Linfrø

Ingrediens

Linfrø

Linfrø er et frø med lang kulturhistorie fra det gamle Egypt. Læs om linfrøets botaniske egenskaber, historiske anvendelse og rolle i traditionel praksis.

Linplanten - fra det gamle Egypt til bakverk og kosttilskudd

Lin har vært brukt av mennesker i tusenvis av år. Det sies at planten stammer fra Egypt, hvor man bl.a. har funnet spor av lin i de egyptiske Faraoenes gravkammer. Man kan derfor datere planten 5000 år tilbake i tid. Men da planten også har vært dyrket i Europa, Sær-Amerika og Asia, er det en del tvil om den faktiske opprinnelsen. I dag dyrkes lin spesielt langs Europas vestkyst i Frankrike, Belgia og Nederland.

Lin var en de av første plantefibrene som ble brukt til fremstilling av tekstiler. Selv om mange sikkert har eid en klesplagg fremstillet av lin, er det i dag kun ca. 1 % av verdens tekstilfibre, som kommer fra linplanten. Hovedparten av den linen som dyrkes til tekstilfremstilling, dyrkes i Frankrike.

Det er langt fra kun i blomsterbuketter og tekstiler, hvor lin er hovedingrediensen. Før i tiden brukte man f.eks. plantefibrene i linplanten som fiskeline, og omslag med uttrekk av linplanten ble brukt til å bekjempe byller – dog med et heller tvilsomt resultat.

Linfrø er opp gjennom tiden, blitt tilskrevet en rekke gode egenskaper – f.eks. er det godt for fordøyelsen. Men for å få den gode effekten skal frøene knuses, slik at de ikke passerer hele gjennom fordøyelsessystemet. Det har i tidens løp også vært debatter om hvorvidt den blåsyren, som linfrøene inneholder, er giftige for mennesker. Dette er ikke tilfelle! Dels fordi blåsyre primært forekommer i spirende frø, og dels fordi det ikke er giftig i de mengdene som man normalt inntar. Når linfrø bearbeides i f.eks. bakverk eller kosttilskudd, innebærer det at blåsyren reduseres markant, og en eventuell risiko fjernes.

På kjøkkenet brukes linfrø for eksempel i bakverk og müsli, samt til å lage linfrøolje og linolje. Selv om de to oljene utvinnes av det samme frøet, brukes de til helt forskjellige formål. Linfrøolje brukes som regel i maglaging, mens linolje som regel brukes i maling, for å fremme tørkeprosessen. Om uttrekket av linfrøene blir til linfrøolje eller linolje, avhenger av hvilken prosess som brukes under fremstillingen.

Når uttrekket skal brukes til linfrøolje, presses frøene i et lukket beholder, slik at det ikke tilføres oksygen i presseprosessen. Deretter tappes oljen direkte på flasker. På den måte unngår man at oljen blir harsk. Skal linfrøene i stedet brukes til fremstilling ab linolje, skjer det ved at frøene knuses, deretterfår den grøtete massen lov til å stå og hvile. Etter en viss tid vil frøskallene legge seg på bunn, og oljen vil ligge på toppen. På grunn av oksygenet, som inngår i prosessen, vil oljen bli harsk og få en gulaktig farge.

Linfrø og linfrøolje i kosttilskudd

Hvis linfrø er en fast bestanddel i dine daglige måltider, kan du glede deg over å dra nytte av det lille frøets egenskaper. Men det kan være en utfordring for mange å få den rette mengde linfrø inn i det daglige kostholdet. Da er det godt å vite et du kan få linfrøets gunstige virkning fra et kosttilskudd.

I kosttilskudd inngår linfrø og linfrøolje fordi:
Linfrø bidrar til en normal prostatafunksjon hos modne menn. Når de små frøene brukes i denne sammenheng, er det som ekstrakt av linfrøskall pga. deres høye innhold av såkalte plantelignaner.
Linfrøolje har et høyt innhold av alfalinolensyre, som er en flerumettet omega-3-fettsyre.

De positive effektene man kan fremheve om en ingrediens, som f.eks. linfrø, blir regulert via EU-lovgivningen. Når en effekt er veldokumentert, kan den brukes om de produkter som inneholder ingrediensen i tilstrekkelig mengde. En rekke søknader om effekter av planter og plantedeler er i øyeblikket oppført på en venteliste. Inntil videre kan disse påstandene brukes til å forklare forbrukere om den forventede effekten av ingrediensen (produktet).