Prostata: funksjon, forstørret prostata, symptomer og prostatasjekk

Prostata er en kjertel på størrelse med en valnøtt. Den sitter rett under blæren, omslutter den øverste delen av urinrøret og produserer en del av sædvæsken. Fordi kjertelen ligger som en ring rundt urinrøret, er det plasseringen – ikke størrelsen i seg selv – som avgjør om en forstørret prostata merkes på vannlatingen. Rundt halvparten av menn over 50 har en målbar forstørrelse, men langt fra alle har plager.

Hva er prostata?

Prostata, på norsk også kalt blærehalskjertelen, er et kjertelorgan bare menn har. Hos en voksen mann veier den normalt rundt 20 gram. Den ligger i bekkenet, tett inntil endetarmen, med blæren over seg og bekkenbunnen under, og urinrøret går rett gjennom den.

Vevet består av kjertelganger, glatt muskulatur og bindevev, og veksten styres i stor grad av dihydrotestosteron (DHT), som dannes fra testosteron. Det er derfor prostata vokser både ved puberteten og igjen fra midten av livet.

Prostatas funksjon – hva gjør prostata?

Hovedoppgaven er å lage prostatasekret, en tynn, melkeaktig væske som utgjør omtrent en tredjedel av sædvæsken. Væsken inneholder blant annet sink, sitronsyre og enzymet PSA (prostataspesifikt antigen), som gjør sæden mer flytende etter utløsning slik at sædcellene kan bevege seg fritt.

Kjertelen har også en mekanisk oppgave: den glatte muskulaturen trekker seg sammen ved utløsning og presser sekretet ut i urinrøret. Utenom dette har prostata ingen rolle i selve vannlatingen – den ligger bare i veien for den hvis den vokser.

Forstørret prostata (BPH) – den vanligste forandringen

Benign prostatahyperplasi, forkortet BPH, betyr godartet forstørrelse av prostata. Det er ikke kreft, og det utvikler seg ikke til kreft. Cellene i den innerste delen av kjertelen formerer seg langsomt med årene, og kjertelen vokser innover mot urinrøret. Den hormonelle balansen mellom testosteron og østrogen og virkningen av DHT står sentralt.

Omtrent halvparten av menn over 50 år har en påvisbar forstørrelse, og andelen stiger til over 80 % blant menn over 70. Størrelsen alene sier likevel lite om plagene: en stor kjertel som vokser utover kan gi få symptomer, mens en moderat forstørrelse som klemmer på urinrøret kan gi tydelige plager.

Når urinrøret blir trangere, må blæremuskelen jobbe hardere. Over tid blir blæreveggen tykkere og mer irritabel, og det er denne forandringen som gir mye av det som plager mest: hyppig trang, nattlige toalettbesøk og en følelse av at blæren aldri blir helt tom.

Prostata symptomer – slik viser forandringene seg

Vannlatingsplager knyttet til prostata utvikler seg vanligvis gradvis over måneder og år. Fordi forandringene kommer sakte, venner mange menn seg til dem uten å tenke på at det kan gjøres noe. Under er de vanligste symptomene.

Hyppig vannlating

Behov for å late vannet oftere enn før, særlig mer enn sju til åtte ganger i døgnet. Det henger sammen med at blæren ikke tømmes helt og fylles opp igjen raskere.

Nattlig vannlating (nokturi)

Å våkne én eller flere ganger hver natt er det symptomet som oftest går ut over livskvaliteten. Avbrutt søvn gir tretthet og dårligere konsentrasjon på dagtid. Mange regner det som uunngåelig med alderen, men antallet nattlige turer kan ofte påvirkes.

Svak eller avbrutt stråle

Når urinrøret klemmes sammen, blir strålen tynnere og svakere. Noen må vente før det kommer i gang, andre opplever at strålen stopper og starter underveis.

