PSA-test og PSA-verdier: referanseområder, tolkning og oppfølging

PSA er et protein som lages i prostata, og en PSA-test er en helt vanlig blodprøve som måler hvor mye av det som finnes i blodet. Verdien oppgis i nanogram per milliliter (ng/ml). PSA er prostataspesifikt, men ikke kreftspesifikt: en forhøyet verdi har oftere en godartet forklaring enn en alvorlig. Under finner du referanseområdene for din alder, hva som kan løfte verdien uten at det er kreft, og hva som skjer videre etter et forhøyet svar.

Hva er PSA?

PSA står for prostataspesifikt antigen. Det er et enzym som produseres av kjertelcellene i prostata, og den biologiske oppgaven er å gjøre sædvæsken mer flytende etter utløsning slik at sædcellene kan bevege seg. Det aller meste av PSA blir værende i sædvæsken, men en liten andel lekker over i blodet. Det er denne andelen en PSA-blodprøve måler.

Fordi produksjonen skjer i prostatavevet, stiger PSA når det er mer prostatavev enn før, når vevet er irritert, eller når den normale barrieren mellom kjertelganger og blodårer forstyrres. Kreft er én av flere måter det kan skje på – ikke den vanligste.

PSA-verdier – hva er normalt for din alder?

Prostata vokser naturlig med årene, og dermed stiger PSA naturlig med årene. Derfor er ett fast grenseverdi for alle aldre lite treffsikkert. I norsk praksis brukes disse aldersinndelte referanseområdene som utgangspunkt:

• Under 50 år: under 2,5 ng/ml regnes som normalt
• 50–59 år: under 3,5 ng/ml
• 60–69 år: under 4,5 ng/ml
• 70 år og eldre: under 6,5 ng/ml

Mange laboratorier oppgir i tillegg en generell grense rundt 4,0 ng/ml. Den er praktisk, men grov – en verdi på 3,8 hos en 45-åring er mer verdt å se nærmere på enn 4,2 hos en 75-åring.

Hvordan tolkes tallene i praksis?

• Under referanseområdet: beroligende, men ikke en garanti. Et lite mindretall av aggressive svulster gir lav PSA.
• Lett forhøyet (opp mot cirka 10 ng/ml): gråsonen. Her har de fleste en godartet årsak, og det er nettopp i dette området tilleggsmålingene lenger nede har mest å si.
• PSA 10 og oppover: sannsynligheten for at det ligger noe bak øker tydelig, og videre utredning er nesten alltid aktuelt. En verdi på 10 er likevel ikke en diagnose – uttalt prostatitt eller en stor, godartet forstørret prostata kan gi tall i dette området.
• Over 20 ng/ml: krever rask videre utredning.

Én enkelt måling sier lite alene. Legen vurderer alltid verdien sammen med alder, prostatastørrelse, funn ved rektal undersøkelse, symptomer, familiehistorikk og tidligere PSA-svar.

Fri PSA, PSA-tetthet og PSA-utvikling

Når totalverdien ligger i gråsonen, finnes det flere måter å gjøre bildet skarpere på.

Fri og total PSA (p-PSA)

PSA finnes i to former i blodet: bundet til proteiner, og fritt. På rekvisisjoner og svar står ofte «p-PSA», der p-en står for plasma – altså blodplasmaverdien, ikke noe annet enn vanlig PSA. Det som er interessant, er forholdet mellom fri og total PSA, oppgitt i prosent.

Tommelfingerregelen er at en høy andel fri PSA taler for en godartet årsak, mens en lav andel gir større grunn til videre utredning. En andel over cirka 25 % peker klart mot godartet forstørrelse; en andel under cirka 10 % gjør at legen ser nærmere på det. Målingen brukes særlig når total PSA ligger mellom 4 og 10 ng/ml.

