Trett i bena? Slik oppstår tunge og trette bein

Tunge og trette bein er en av de vanligste kroppslige plagene i voksen alder, og de fleste kjenner den etter en lang dag på beina. Men mange opplever også å være sliten i beina uten grunn: følelsen er der om morgenen, den kommer på kontoret midt på dagen, eller den melder seg om kvelden uten at dagen har vært spesielt aktiv. Her er hva som ligger bak følelsen, hva du selv kan gjøre, og når tunge bein bør ses av lege.

Hvorfor føles beina tunge og trette?

Følelsen av tunge bein handler som regel om blodsirkulasjonen — nærmere bestemt om veien blodet skal tilbake til hjertet. Arteriene får hjelp av hjertets pumpekraft på vei ned i kroppen. Venene må derimot føre blodet oppover mot tyngdekraften, fra føttene og hele veien opp. Det er en lengre og tyngre jobb enn de fleste tenker over.

Når blodet blir gående langsomt i venene, øker trykket i de minste blodkarene. Da siver det lettere væske ut i vevet rundt, og beina kjennes tunge, fylte og trette. Noen merker det som en dump tyngde i leggene, andre som stramme ankler eller sko som blir trange utover ettermiddagen. Det er den samme mekanismen som gjør at følelsen ofte er verst om kvelden og nesten borte igjen etter en natts søvn i vannrett stilling.

Venepumpen: musklene er motoren

Venene i beina har små klaffer innvendig. Klaffene fungerer som enveisventiler: blodet slipper oppover, men ikke tilbake ned igjen. Selve drivkraften kommer fra musklene. Hver gang leggmuskelen trekker seg sammen, klemmer den på de dype venene og presser blodet et stykke videre oppover. Neste sammentrekning tar det videre. Dette kalles muskel- og venepumpen, og den er grunnen til at bevegelse er så avgjørende for hvordan beina kjennes.

Konsekvensen er enkel: står eller sitter du stille lenge, jobber pumpen nesten ikke. Går du, jobber den hele tiden. Det er også derfor mange kjenner at beina blir lettere av en tur, selv når de var slitne før de gikk ut.

Vanlige årsaker til at du er sliten i beina

• Stillesittende arbeid. Timer i samme stilling gir minimal muskelaktivitet i leggene, og bøyde hofter og knær gjør veien tilbake for blodet trangere.
• Stående arbeid. Å stå stille er faktisk hardere for venene enn å gå. Yrker med mye stillestående arbeid — butikk, frisør, kjøkken, industri — gir ofte tunge bein på ettermiddagen.
• Varme. I varmt vær utvider blodkarene seg for å kvitte kroppen med varme. Det gjør at mer blod samler seg i beina, og at hevelse og tyngdefølelse blir tydeligere om sommeren.
• Lange flyreiser og bilturer. Trange forhold, lite bevegelse og kabintrykk gjør at mange kjenner hovne ankler etter noen timer i setet.
• For lite væske. Dehydrering gjør blodet tykkere og sirkulasjonen tregere, og gir samtidig lettere kramper og tunghetsfølelse i leggene.
• Overvekt. Ekstra kilo gir høyere trykk i buken og i beina, og øker belastningen på venene i lengden.
• Graviditet. Blodvolumet øker, hormonene gjør venene mer ettergivende, og livmoren trykker på de store venene i buken. Tunge bein og hovne ankler er derfor helt alminnelig i svangerskapet, særlig i siste tredjedel og i varmt vær.
• Alder. Venenes klaffer og vegger blir mindre elastiske med årene, og lymfesystemet transporterer overskuddsvæske litt langsommere enn før. Det betyr ikke at plagen hører alderen til — både 30- og 70-åringer kjenner den — men den blir vanligere.
• Arv. Svake venevegger går i familier. Har foreldrene dine hatt utvidede årer på beina, er sjansen større for at du kjenner tyngden tidligere enn andre.

Enkelte medisiner, for eksempel enkelte blodtrykksmedisiner og hormonbehandling, kan også gi hevelse i føtter og ankler. Kjenner du at plagene startet etter en medisinendring, er det verdt å ta opp med legen din.

Er det aldersslitasje — eller noe annet?

