kriteriene legen bruker

Det finnes ingen blodprøve eller skanning som viser restless legs. Diagnosen stilles ut fra sykehistorien, og fire kriterier må være oppfylt samtidig:

1. Trang til å bevege beina. En trang som er vanskelig å motstå, som regel ledsaget av en ubehagelig følelse i beina.
2. Verre i ro. Ubehaget starter eller forverres når du sitter eller ligger stille — i sengen, i sofaen, på fly, på kino, i et langt møte.
3. Bedre ved bevegelse. Å strekke, gå eller riste på beina lindrer, i hvert fall så lenge bevegelsen varer.
4. Verre om kvelden og natten. Symptomene følger døgnrytmen og er kraftigst fra kveld til tidlig natt. Det er dette punktet som skiller restless legs fra de fleste andre årsaker til ubehag i beina.

I tillegg må legen ha vurdert at symptomene ikke skyldes noe annet — leggkramper, vanlig stillingsubehag, hovne bein, leddsmerter eller nervesmerter av annen grunn.

Hvor vanlig er det?

Anslagene varierer med hvor strengt kriteriene brukes, men rundt 5–10 prosent av voksne i Nord-Europa har symptomer på restless legs, og i størrelsesorden 2–3 prosent har klart plagsomme symptomer flere ganger i uken. Tilstanden er omtrent dobbelt så vanlig hos kvinner som hos menn, og forekomsten øker med alderen. Mange har hatt lette symptomer i årevis før de søker hjelp.

Primær og sekundær form

Restless legs deles i to hovedformer, og skillet har betydning for hva som kan gjøres.

Primær restless legs har ingen påvisbar bakenforliggende sykdom. Den starter ofte tidlig i livet, noen ganger allerede i tenårene eller 20-årene, utvikler seg langsomt, og går igjen i familier. Har du en forelder eller søsken med samme plager, er sjansen betydelig større for at du får det selv. Det er identifisert flere genvarianter som gir økt risiko.

Sekundær restless legs opptrer sammen med en annen tilstand og starter gjerne senere i livet og mer brått. De vanligste sammenhengene er:

• Lave jernlagre. Jernmangel er den best dokumenterte årsaken til sekundær restless legs. Sammenhengen antas å henge sammen med at hjernen bruker jern i signalstoffomsetningen i de områdene som styrer bevegelse. Merk at jernlagrene kan være for lave selv om blodprosenten er normal.
• Graviditet. Symptomene er vanlige i siste tredjedel av svangerskapet og forsvinner som regel av seg selv i løpet av ukene etter fødselen.
• Nyresvikt. Restless legs er utbredt hos personer med langtkommen nyresykdom, særlig hos dem som går i dialyse.
• Nervesykdom i beina. Polynevropati, blant annet ved diabetes, kan gi liknende plager og opptre samtidig.
• Enkelte legemidler. Noen typer kvalmestillende, antihistaminer og legemidler mot depresjon kan utløse eller forverre symptomene. Dette er noe legen kan vurdere — ikke noe du bør endre på egen hånd.

Restless legs under graviditet

Opptil hver femte gravide får symptomer på restless legs, oftest i tredje trimester og verst de siste ukene. Det handler både om endringer i jernlagre og folatstatus, hormonelle forandringer og selve belastningen på kroppen. For de aller fleste gir det seg spontant kort tid etter fødselen.

Har du plager i svangerskapet, ta det opp med jordmor eller lege. Vurdering av blodprøver og eventuell behandling skal skje der — mange av de tiltakene som brukes utenom svangerskap, er ikke aktuelle når man er gravid, og det gjelder også reseptfrie produkter. Det du trygt kan gjøre selv, er å holde en fast døgnrytme, bevege deg moderat på dagtid og unngå koffein sent på dagen.

Hvordan stilles diagnosen?

Fastlegen går gjennom de fire kriteriene, spør om når symptomene startet, hvordan de har utviklet seg, om noen i familien har det samme, og hvilke legemidler du bruker. Deretter tas det som regel blodprøver — blant annet ferritin, som viser hvor store jernlagrene i kroppen er, i tillegg til blodprosent, nyrefunksjon og stoffskifte. Ferritin er den prøven som oftest gir en forklaring, og grenseverdien legen bruker ved restless legs er høyere enn den som ellers regnes som lav.

Er bildet typisk, trengs ingen søvnregistrering. Er det uklart, eller mistenkes en nervesykdom eller søvnapné i tillegg, kan legen henvise videre til nevrolog eller søvnutredning.

Hva kan legen tilby?

Behandlingen retter seg først mot det som eventuelt ligger bak. Finner legen lave jernlagre, nyresykdom eller et legemiddel som bidrar, er det dette som håndteres først — og hos mange blir symptomene vesentlig bedre av det alene.