PSA-tetthet (PSA-densitet)

PSA-tetthet er total PSA delt på prostatavolumet målt med ultralyd eller MR, oppgitt i ng/ml per kubikkcentimeter. Poenget er enkelt: en stor kjertel lager naturlig mer PSA. Et lavt tall betyr at verdien kan forklares av størrelsen alene, mens et høyere tall betyr at det produseres mer PSA enn kjertelvolumet skulle tilsi. Grensen rundt 0,15 brukes ofte som skille i klinisk praksis.

PSA-utvikling over tid

Endringen i PSA fra år til år – PSA-velocity – kan si mer enn ett enkelt tall. En langsom, jevn stigning over mange år er typisk for godartet forstørrelse. En rask stigning over kort tid gir grunn til å se nærmere på det, selv om absoluttverdien fortsatt ligger innenfor referanseområdet. Derfor er det verdt å ta vare på tidligere svar.

Høy PSA uten kreft – de vanligste årsakene

Dette er poenget de fleste går glipp av: de aller fleste forhøyede PSA-verdier skyldes noe annet enn kreft. Disse forklaringene er langt vanligere:

• Godartet forstørret prostata (BPH). Den vanligste årsaken av alle. Mer kjertelvev gir mer PSA, helt uten at noe er galt.
• Prostatitt – betennelse i prostata. Kan sende verdien kraftig opp, av og til til tosifrede tall. Verdien faller igjen når betennelsen roer seg, ofte over uker til måneder.
• Urinveisinfeksjon. Samme mekanisme. PSA bør ikke måles under en pågående infeksjon.
• Sædavgang. Utløsning de siste to døgnene kan gi en midlertidig stigning.
• Sykling. Langvarig sykling gir trykk mot mellomkjøttet og kan løfte verdien. Unngå lange turer de siste 48 timene før prøven.
• Undersøkelser og inngrep. Rektal undersøkelse gir vanligvis bare en liten stigning, mens kateterisering, cystoskopi og særlig biopsi kan gi kraftig utslag. Etter en biopsi bør det gå flere uker før ny prøve.
• Alder. Verdien stiger gradvis hos alle menn.

Motsatt vei finnes det også noe å være klar over: enkelte legemidler mot godartet forstørret prostata (5-alfa-reduktasehemmere) halverer PSA-verdien omtrent. Bruker du slik medisin, må legen ta høyde for det når svaret tolkes. Si alltid fra om hvilke medisiner du bruker.

Slik foregår en PSA-blodprøve

En PSA-prøve er en vanlig blodprøve fra armen, tatt hos fastlegen eller på et laboratorium. Du trenger ikke å faste. Svaret foreligger som regel etter noen få dager.

For å unngå et misvisende svar bør du de siste 48 timene før prøven unngå utløsning, lange sykkelturer og hard trening. Er du nylig behandlet for urinveisinfeksjon eller prostatitt, eller har tatt biopsi, bør prøven utsettes. Skal verdien sammenlignes med tidligere svar, er det en fordel at prøvene analyseres ved samme laboratorium, siden metodene varierer noe.

Når bør du ta en PSA-test?

Norge har ikke et nasjonalt screeningprogram med PSA. Anbefalingen er i stedet at menn får informasjon om hva testen kan og ikke kan, og tar et informert valg sammen med legen. Disse situasjonene taler for en samtale om PSA:

• Fra 50 år hvis du ønsker en vurdering, eller har vannlatingsplager.
• Fra 45 år hvis far eller bror har hatt prostatakreft, eller hvis du har afrikansk bakgrunn.
• Fra 40 år ved kjent arvelig risiko i familien, for eksempel flere nære slektninger med prostatakreft eller kjent BRCA2-mutasjon.
• Ved symptomer som blod i urin eller sæd, vedvarende bekkensmerter eller en tydelig endring i vannlatingen.

Er du over 70–75 år og har begrenset forventet levetid av andre grunner, er nytten av testen mindre. Det er en reell del av samtalen, ikke en avvisning.

Hva skjer etter et forhøyet svar?