Plutselig og sterk trang

En intens trang som er vanskelig å utsette, kalles urgency, og skyldes at blæremuskelen har blitt mer irritabel. For mange er dette det mest sosialt begrensende symptomet.

Etterdrypp og følelse av ufullstendig tømming

Noen dråper etter at man trodde man var ferdig, skyldes vanligvis at urin blir liggende igjen i den delen av urinrøret som går gjennom prostata. Det er sjelden tegn på noe alvorlig, men det er en av de plagene menn nevner sist.

Betennelse i prostata (prostatitt)

Prostatitt er betennelse i prostatakjertelen, og i motsetning til BPH rammer den menn i alle aldre – ofte mellom 30 og 50 år. Tilstanden deles grovt i to.

• Akutt bakteriell prostatitt kommer raskt, med feber, frysninger, sterke smerter i mellomkjøttet eller korsryggen og svie ved vannlating. Dette krever legekontakt samme dag.
• Kronisk prostatitt / kronisk bekkensmertesyndrom er langt vanligere og gir mer diffuse plager: verking i bekkenet, pungen eller mellomkjøttet, ubehag ved vannlating eller utløsning, og perioder som kommer og går. Bakterier påvises ofte ikke.

Symptomene kan ligne dem ved forstørret prostata, men årsak og oppfølging er en annen. Prostatitt er også en av de vanligste grunnene til at en PSA-prøve viser høye verdier uten at det ligger noe alvorlig bak.

Prostatasjekk – når bør du sjekke prostata?

Det finnes ikke noe nasjonalt screeningprogram for prostata i Norge. En prostatasjekk skjer derfor på eget initiativ eller fordi du har symptomer, og starter alltid med en samtale hos fastlegen. Som rettesnor er det rimelig å ta det opp:

• Fra 50 år – hvis du ønsker en vurdering, eller har begynnende vannlatingsplager.
• Fra 45 år – hvis far eller bror har hatt prostatakreft, eller hvis du har afrikansk bakgrunn. Begge deler gir statistisk høyere risiko.
• Når som helst – ved blod i urin eller sæd, smerter, feber eller en tydelig endring i vannlatingen.

Hvordan sjekke prostata på egen hånd? Det kan du ikke – kjertelen er ikke tilgjengelig utenfra. Det du derimot kan gjøre, er å føre en vannlatingsdagbok i tre døgn: klokkeslett, omtrentlig mengde, drikkemengde og hvor mange ganger du er oppe om natten. Det er noe av det mest nyttige du kan ha med til timen.

Slik undersøkes prostata

En prostataundersøkelse hos fastlegen består vanligvis av flere trinn, og tar til sammen under en halvtime.

1. Symptomkartlegging. Legen går gjennom plagene dine, ofte med et standardisert skjema (IPSS) som gir en poengsum og brukes til å følge utviklingen over tid.
2. Urinprøve. En stiks og eventuelt dyrkning utelukker urinveisinfeksjon, blod og sukker i urinen.
3. Blodprøver. PSA måles hvis du og legen er enige om det etter en samtale om hva svaret kan og ikke kan si. Kreatinin kan tas for å vurdere nyrene.
4. Rektal undersøkelse (DRE). Legen fører en behansket, smurt finger inn i endetarmen og kjenner på baksiden av prostata. Undersøkelsen tar under et minutt, gjøres liggende på siden med bøyde knær, og skal ikke gjøre vondt – den kjennes trykkende. Legen vurderer størrelse, fasthet, symmetri og eventuelle harde partier.
5. Måling av resturin. Med ultralyd over blæren måles hvor mye urin som blir igjen etter vannlating. Noen steder gjøres også en flowmåling av hvor kraftig strålen er.

Ved behov henvises du videre til urolog for ultralyd, MR av prostata eller trykk- og strømningsmålinger. Det er ikke standard ved første besøk.

