Løvetann

For de fleste hageeiere, er løvetann et evigvarende irritasjonsmoment, som år etter år dukker opp i blomsterbedene, på gressplenen og i fugene mellom heller og belegningsstein. Til tross for sin veldig vanlige forekomst, er faktisk løvetann på mange måter en interessant plante, med mange forskjellige anvendelsesmuligheter.

Hesteblom, melkebøtte, kaningrass, løvetann. Utskjelt barn har mange navn

Løvetann går også under navnet hesteblom og på engelsk dandelion. Den latinske betegnelse for løvetann er Taraxacum officinale. I Norge finnes det ca. 400 forskjellige arter og underarter, som kan være veldig vanskelige å skille fra hverandre for vanlige mennesker. Blomsten har en helt eminent evne til å spre seg. Noen arter sprer seg via rotnettet, mens andre sprer seg via selvbestøvende frø, som flyr avsted med vinden eller når barn og barnslige sjeler, lar seg friste til å blåse på de hvite ""fallskjermene"" som frøene er festet i på en avblomstret løvetann.

Selv om løvetann er som en torn i øyet på mange hageeiere, er den faktisk en pen blomst. Den tette gule blomsten sitter på en hul stilk, som normalt kan bli opp til 45 cm lang. De første gule blomstene begynner å vise seg i slutten av april og begynnelsen av mai. Deretter kan løvetann blomstre helt frem til september. I den hule stilken finner vi løvetannens melkehvite saft, som i mange land har gitt navn til blomsten, melkebøtte. Blomstens blader er takkede og har en viss likhet med tennene på en løve - derav navnet løvetann.

Løvetannens mange muligheter

I Frankrig brukes løvetann ofte i salater, hvor den tilfører en bitter smak, som ligner den vi kjenner fra ruccola. Salat er dog kun én av løvetannens mange bruksmuligheter. Løvetannblomsten brukes bl.a. til marmelade, saft og vin, pluss at den brukes som pynt på f.eks. kaker. Hvis du plukker løvetannskuddene, før de springer ut, kan blomsterknoppene syltes og ristes i pannen – og brukes som det sprø innslaget i salater. Under 2. verdenskrig ble det gjort flere forsøk på å bruke dem på litt mer utradisjonelle vis: I Norge ble løvetannens røtter ristet og brukt som kaffeerstatning, mens man i USA og Rusland brukte løvetannsaft til å frestille gummi. Hverken løvetannkaffe eller løvetanngummi ble noen stor suksess.

Den positive oppfattelsen av løvetanns sin egenskaper kan faktisk spores helt tilbake til oldtidens Hellas og middelalderen, hvor den bl.a. ble brukt mot vorter og fregner – sannsynligvis med et heller tvilsomt resultat.

Løvetann i kosttilskudd

Hvis du ikke er fristet til å spise alle løvetannplantene du har på plenen din, er det mulig å få løvetannens gunstige innholdsstoffer via et kosttilskudd. Før innholdsstoffene fra løvetannen blir til en tablett, har de vært i gjennom en kontrollert teknologisk prosess, som gjør at du får et konsentrert uttrekk av de gunstige stoffene.

I kosttilskudd brukes løvetann for sin evne til å:
Bidra til å opprettholde en normal urinveisfunksjon.
Bidra til en normal mage-, lever-, og tarmkanalsfunksjon.
Bidra til å opprettholde en normal pH-balanse i magen.

De positive effektene man kan fremheve om en ingrediens, som f.eks. løvetann, blir regulert via EU-lovgivningen. Når en effekt er veldokumentert, kan den brukes om de produkter som inneholder ingrediensen i tilstrekkelig mengde. En rekke søknader om effekter av planter og plantedeler er i øyeblikket oppført på en venteliste. Inntil videre kan disse påstandene brukes til å forklare forbrukere om den forventede effekten av ingrediensen (produktet).

INTERESSERT?

Løvetann finner du i disse Wellvita-produktene