Ingrediens
Ingrediens
Fennikel (Foeniculum vulgare) er en av de få plantene som gir tre helt forskjellige råvarer på kjøkkenet: den sprø knollen, de fjærlette toppene og de små, aromatiske fennikelfrøene. Planten hører til skjermplantefamilien, Apiaceae – den samme familien som gulrøtter og persille – og den er i slekt med spisskummen, dill og anis. Slektskapet kjennes godt igjen i smaken, for fennikel har det samme søtlige, anisaktige preget.
Fennikelfrøene er små, avlange og grågrønne med tydelige lengderiller, og de høstes når blomsterskjermene har tørket inn mot slutten av sommeren. Frøene er et populært krydder verden over: de inngår i den kinesiske krydderblandingen five spices, i indiske panch phoron og i italienske pølser. Her får du botanikken og kulturhistorien – og ikke minst hvordan du bruker fennikel og fennikelfrø i praksis.
Som krydder tåler fennikel varme godt, og smaken kommer best fram når frøene ristes tørt i en panne i et halvt minutts tid før bruk. Bruk dem hele, eller knus dem lett i en morter rett før de skal i maten. Hele frø holder aromaen langt bedre enn ferdigmalte, så kjøp små mengder om gangen.
I India er ristede fennikelfrø, ofte sukkertrukne, en klassisk avslutning på et måltid. Blandingen heter mukhwas og settes fram ved utgangen på mange restauranter.
Mange lar fennikelknollen ligge i butikken fordi de er usikre på hvordan den skal deles opp. Det er enklere enn det ser ut til, og hvordan du kutter fennikel avhenger mest av hva den skal brukes til.
Skal fennikelen spises rå, blir den finest i papirtynne skiver – bruk mandolin hvis du har. Legger du skivene i kaldt vann med litt sitron i et kvarters tid, blir de ekstra sprø og holder seg lyse. Stilkene er for grove til salat, men de gir god smak i en kraft eller en fiskesuppe.
Fennikel til fisk er en av de mest brukte kombinasjonene i middelhavskjøkkenet, og grunnen er enkel: det søtlige anispreget kler både magert hvitt fiskekjøtt, fet laks og skalldyr. Legg en seng av tynne fennikelskiver i en ildfast form, legg torskeryggen oppå med sitronskiver, olivenolje og litt hvitvin, og stek det på 180 grader til fisken akkurat er ferdig.
En fiskesuppe med fennikel til fire personer lager du slik:
Server suppen med grovt brød og aioli, og strø over de finhakkede fennikeltoppene du tok vare på da du kuttet knollen.
Rå fennikel er sprø, saftig og mild, og en fennikelsalat er blant de raskeste tilbehørene som finnes. Den klassiske sicilianske varianten er fennikel og appelsin: tynne skiver fennikel, appelsinbåter uten hinne, svarte oliven og rødløk, vendt i god olivenolje med litt sitronsaft, flaksalt og grovkvernet pepper.
Vend salaten sammen først rett før servering. Salt trekker væske ut av fennikelen, og etter en halvtime er den ikke sprø lenger.
Fennikel te lages enklest av hele frø, og den er en mild, søtlig drikk uten koffein. Fremgangsmåten er den samme enten du bruker frøene alene eller sammen med andre urter.
Smaken er myk og anisaktig, og fennikelte tåler godt selskap: prøv den med kamille, pepermynte, korianderfrø eller en tynn skive frisk ingefær. Vil du ha den kald, bruker du dobbel mengde frø, lar den trekke ferdig, avkjøler den og serverer den over isbiter med sitron. Ferske fennikeltopper og finhakkede stilker kan brukes på samme måte som frøene.
Fennikel er en flerårig plante som kan bli halvannen til to meter høy, med fjærlette blader og store, gule blomsterskjermer i juli og august. Den trives i full sol og godt drenert jord, og den klarer seg fint i norsk klima om den får en lun plass. Blomstene er dessuten svært populære blant humler og bier. Knollfennikel, som er den typen du kjøper som grønnsak, sås tidlig og trenger jevn vanning for at knollen skal bli tykk i stedet for at planten skyter i blomst.
Skal du høste frø, lar du skjermene stå til de begynner å bli grå og tørre. Klipp av hele skjermen, heng den opp ned i en papirpose på et tørt sted, og la frøene falle av selv. Oppbevar dem mørkt og tørt i en tett boks. Fennikel sår seg gjerne selv, så klipp av skjermene du ikke skal bruke, hvis du ikke vil ha planten spredt utover bedet.
Middelalderens Europa var preget av overtro og frykt, og mange gikk rundt med en følelse av at djevelen var i nærheten. Folk lette etter vern mot ondskapen de så rundt seg, og svaret fant de blant annet i fennikelplanten: ved å henge den opp utenfor døren mente man at ondskapen ble drevet på flukt. Fennikel dukker også opp i angelsaksiske urtebøker fra 1000-tallet, hvor den regnes blant de ni hellige plantene. Skikkene forsvant med tiden, men planten ble værende – i dag først og fremst som krydder og hageplante.
Til industriell bruk høstes fennikelfrø maskinelt og tørkes ned til lav fuktighet før de renses og sorteres. Skal frøene brukes i kosttilskudd, males de opp, og innholdsstoffene trekkes ut med vann eller alkohol. Ekstraktet inndampes til et pulver med et fast forhold mellom råvare og ferdig ekstrakt, slik at innholdet blir likt fra parti til parti.
Fennikel er mat, og de mengdene som brukes i vanlig matlaging, regnes som uproblematiske for de aller fleste. Det er likevel noen ting det er verdt å vite før du bruker fennikel eller fennikelfrø i større mengder eller over lengre tid.
Har du plager som varer ved, skal du kontakte lege framfor å prøve deg fram på egen hånd.
Fennikelfrø brukes som ingrediens i enkelte kosttilskudd, hvor det er selve det tørkede frøet – ikke knollen – som males opp og trekkes ut til et ekstrakt.
Kosttilskudd er ikke en erstatning for et variert kosthold og en sunn livsstil. Anbefalt daglig dose bør ikke overskrides.