Et forhøyet svar er starten på en utredning, ikke en konklusjon. Rekkefølgen i Norge er som regel slik:

1. Ny prøve. Legen gjentar ofte målingen etter noen uker, gjerne etter at eventuell infeksjon er behandlet, for å utelukke en forbigående årsak.
2. Klinisk vurdering. Rektal undersøkelse, gjennomgang av symptomer, medisiner og familiehistorikk, samt fri/total-ratio og eventuelt PSA-tetthet.
3. MR av prostata før eventuell biopsi. Dette er i dag standard. En multiparametrisk MR gjøres først, og funnene graderes etter PI-RADS-skalaen fra 1 til 5, der 1 betyr svært lav og 5 svært høy mistanke. En normal MR kombinert med lav PSA-tetthet gjør at mange menn slipper vevsprøve helt.
4. Målrettet biopsi. Hvis MR viser mistenkelige områder, tas vevsprøver rettet mot disse. Prøvene tas i dag oftest gjennom mellomkjøttet fremfor gjennom endetarmen, fordi det gir færre infeksjoner.

Gradering – det PSA ikke sier noe om

«PSA-gradering» er en vanlig, men misvisende betegnelse. PSA-verdien graderes ikke; det er vevet i biopsien som graderes. I Norge brukes Gleason-score sammen med ISUP-gradgrupper fra 1 til 5, der gradgruppe 1 er den minst aggressive og 5 den mest aggressive formen. Gradgruppen, PSA-verdien og utbredelsen ved MR danner til sammen risikogruppen som avgjør videre oppfølging. Mange med lav risiko følges med aktiv overvåking i stedet for behandling.

PSA-testens styrker og begrensninger

Styrker: testen er enkel, billig og lite belastende. Den kan fange opp forandringer lenge før symptomer oppstår, og den er godt egnet til å følge utviklingen over tid hos menn med kjent risiko.

Begrensninger: testen gir både falskt positive og falskt negative svar, og den skiller ikke mellom en langsomtvoksende svulst som aldri ville gitt problemer, og en aggressiv form. Overdiagnostikk og overbehandling er hovedgrunnen til at PSA ikke tilbys som rutinescreening i Norge. Innføringen av MR før biopsi har redusert dette problemet betydelig, men ikke fjernet det.

Når bør du kontakte lege?

Kontakt lege raskt hvis du opplever:

• synlig blod i urin eller sæd
• feber og frysninger sammen med smerter ved vannlating
• plutselig manglende evne til å late vannet
• vedvarende smerter i rygg, hofter eller bekken sammen med uventet vekttap

Bestill en vanlig time hvis du har fått et forhøyet PSA-svar, hvis vannlatingen har endret seg over uker til måneder, eller hvis du har prostatakreft i nær familie og ikke har tatt stilling til PSA ennå. Du trenger ikke ha alle spørsmålene klare på forhånd – det holder å be om en samtale om PSA.

Vil du lese mer om selve kjertelen, godartet forstørrelse og hva som skjer under en prostatasjekk, finner du det i artikkelen vår om prostata og vannlating.

Kort oppsummert

• PSA er et protein fra prostata som måles i en vanlig blodprøve, oppgitt i ng/ml.
• Referanseområdene er aldersinndelte: under 2,5 før 50 år, under 3,5 fra 50, under 4,5 fra 60 og under 6,5 fra 70 år.
• Høy PSA uten kreft er vanlig – forstørret prostata, prostatitt, urinveisinfeksjon, sædavgang, sykling og nylige undersøkelser løfter alle verdien.
• Fri/total-ratio, PSA-tetthet og utviklingen over tid gjør tolkningen mer presis i gråsonen mellom 4 og 10 ng/ml.
• Etter et forhøyet svar gjentas prøven, og MR av prostata gjøres før en eventuell målrettet biopsi.
• Gradering skjer i vevsprøven med Gleason-score og ISUP-gradgrupper, ikke i PSA-verdien.