Overaktiv blære hos menn: symptomer, blæretrening og behandling

Overaktiv blære er en tilstand der blæremuskelen trekker seg sammen før blæren er full. Det gir plutselig og sterk trang til å late vannet, hyppige toalettbesøk, oppvåkning om natten og hos noen lekkasje før man rekker fram. Tilstanden er vanlig hos menn over 50, forveksles ofte med prostataplager og lar seg i mange tilfeller bedre betydelig med blæretrening, endrede drikkevaner og bekkenbunnstrening — før legemidler i det hele tatt blir aktuelt.

Hva er overaktiv blære?

Blæren er en muskelpose. Under fylling skal blæremuskelen holde seg avslappet mens lukkemuskelen holder igjen, og først når blæren nærmer seg full, sender den signal om at det er på tide. Ved overaktiv blære kommer disse signalene for tidlig og for kraftig, og blæremuskelen begynner å trekke seg sammen ved små volumer.

Diagnosen stilles på symptomene, ikke på en enkelt prøve. Kjernesymptomet er den plutselige, vanskelig kontrollerbare trangen. Rundt den ligger de andre plagene:

• Hastverk: trangen kommer brått og er vanskelig å utsette.
• Hyppighet: mer enn åtte vannlatinger i døgnet, ofte med små mengder hver gang.
• Nattlige toalettbesøk: du våkner én eller flere ganger for å tisse.
• Lekkasje ved hastverk: hos noen, men langt fra alle, kommer det urin før du rekker fram.

Mange legger om hverdagen rundt symptomene uten å tenke over det: kartlegger toaletter på forhånd, unngår lange bilturer og møter, og drikker mindre før de skal ut. Det er verdt å nevne for legen, fordi det sier mer om alvorlighetsgraden enn antall toalettbesøk gjør.

Overaktiv blære eller avløpshinder fra prostata?

Dette er den viktigste skillelinjen, fordi de to tilstandene behandles ulikt og kan opptre samtidig.

Ved overaktiv blære er problemet lagring. Blæren klarer ikke å holde på urinen. Trangen kommer brått, mengden er ofte liten, strålen er normal og du blir ferdig raskt.

Ved avløpshinder fra prostata er problemet tømming. Urinen slipper ikke fritt ut. Strålen er svak og tynn, det tar tid før den kommer i gang, den kan stoppe opp underveis, det drypper etterpå, og blæren føles ikke helt tom.

I praksis er bildet ofte blandet. En blære som over tid har måttet presse mot et hinder, blir tykkere i veggen og mer irritabel — og gir da lagringssymptomer i tillegg. Derfor bør menn med hastverk og hyppighet også få undersøkt tømmingen, blant annet ved å måle hvor mye urin som blir igjen i blæren etter vannlating. Er restvolumet stort, er blæretrening og enkelte legemidler ikke uten videre riktig behandling. Les mer om de vanligste årsakene til hyppig vannlating hos menn.

Hva kan ligge bak?

• Aldersforandringer i blæren og i nervesignalene som styrer den.
• Aldersforandringer i prostata som over tid gjør blæremuskelen mer irritabel.
• Nevrologisk sykdom: Parkinsons sykdom, multippel sklerose, følgetilstander etter hjerneslag eller ryggmargsskade.
• Urinveisinfeksjon, blærestein eller forandringer i blæreslimhinnen — dette utelukkes tidlig i utredningen.
• Forstoppelse, som gir trykk mot blæren.
• Overvekt, diabetes og lite fysisk aktivitet.
• Enkelte legemidler, særlig vanndrivende.

Hos mange finner man ingen enkeltårsak. Det endrer ikke behandlingen, som uansett starter med de samme tiltakene.

Blæretrening: et konkret skjema

Blæretrening går ut på å gjenlære blæren å holde på større volumer, ved å utsette toalettbesøket i gradvis økende grad. Det krever seks til åtte uker med systematisk innsats, og det er dokumentert som førstevalg ved lagringssymptomer.

Slik gjør du det:

1. Uke 0 — kartlegg. Før dagbok i tre døgn: klokkeslett, mengde urin i desiliter, hva du drakk, og om du hadde hastverk eller lekkasje. Regn ut det korteste og det vanligste intervallet mellom toalettbesøkene.
2. Uke 1 — sett startintervallet. Legg deg på det intervallet du klarer i dag, typisk 45–60 minutter. Gå på toalettet etter klokken, ikke etter trangen — også når du ikke føler trang.
3. Uke 2–7 — øk med 15 minutter hver uke. Fra 60 til 75 minutter, deretter 90, 105, 120 og videre. Øk først når inneværende intervall har vært gjennomførbart i minst fem av sju dager.
4. Målet er tre til fire timer mellom hvert toalettbesøk på dagtid, med normale urinmengder.

Når trangen kommer før klokkeslettet, gjør du dette i stedet for å løpe: stå eller sett deg helt stille, pust rolig ut, stram bekkenbunnen raskt fem–ti ganger etter hverandre, og vent til bølgen legger seg. Det gjør den som regel i løpet av 30–60 sekunder. Gå deretter rolig på toalettet. Å løpe øker trykket mot blæren og forsterker trangen.