Å være sliten i beina hele tiden er sjelden farlig i seg selv, men det er heller ikke noe du bare må leve med. For de aller fleste handler det om hverdagens mønstre: for lite bevegelse, for mye stillestående, for lite væske, for varmt. Endrer du på mønsteret, endrer følelsen seg som regel også.

Samtidig kan tyngdefølelse i beina henge sammen med at venene ikke lukker helt tett, med hevelse fra hjerte, nyrer eller skjoldbruskkjertel, eller med at blodprosenten er lav. Det er derfor plager som holder seg over tid bør vurderes av lege, ikke fordi det haster, men fordi det finnes en forklaring å finne.

Slik får du lettere bein i hverdagen

Det meste av det som virker, er gratis og handler om bevegelse og stilling.

• Bryt stillingen ofte. Reis deg minst hvert kvarter når du sitter, og gå noen skritt. Har du stående arbeid, flytt vekten mellom beina og gå litt i stedet for å stå helt i ro.
• Bruk leggene bevisst. Hev deg opp på tå 15–20 ganger, eller vipp foten opp og ned mens du sitter. Det setter venepumpen i gang uten at du trenger å forlate stolen.
• Gå daglig. En halvtimes rask gange er den enkleste og mest effektive vanen for beina. Sykling og svømming fungerer like godt.
• Legg beina høyt. 15 minutter med føttene over hjertehøyde om kvelden lar tyngdekraften jobbe for deg i stedet for mot deg.
• Drikk nok vann. Særlig i varmen og på reise.
• Kaldt vann til slutt i dusjen. Spyl leggene nedenfra og opp med kaldt vann. Mange kjenner at beina blir merkbart lettere.
• Kompresjonsstrømper. De støtter venepumpen og er særlig nyttige ved stående arbeid, lange flyreiser og i svangerskapet. Apotek og bandasjist kan måle riktig størrelse og kompresjonsklasse.
• Tøy leggene. Enkel tøying av legg og akilles, eller en rolig yogaøkt, gjør godt etter en lang dag.
• Se på klær og sko. Stramme linninger rundt liv og lår, og høye hæler over lang tid, hjelper ikke beina. Lave, stabile sko lar leggmuskelen jobbe naturlig gjennom hvert steg.
• Vær oppmerksom på vekten. Går vekten ned, faller trykket i beina. Vekten er ikke alltid noe vi styrer helt selv, men regelmessig mosjon teller uansett dobbelt her.

Massasje kjennes godt og setter fart på sirkulasjonen i øyeblikket, men effekten er kortvarig. Se det som et supplement til bevegelse, ikke som en erstatning.

På flyreisen

Reis deg og gå i midtgangen omtrent hver time, gjør ankelvipp i setet, drikk vann i stedet for kaffe og alkohol, og unngå å sitte med beina i kryss over lang tid. Skal du fly langt og har hatt blodpropp før, eller er gravid, spør legen om kompresjonsstrømper på forhånd.

Når du bør snakke med lege om tunge bein

Ta kontakt med legen din hvis:

• Ett bein hovner opp, blir varmt, rødt eller ømt — særlig i leggen. Hevelse i bare det ene beinet kan være blodpropp i en dyp vene, og det skal vurderes raskt. Kommer det i tillegg tungpust eller brystsmerter, ring 113.
• Hevelsen kommer plutselig, eller den ikke går ned i løpet av natten.
• Du har sår på leggen eller ankelen som ikke gror.
• Huden på leggene blir mørkere, hard eller får eksem.
• Du har smerter i leggen når du går, som gir seg når du stopper.
• Trettheten i beina følges av tungpust, brystsmerter eller uvanlig slapphet ellers i kroppen.
• Beina er tunge hele tiden over uker, uten at endret bevegelse og væskeinntak hjelper.

Ved graviditet gjelder det samme, men terskelen bør være lavere: kontakt jordmor eller lege ved plutselig hevelse i ansikt og hender, hodepine eller synsforstyrrelser i tillegg.

For de fleste er tunge og trette bein en påminnelse om at kroppen vil bevege seg. Litt oftere opp av stolen, en tur hver dag og beina høyt om kvelden er som regel det som skal til.