Åreknuter: årsaker, symptomer og hva du selv kan gjøre

Åreknuter – varicer – er utvidede og snodde blodårer som oftest viser seg på leggene eller lårene. De er svært vanlige, de blir vanligere med alderen, og for de aller fleste er de ufarlige. Her er hva som skjer inne i venene, hvorfor det skjer, hvilke behandlinger som finnes, hva de koster i Norge, og når du bør ta kontakt med lege.

Hva er åreknuter?

Inne i venene i beina sitter det små klaffer som skal sørge for at blodet bare renner én vei: oppover mot hjertet. Når klaffene med tiden ikke lukker tett lenger, renner en del av blodet tilbake og hoper seg opp. Trykket øker, veneveggen gir etter, og venen utvider seg til den karakteristiske blå, buktende strengen under huden. Tilbakestrømningen kalles refluks.

Åreknuter sitter i det overfladiske venesystemet, altså i venene like under huden. Det meste av blodet fraktes av de dype venene inne i muskulaturen, og de er som regel upåvirket. Små, fine kar i hudoverflaten – edderkoppårer – er ikke det samme: de er tynnere enn en blyantstrek, gir sjelden plager og er først og fremst et kosmetisk spørsmål.

Hvorfor får man åreknuter?

Flere forhold spiller sammen. Noen kan du ikke gjøre noe med, andre kan du påvirke.

• Alder. Veneveggene og klaffene mister noe av spensten med årene. Det er en helt normal utvikling.
• Arv. Har foreldre eller besteforeldre hatt åreknuter, er sannsynligheten større for at du også får dem. Arv er den enkeltfaktoren som betyr mest.
• Kjønn og hormoner. Kvinner rammes oftere enn menn, blant annet på grunn av hormonelle endringer gjennom livet.
• Stående arbeid – eller mye stillesitting. Lange perioder i samme stilling gjør at leggmusklene ikke får hjulpet blodet oppover.
• Overvekt. Ekstra kilo gir høyere trykk i venene i beina.
• Svangerskap. Svært mange opplever at åreknuter dukker opp under graviditet.
• Tidligere blodpropp i de dype venene. Har du hatt en dyp venetrombose, kan klaffene i de dype venene være skadet, og trykket forplanter seg utover i de overfladiske venene.

Å forebygge åreknuter helt lar seg ikke gjøre – arv, alder og kjønn kan du ikke endre. Bevegelse, stabil vekt og kompresjon gjør derimot en reell forskjell for hvordan beina kjennes ut.

Symptomer på åreknuter

Mange oppdager åreknuter fordi de er synlige: blålige, buktende strenger på legger, knehaser eller lår. Men det finnes flere tegn:

• En følelse av tunge eller slitne bein, særlig utover kvelden
• Lett hevelse rundt ankler og føtter
• Kløe, sviing eller en sitrende følelse langs årene
• Nattlige kramper i leggmusklene, og rastløse bein om kvelden
• Tørr, kløende eller misfarget hud rundt åreknutene

Smertefulle åreknuter

Ikke alle åreknuter gjør vondt, men noen gjør det. Smerten beskrives gjerne som verkende, brennende eller dunkende. Plagene er verst i varmt vær, etter en lang dag på beina og etter lange perioder i ro, og de gir seg når du går en tur eller legger beina høyt. Er en åreknute plutselig hard, rød og svært øm, kan det være betennelse i den overfladiske venen (tromboflebitt) – ta kontakt med lege.

Er åreknuter farlig?

De aller fleste åreknuter er ufarlige, og mange lever hele livet med dem uten problemer. Over tid kan likevel vedvarende høyt trykk i venene gi kronisk venøs insuffisiens, og da kan det oppstå:

• Vedvarende hevelse rundt anklene
• Brunlig misfarging av huden nederst på leggen
• Tørt, kløende utslett (venøst eksem)
• Hard, stram hud like over ankelen
• Venøse leggsår – som regel på innsiden av ankelen, og ofte vanskelige å få til å gro

En åreknute som ligger rett under huden, kan dessuten i sjeldne tilfeller sprekke og blø kraftig. Skjer det: legg deg ned, løft beinet høyt, trykk hardt på stedet med en ren klut, og få hjelp av lege eller legevakt.