Tre ting er vanlige feil. Å gå «for sikkerhets skyld» før du drar hjemmefra trener blæren i motsatt retning. Å drikke mindre gir mer konsentrert urin som irriterer mer. Og å gi opp etter to uker — bedringen kommer som regel først i uke fire til seks.

Blæreirritanter: se på det du drikker

Enkelte drikker gir hos mange kraftigere trang og hyppigere toalettbesøk. Effekten er individuell, så det som virkelig avgjør er din egen test: fjern én ting av gangen i to uker, og se på dagboken om det ga utslag.

• Koffein — kaffe, te, cola og energidrikk. Den best dokumenterte blæreirritanten.
• Alkohol — øker urinproduksjonen og gir hyppigere trang, særlig om natten.
• Kullsyre — mineralvann og brus med kullsyre irriterer blæreslimhinnen hos noen.
• Kunstige søtstoffer — særlig i lettbrus.
• Sterk krydret mat og mye sitrusjuice — gir plager hos et mindretall.

Væskemengden skal ikke ned. Halvannen til to liter i døgnet er et rimelig mål for de fleste, fordelt jevnt utover dagen og med mindre inntak de siste to timene før leggetid. Er du plaget om natten, kan du lese mer i artikkelen om nattlig vannlating og nokturi.

Bekkenbunnstrening for menn

Bekkenbunnen er muskellaget som bærer bunnen av bekkenet og omslutter urinrøret og endetarmen. Den kan trenes hos menn på samme måte som hos kvinner, og den brukes både til å dempe en plutselig trang og til å bedre kontrollen.

Slik finner du musklene: stram som om du skulle holde igjen for luft fra tarmen, og samtidig som om du skulle stoppe urinstrålen. Du skal kjenne at området mellom pungen og endetarmsåpningen løfter seg litt innover og oppover. Magen, setet og lårene skal være avslappet, og du skal puste normalt. Ikke tren ved å stoppe strålen mens du tisser — det er greit som test én enkelt gang, men skadelig som treningsmetode.

Et enkelt program, tre ganger daglig:

• Langsomme sammentrekninger: hold i 5 sekunder, slipp helt i 5 sekunder. Ti repetisjoner. Øk holdetiden mot 10 sekunder over noen uker.
• Raske sammentrekninger: stram og slipp så raskt du klarer, ti ganger. Det er disse du bruker når trangen melder seg.
• Gjør øvelsene liggende i starten, deretter sittende og til slutt stående.

Regn med seks til tolv uker før effekten er tydelig. Kjenner du deg ikke sikker på at du bruker riktig muskel, kan fastlegen henvise til fysioterapeut med kompetanse på bekkenbunn.

Hva legen kan tilby

Utredningen består av samtale om symptomene, gjennomgang av dagboken, urinprøve for å utelukke infeksjon og blod, undersøkelse av prostata, måling av restvolum med ultralyd og som regel blodprøver. Ved uklart bilde henvises du til urolog for måling av urinstrømmen og eventuelt trykkmåling i blæren.

Er ikke tiltakene over tilstrekkelige, finnes det flere legemiddelgrupper. De omtales her generisk — hvilket som passer, og om noe passer, er en vurdering legen gjør ut fra dine øvrige sykdommer og legemidler:

• Antimuskarine legemidler demper blæremuskelens sammentrekninger. Vanlige bivirkninger er munntørrhet, forstoppelse og tåkesyn, og de brukes med forsiktighet hos eldre og ved kognitiv svikt.
• Beta-3-agonister er en nyere gruppe som får blæremuskelen til å slappe bedre av under fylling. De gir mindre munntørrhet, men krever kontroll av blodtrykket.
• Legemidler som brukes ved prostataforandringer er aktuelle når tømmingen også er påvirket, og kombineres i noen tilfeller med de to gruppene over.
• Injeksjonsbehandling i blæreveggen og nervestimulering vurderes i spesialisthelsetjenesten ved uttalte plager som ikke har gitt seg av annen behandling.

Uansett hvilket legemiddel som velges, gjelder blæretrening og bekkenbunnstrening videre. Effekten av de to kombinert er som regel bedre enn av legemidlet alene.

Når bør du kontakte lege?

• du har blod i urinen, også om det bare skjer én gang
• du har svie ved vannlating, feber eller smerter i korsrygg eller underliv
• du klarer plutselig ikke å tisse i det hele tatt — dette krever øyeblikkelig hjelp
• du har lekkasje du ikke kontrollerer, eller må bruke innlegg
• symptomene har kommet raskt eller forverret seg over noen uker
• du har nedsatt følelse i skrittet, i beina eller problemer med tarmen samtidig
• plagene styrer hverdagen din, søvnen eller hvor du tør å dra

Kort oppsummert

Overaktiv blære handler om lagring: blæren klarer ikke å holde på urinen, og trangen kommer brått. Det er noe annet enn et avløpshinder fra prostata, som handler om tømming — men de to opptrer ofte samtidig og bør derfor vurderes samlet. Førstevalget er blæretrening etter et fast skjema over seks til åtte uker, gjennomgang av drikkevaner og bekkenbunnstrening. Er det ikke nok, har legen flere legemiddelgrupper å velge mellom. Blod i urinen, svie, feber eller plutselig manglende evne til å tisse skal alltid vurderes av lege.

Les videre: hyppig vannlating hos menn, nattlig vannlating og nokturi og hele guiden om prostata og vannlating.