Prostatakreft – kort avgrensning

Prostatakreft er den hyppigste kreftformen hos menn i Norge, men det er en helt annen tilstand enn godartet forstørrelse, og en forstørret prostata øker ikke risikoen for kreft. I tidlige stadier gir prostatakreft som regel ingen symptomer, og vannlatingsplager alene er sjelden det første tegnet.

Utredningen bygger på samtale, rektal undersøkelse, PSA-prøve, MR og eventuelt vevsprøve. Hva PSA-verdier betyr, og hvorfor en høy verdi ofte har en godartet forklaring, kan du lese om i artikkelen vår om PSA-testen og PSA-verdier.

Hva kan du gjøre selv?

Du kan ikke stoppe at prostata vokser, men flere av plagene lar seg påvirke.

Beveg deg regelmessig

Fysisk aktivitet er sterkest forbundet med færre vannlatingsplager ved forstørret prostata. Både styrke og kondisjon teller, og selv daglige turer gir utslag. Unngå å sitte i ro i mange timer i strekk.

Hold en sunn vekt

Overvekt, og særlig bukfett, er forbundet med mer uttalte symptomer, blant annet gjennom påvirkning på den hormonelle balansen. Et moderat vekttap er nok til at mange merker forskjell.

Tilpass drikke- og toalettvaner

Drikk jevnt gjennom dagen i stedet for store mengder om gangen, og legg mest av væskeinntaket til første del av døgnet hvis nattlige toalettbesøk er hovedplagen. Bruk gjerne dobbel vannlating: vent noen sekunder etter at du er ferdig, og prøv en gang til.

Tren bekkenbunnen

Bekkenbunnstrening er ikke bare for kvinner. Musklene som støtter blære og urinrør kan trenes opp, og det gir ofte mindre etterdrypp. Øvelsen: stram de musklene du ville brukt for å stoppe strålen, hold i fem sekunder, slipp helt. Ti gjentakelser, tre ganger daglig. Effekten kommer etter uker, ikke dager.

Vanlige misforståelser om prostata

• «Forstørret prostata er begynnende kreft.» Nei. BPH og prostatakreft har ulikt utgangspunkt i kjertelen, og den ene fører ikke til den andre.
• «Vannlatingsproblemer må man bare leve med.» Nei. Spennet går fra vaneendringer og bekkenbunnstrening til legemidler og, ved uttalte plager, kirurgi.
• «Bare eldre menn får prostataplager.» Nei. Forstørret prostata er en aldersforandring, men prostatitt forekommer i alle aldre.

Når bør du kontakte lege?

Kontakt lege samme dag hvis du opplever:

• plutselig manglende evne til å late vannet, med smertefull, spent blære (akutt urinretensjon)
• feber og frysninger sammen med svie eller smerter ved vannlating
• synlig blod i urinen eller i sæden

Bestill vanlig time hvis du har:

• vannlatingsplager som har vart mer enn fire til seks uker, eller forverrer seg raskt
• nattlige toalettbesøk som går ut over søvnen
• smerter i bekken, pung eller mellomkjøtt som ikke gir seg
• uventet vekttap, smerter i rygg eller hofter, eller prostatakreft i nær familie

Ta med vannlatingsdagboken og en liste over medisinene du bruker. Er nattlige toalettbesøk hovedproblemet, kan du også lese artikkelen vår om hyppig vannlating dag og natt.

Kort oppsummert

• Prostata er en valnøttstor kjertel under blæren som lager en del av sædvæsken og omslutter urinrøret.
• Godartet forstørrelse (BPH) er svært vanlig etter 50 år og er ikke kreft.
• Symptomene kommer gradvis: hyppig og nattlig vannlating, svak stråle, plutselig trang, etterdrypp.
• En prostatasjekk består av samtale, symptomskjema, urinprøve, eventuelt PSA, rektal undersøkelse og måling av resturin.
• Aktivitet, sunn vekt, bekkenbunnstrening og justerte drikkevaner er det du selv rår over.
• Blod i urinen, feber eller manglende evne til å late vannet skal alltid vurderes av lege.