Gurkemeie – krydderet, smaken og historien

Gurkemeie er jordstengelen fra planten Curcuma longa – krydderet som gir karriretter sin klargule farge. Det har vært brukt i Sør-Asia i årtusener, både i matlaging, i tekstilfarging og i religiøse sammenhenger, og det kom til Europa som et rimeligere alternativ til safran. Her kan du lese om planten, om smaken, om veien til Europa, om bruk på kjøkkenet og om hva du bør være oppmerksom på.

Planten bak det gule krydderet

Gurkemeie hører til ingefærfamilien (Zingiberaceae) og dyrkes i store deler av Sør- og Sørøst-Asia. India står for det aller meste av verdensproduksjonen. Planten blir rundt en meter høy, med brede, blanke blad og lyse blomsteraks.

Det er ikke blomsten som brukes, men den knudrete jordstengelen under bakken. Den kokes, tørkes og males til det pulveret vi kjenner. Snittflaten er intenst oransjegul, og fargen er så sterk at gurkemeie i århundrer også har vært brukt som tekstilfarge.

Planten trenger varme, mye nedbør og godt drenert jord, og den tar rundt åtte til ti måneder fra setting til høsting. Jordstenglene graves opp når bladverket visner ned, og de deles gjerne i «mor»-stengler og de tynnere sidestenglene, som regnes som den fineste varen.

«Indisk safran»

Gurkemeie gjorde sitt inntog i Europa da den berømte italienske handels- og oppdagelsesreisende Marco Polo tok krydderet med seg hjem fra en reise til Kina i år 1280. Opp gjennom middelalderen ble gurkemeie brukt som et mer prisvennlig alternativ til det eksklusive krydderet safran. Til tross for at de to krydderne egentlig bare har den fine gule fargen til felles, ble kallenavnet «indisk safran» hengende ved.

Safran er ikke det eneste krydderet gurkemeie har likhetstrekk med. De knudrete røttenes utseende og tekstur leder lett tankene mot ingefær – ikke så rart, siden plantene er i slekt.

Slik smaker gurkemeie

Gurkemeie har en mild, jordaktig og lett bitter smak med et snev av pepper og en fjern tone av appelsinskall. Den er langt mildere enn ingefær: der ingefæren er skarp og varm, er gurkemeie rund og dempet, og bitterheten kommer først etterpå.

Fersk gurkemeie smaker friskere, mer sitrusaktig og litt mer pepret enn den tørkede. Pulveret er mer konsentrert i bitterheten og gir sterkere farge per teskje. Bruker du for mye, blir retten sjelden «for gul», men den kan fort bli besk – gurkemeie er et krydder man doserer med lett hånd.

Smaken kommer best fram når krydderet får varme. Stek det kort i olje eller smør sammen med løk og andre krydder før du tilsetter væske; da mykes bitterheten opp og aromaen løsner. Gurkemeie fungerer sjelden alene og brukes derfor nesten alltid sammen med andre og mer smaksrike krydder – spisskummen, koriander, sennepsfrø, chili, hvitløk og ingefær er de vanligste følgesvennene.

Gurkemeie i religion og kultur

I det sørlige Asia spiller gurkemeie ikke bare en viktig rolle på middagsbordet. Krydderet har også en betydning i religiøse og kulturelle sammenhenger. I hinduistisk tro forbindes gurkemeie med fruktbarhet og velstand hos nygifte par, og det er ikke uvanlig at brud og brudgom smøres inn i en blanding av vann og gurkemeie før vielsen.

For buddhister representerer gurkemeie renhet, og det gule krydderet inngår i en rekke ritualer. Kanskje mest kjent av alt: gurkemeie har vært brukt til å farge de oransje kjortlene som kjennetegner buddhistiske munker.

Gurkemeie på kjøkkenet

Gurkemeie er en bærebjelke i indisk matlaging og inngår i de aller fleste karriblandinger. Den brukes i linsegryter og risretter, i pickles og i sennep, og den gir farge til alt fra supper til bakverk.

Noen faste bruksområder:

• Linser og bønner. En halv teskje i kokevannet til linsene gir farge og en rund, jordaktig bunn i smaken.
• Ris. Stek risen kort i olje med gurkemeie før du tilsetter vann – da blir kornene gule og ikke flekkete.
• Grønnsaker i ovn. Blomkål, gulrot og potet tar imot gurkemeie godt sammen med olje, salt og litt spisskummen.
• Sennep og pickles. Den gule fargen i vanlig bordsennep kommer oftest fra gurkemeie.
• Fersk rot. Fersk gurkemeie kan rives på samme måte som ingefær, i dressinger, i wok eller i te sammen med sitron og honning.

Lussekatter med gurkemeie er en variant mange kjenner. Lussekatter bakes tradisjonelt med safran, men safran er dyrt, og gurkemeie har lenge vært brukt som et rimeligere alternativ – enten i stedet for eller sammen med en liten dose safran. Fargen blir like gul, mens smaken blir en annen: gurkemeie mangler safranens blomsteraktige aroma og gir i stedet et mildt, jordaktig preg. Bruk lite, omtrent en halv teskje til en vanlig porsjon deig, ellers blir bakverket besk. Vil du komme nærmere den klassiske smaken, kan du la en klype safran følge med gurkemeien.

Et praktisk tips til slutt: fargen setter seg lett i fingre, skjærefjøler og tekstiler. Bruk hansker til den ferske roten, velg en skjærefjøl du ikke er redd for, og tørk opp søl med en gang. Tørket gurkemeiepulver oppbevares mørkt og tørt og holder på fargen og aromaen best i lufttett glass.

Gurkemeie i kosttilskudd

I tillegg til sin store popularitet i matlaging og ritualer er gurkemeie også en mye brukt ingrediens i kosttilskudd. Da er innholdsstoffene konsentrert, fordi de er trukket ut gjennom en kontrollert teknologisk prosess. Ekstraktet standardiseres, slik at innholdet er likt fra parti til parti.

Bivirkninger og forsiktighet ved gurkemeie

Gurkemeie som krydder i maten er vanlig kosthold verden over. Et konsentrert gurkemeieekstrakt er noe annet enn krydderet du bruker i matlagingen, og mengdene er langt høyere. Derfor er det verdt å lese etiketten og ta noen forholdsregler.

• Blodfortynnende medisiner. Bruker du blodfortynnende legemidler, bør du snakke med legen din før du begynner med et gurkemeietilskudd.
• Andre faste legemidler. Det samme gjelder hvis du bruker legemidler fast av andre grunner – snakk med legen din eller på apoteket først.
• Graviditet og amming. Bruk ikke gurkemeietilskudd når du er gravid eller ammer, med mindre legen din sier noe annet. Gurkemeie som krydder i maten er en annen sak.
• Operasjon. Skal du opereres, oppgir du kosttilskuddene dine til legen på lik linje med legemidler.
• Dosering. Følg doseringen på pakningen. Anbefalt daglig dose bør ikke overskrides, og mer er ikke bedre.
• Barn. Kosttilskudd med planteekstrakter er ikke beregnet på barn.
• Reaksjoner. Får du en reaksjon du ikke kjenner igjen, slutter du å bruke tilskuddet og tar kontakt med lege.

Har du plager som varer ved, bør du kontakte legen din. Et kosttilskudd erstatter ikke en vurdering hos helsepersonell, og det er legen din som kjenner din situasjon og dine øvrige legemidler.

Kosttilskudd er ikke en erstatning for et variert kosthold og en sunn livsstil. Anbefalt daglig dose bør ikke overskrides.