Åreknuter og blodpropp – hva er forskjellen?

Åreknuter sitter i de overfladiske venene like under huden. En dyp venetrombose – blodpropp – sitter i de dype venene inne i muskulaturen, og den er en akutt tilstand. Typiske tegn er at ett bein hovner opp i løpet av timer eller få dager, at leggen er varm, stram og øm, og at huden kan bli rød eller blålig. Dette skal vurderes samme dag, av fastlege eller legevakt. Får du samtidig tungpust, brystsmerter eller hoster blod, ring 113.

Åreknuter i seg selv gir ikke blodpropp i de dype venene, men de øker risikoen noe for betennelse i de overfladiske venene, og en slik betennelse kan i sjeldne tilfeller bre seg innover. Derfor er regelen enkel: nyoppstått hevelse i ett bein skal alltid sees av lege.

Åreknuter i svangerskapet

Åreknuter under graviditet er svært vanlig. Tre ting skjer samtidig: blodvolumet øker kraftig, hormonet progesteron gjør veneveggene mykere, og den voksende livmoren presser på venene i bekkenet. Til sammen gir det høyere trykk i venene i beina.

De fleste merker det i andre og tredje trimester, og mange får det tydeligere i andre svangerskap enn i første. Noen får også åreknuter i lyske- og skjedeområdet. Det er ubehagelig, men ikke farlig, og mange blir betydelig bedre av seg selv i løpet av de første tre til tolv månedene etter fødselen. Derfor venter man vanligvis med behandling til godt etter fødselen. I mellomtiden hjelper kompresjonsstrømper tilpasset gravide, hvile med beina høyt, daglig bevegelse og å ligge på venstre side når du sover.

Ta alltid kontakt med jordmor eller lege hvis ett bein hovner opp og blir varmt og ømt – i svangerskapet er terskelen lavere enn ellers.

Behandling av åreknuter

Før noe behandles, gjøres det som regel en ultralydundersøkelse (doppler) som viser hvilke vener som lekker. Det er den undersøkelsen som avgjør hvilken metode som er aktuell. Og et forbehold med én gang: ingen behandling gjør at nye åreknuter aldri kan oppstå. Behandlingen fjerner eller lukker de venene du har nå – etter noen år kan nye komme til.

Kompresjonsstrømper

Kompresjonsstrømper er nesten alltid første trinn. De er strammest ved ankelen og gradvis løsere oppover, og hjelper leggmusklene med å presse blodet oppover. De fjerner ikke åreknutene, men demper tyngdefølelse og hevelse, og de brukes også etter alle inngrep. Strømper i klasse I eller II fås på apotek eller hos bandasjist og bør måltas. Ta dem på om morgenen, før beina rekker å hovne.

Skleroterapi (sprøytebehandling)

Et stoff sprøytes inn i venen slik at veggene klistrer seg sammen og venen gror igjen. For litt større vener brukes stoffet som skum. Behandlingen gjøres poliklinisk uten narkose, tar 20–30 minutter og må ofte gjentas. Den brukes mest på mindre åreknuter og på edderkoppårer. Brunlige misfarginger og ømhet i noen uker etterpå er vanlig.

Laser og radiofrekvens

Dette er i dag den vanligste metoden ved lekkasje i de store stammevenene. Et tynt kateter føres inn i venen med ultralyd som veiviser, og varme fra laser eller radiofrekvens lukker venen innenfra. Det gjøres i lokalbedøvelse, tar under en time, og du går hjem samme dag. Metoden har i stor grad erstattet åpen kirurgi.