Ved plagsomme symptomer flere netter i uken finnes det reseptbelagte legemidler som brukes mot restless legs. De virker godt for mange, men de har bivirkninger og krever oppfølging over tid, blant annet fordi noen av dem kan gi forverring ved langvarig bruk. Valg, dose og varighet er en legevurdering, og de skal ikke brukes på slump ved milde plager.

Poenget er verdt å understreke: restless legs er en tilstand det finnes reell hjelp for. Mange går lenge med nattlige plager de tror de bare må leve med.

Hva du kan prøve selv

Ved milde og moderate plager er det en del som er verdt å teste ut. Det er ikke behandling, men det kan gjøre nettene lettere.

• Fast døgnrytme. Legg deg og stå opp til omtrent samme tid, også i helgene. Søvnmangel forverrer restless legs, og forverret restless legs gir søvnmangel — den sirkelen brytes lettest med faste tider.
• Moderat bevegelse hver dag. En rolig tur, sykling eller lett styrketrening ser ut til å dempe symptomene hos mange. Hard trening sent på kvelden gjør det derimot ofte verre.
• Tøy leggene før leggetid. Rolig uttøyning av legger, hasemuskler og fotsåler i noen minutter er enkelt og gratis.
• Kutt koffein fra ettermiddagen. Kaffe, te, cola og energidrikker. Prøv i to uker og se om det gir utslag. Alkohol og nikotin forverrer også for mange.
• Varmt eller kaldt. Et varmt bad eller en varm dusj før leggetid hjelper noen. Andre får bedre effekt av kaldt vann eller en kald klut på leggene. Prøv begge — det varierer fra person til person.
• Massasje av leggene. Enkelt å gjøre selv, og mange opplever at det blir lettere å ligge i ro den første halvtimen.
• Bryt lange stillesittende økter. Reis deg og gå litt på fly, kino og i lange møter. Sitteplass ved midtgangen er et lite triks som gjør stor forskjell.
• Ha noe å gjøre om natten. Blir du liggende våken, er det bedre å stå opp og gå litt enn å ligge og kjempe imot. Trangen gir seg når du beveger deg.

Urolig kropp om natten — er det alltid restless legs?

Ikke nødvendigvis. Flere ting kan gi uro i kroppen om natten, og de behandles ulikt:

• Leggkramper er plutselige, smertefulle sammentrekninger som varer sekunder til minutter. De vekker deg, i motsetning til restless legs, som gjør det vanskelig å sovne.
• Periodiske beinbevegelser i søvne er rykninger som kommer i serier mens du sover. Du merker dem sjelden selv — det er partneren som forteller om dem. Mange med restless legs har begge deler.
• Nervesmerter ved for eksempel diabetes gir brenning og nummenhet som ofte er der hele døgnet og ikke bedres av å gå.
• Indre uro og stress gir en rastløshet i hele kroppen som ikke er knyttet til beina spesielt, og som ikke lindres av bevegelse på samme måte.

Kjenner du deg ikke igjen i de fire kriteriene, er det verdt å beskrive plagene så konkret som mulig for legen: hvor det sitter, når det kommer, hva som gjør det bedre.

Når du bør kontakte lege

Ta kontakt med fastlegen din hvis:

• Uroen i beina gjør at du sover dårlig flere netter i uken
• Du er trøtt på dagtid, ukonsentrert eller nedstemt på grunn av nettene
• Symptomene har kommet raskt, eller forverret seg tydelig på kort tid
• Du er gravid og plages av urolige bein
• Du har nyresykdom, diabetes eller kjent lav blodprosent
• Du har begynt på et nytt legemiddel og fikk plagene omtrent samtidig
• Du kjenner nummenhet, kraftsvikt eller smerter som også er der på dagtid

Be spesielt om at jernlagrene blir vurdert. Det er den enkleste og vanligste forklaringen, og den finnes ikke uten at noen ser etter.

Kort oppsummert

Uro i bena om natten er som regel restless legs — en nevrologisk tilstand med fire tydelige kjennetegn: trang til å bevege beina, verre i ro, bedre ved bevegelse og verst om kvelden og natten. Den rammer 5–10 prosent av voksne, oftere kvinner, og kan opptre alene eller sammen med lave jernlagre, graviditet eller nyresykdom. Faste tider, moderat bevegelse, mindre koffein og varme eller kalde bad hjelper mange gjennom milde perioder. Er nettene ødelagte, hører tilstanden hjemme hos legen, som kan finne årsaken og har behandling å tilby. Les gjerne mer om årsaker til søvnproblemer i søvnbloggen vår.