Operasjon

Ved klassisk operasjon fjernes stammevenen gjennom små snitt i lysken og ved kneet – kalt stripping – mens mindre åreknuter trekkes ut gjennom stikk i huden (flebektomi). Inngrepet gjøres i narkose eller spinalbedøvelse, brukes sjeldnere i dag, men er fortsatt aktuelt ved svært store vener. Regn med blåmerker, ømhet og et par uker med redusert aktivitet.

Kremer og hjemmebehandling

Ingen krem, olje eller massasje fjerner en åreknute. En vene som først er utvidet, blir ikke normal igjen av noe du smører på utsiden. Skal den bort, må den behandles av lege.

Hva koster det å fjerne åreknuter – og hva dekker det offentlige?

I Norge går skillet mellom behandling som er medisinsk begrunnet, og behandling som er kosmetisk.

Dette kan behandles i det offentlige. Har du en medisinsk indikasjon, kan fastlegen henvise deg til sykehus eller avtalespesialist, og du betaler vanlig egenandel opp til frikortgrensen. Medisinsk indikasjon er typisk venøst leggsår, hudforandringer som misfarging, eksem eller hard hud, blødning fra en åreknute, gjentatte overfladiske venebetennelser, eller uttalte plager som ikke blir bedre av kompresjonsstrømper.

Dette dekkes ikke. Er åreknutene først og fremst et utseendespørsmål, dekkes behandlingen ikke av det offentlige. Det samme gjelder edderkoppårer. Da må du til privat klinikk og betale selv.

Priser privat. Prisene varierer mye mellom klinikker og med hvor omfattende åreknutene er. Sprøytebehandling av edderkoppårer ligger ofte på noen tusen kroner per behandling, mens laser- eller radiofrekvensbehandling av ett bein gjerne koster fra rundt 15 000 kroner og oppover. Be om et skriftlig pristilbud som viser hva ultralyd, behandling, strømper og kontroll koster til sammen – og hvor mange behandlinger som er sannsynlig.

Start uansett hos fastlegen. Det er fastlegen som vurderer om det finnes en medisinsk indikasjon.

Hva du selv kan gjøre i hverdagen

• Hold beina i bevegelse. Når du bruker leggmusklene, hjelper du venepumpen. En daglig gåtur på 20–30 minutter, en svømmetur eller en sykkeltur er utmerket. Sitter eller står du mye, skift stilling ofte og gå noen skritt på tå innimellom.
• Legg beina opp. Høyere enn hjertet, 10–15 minutter et par ganger om dagen. Enkelt, gratis og noe av det mest effektive mot tyngdefølelsen.
• Bruk kompresjonsstrømper på de tunge dagene. Særlig ved lange vakter stående, lange reiser og varmt vær.
• Hold en stabil vekt. Hvert ekstra kilo øker trykket i venene.
• Vær oppmerksom på varme. Lange, varme bad og badstue får venene til å utvide seg. Avslutt gjerne dusjen med kaldt vann på leggene.
• Dropp svært høye hæler og stramme klær rundt livet. Flate eller lave sko lar leggmusklene jobbe.

Kjenner du deg mest igjen i tyngdefølelsen og hevelsen – og ikke så mye i de synlige årene – finner du mer om akkurat det i artikkelen vår om tunge og trette bein.

Når du bør snakke med lege

Ta kontakt med fastlegen din hvis du opplever noe av dette:

• Tiltagende smerte eller hevelse i beina
• Sår rundt åreknutene som ikke gror i løpet av et par uker
• Hud som blir mørk, hard eller misfarget nederst på leggen
• En hard, rød og øm streng langs en åre
• Blødning fra en åreknute

Kontakt lege eller legevakt samme dag hvis ett bein plutselig hovner opp og blir varmt, rødt og ømt. Ring 113 hvis det kommer tungpust, brystsmerter eller blodig hoste i tillegg.