Kroppens ledd: slik er de bygget opp, og slik fungerer de

Et ledd er stedet der to knokler møtes, og kroppen har rundt 300 av dem. De fleste merker vi ingenting til før noe skurrer. Her er hvordan et ledd faktisk er satt sammen, hva brusk og leddvæske gjør, hvilke leddtyper vi har, og hvorfor bevegelse betyr mer for leddene enn nesten noe annet.

Ledd anatomi: slik er et ledd bygget opp

Et bevegelig ledd – det som i fagspråket kalles et synovialledd – er ikke bare et møtepunkt mellom to knokler. Det er en liten konstruksjon med fem deler som må fungere sammen.

Leddbrusk

Enden av hver knokkel er dekket av et lag leddbrusk, vanligvis mellom to og fire millimeter tykt. Overflaten er glattere enn noe menneskeskapt materiale: friksjonen mellom to bruskflater smurt av leddvæske er lavere enn mellom to isflater. Brusken fordeler også trykk. Når du setter foten i bakken, blir kraften spredt utover et større område i stedet for å treffe ett punkt på knokkelen.

Leddhinnen og leddvæsken

Innsiden av leddet er kledd med en tynn hinne, synovialhinnen. Den produserer leddvæske – en klar, seigtflytende væske som ligner litt på eggehvite. I et friskt kne finnes det bare en teskje eller to av den.

Leddkapselen

Rundt hele leddet ligger en seig kapsel av bindevev som holder væsken inne og delene på plass. Kapselen er full av nerveender som melder fra om leddets stilling. Det er blant annet derfor du vet hvor kneet ditt er uten å se på det.

Leddbånd

Leddbånd, eller ligamenter, forbinder knokkel med knokkel. De er sterke og lite elastiske, og jobben deres er å begrense bevegelsen til det leddet tåler. Korsbåndene i kneet er de mest kjente.

Sener og muskler

Sener forbinder muskel med knokkel og overfører kraften som beveger leddet. Musklene rundt et ledd er samtidig en stor del av stabiliteten. Et kne med sterke lårmuskler oppfører seg annerledes enn et kne uten.

Hva er brusk – og hvorfor gror den så dårlig?

Leddbrusk består av celler som kalles kondrocytter, spredt tynt utover i en masse de selv har laget. Denne massen er hovedsaken: et nettverk av kollagenfibre som gir strekkstyrke, og store molekyler som kalles proteoglykaner, som binder vann. Rundt 70 til 80 prosent av brusken er faktisk vann.

Det er vannet som gjør brusken til en støtdemper. Når du belaster leddet, presses vann ut av bruskens ytterste lag og inn i leddvæsken. Når du avlaster, suges det tilbake. Brusken oppfører seg som en våt svamp som klemmes og slippes, tusenvis av ganger om dagen.

Den store begrensningen er at leddbrusk verken har blodårer, lymfeårer eller nerver. Det har to konsekvenser:

• Brusk gror dårlig. Reparasjon av vev krever blodforsyning som frakter inn byggemateriale og celler. Uten blodårer må bruskcellene klare seg med det som siver inn fra leddvæsken, og de deler seg dessuten svært langsomt. En skade i brusken fylles derfor ofte med arrvev som ikke har samme egenskaper som originalen.
• Brusk gjør ikke vondt. Uten nerver kan brusken slites ned et godt stykke før noe merkes. Smerten ved slitasje kommer fra knokkelen under, fra leddhinnen og fra kapselen – ikke fra brusken selv.

Hva leddvæsken gjør

Leddvæsken har tre oppgaver samtidig, og den siste er den de færreste kjenner til.

• Den smører. Væsken inneholder hyaluronsyre og et protein som heter lubricin, og sammen gir de en overflate der bruskflatene glir mot hverandre nesten uten motstand.
• Den demper. Væsken fordeler støt sammen med brusken.
• Den fôrer brusken. Fordi brusken ikke har blodforsyning, er leddvæsken den eneste kilden til oksygen og næring for bruskcellene. Og væsken presses bare ordentlig inn i brusken når leddet beveges.

Det siste punktet er selve grunnen til at stillesitting merkes i leddene. Et ledd som står stille i timevis, får rett og slett dårligere sirkulasjon av leddvæske. Følelsen av stivhet etter en lang biltur eller en kveld i sofaen er ikke innbilning.

De ulike leddtypene i kroppen

Leddene er formet etter hva de skal gjøre. Jo mer bevegelse et ledd tillater, desto mindre stabilt er det – og omvendt.

• Kuleledd har et kuleformet hode som ligger i en skål. De beveger seg i alle retninger. Skulderleddet og hofteleddet er de to store. Skulderen har den grunneste skålen og er kroppens mest bevegelige ledd, men også det som lettest går ut av stilling. Hoften har en dyp skål og bytter bevegelighet mot stabilitet.
• Hengselledd beveger seg i hovedsak én vei, som et dørhengsel. Albuen og fingerleddene er typiske. Kneet regnes også hit, men det er egentlig et sammensatt ledd som i tillegg roterer litt når det er bøyd.
• Dreieledd lar én knokkel rotere om sin egen akse. Det øverste leddet mellom nakkevirvlene lar deg riste på hodet, og leddet mellom de to underarmsknoklene lar deg vri håndflaten opp og ned.
• Sadelledd finnes bare ett sted av betydning: ved roten av tommelen. Formen gjør at tommelen kan føres mot de andre fingrene – forutsetningen for at hånden kan gripe.
• Eggledd har en oval flate i en tilsvarende fordypning og beveger seg i to plan, men roterer ikke. Håndleddet er eksempelet.
• Plane ledd har nesten flate flater som sklir litt mot hverandre. Hver enkelt beveger seg minimalt, men til sammen gir de småleddene i ryggraden og i mellomfoten betydelig bevegelse.

Hva skjer med leddene med årene

Brusken blir gradvis tynnere og mister noe av vanninnholdet. Leddvæsken blir litt mindre seigtflytende. Leddbånd og kapsel blir stivere, og muskelmassen rundt leddene avtar hvis den ikke vedlikeholdes. Til sammen forklarer dette hvorfor mange kjenner seg stivere de første minuttene etter å ha stått opp, og hvorfor stivheten gjerne slipper når kroppen har vært i gang en stund.

Aldersforandringer i brusken er ikke det samme som sykdom. Røntgenbilder viser slitasjeforandringer hos svært mange voksne som ikke har vondt i det hele tatt, og sammenhengen mellom hva bildet viser og hvor mye det gjør vondt, er langt svakere enn folk flest tror.

Leddgikt og artrose: symptomer i knærne

To tilstander blandes ofte sammen, og de er ikke det samme.

Artrose er slitasje i brusken, oftest i kne og hofte. Typiske trekk er smerte som kommer ved belastning og gir seg i hvile, kortvarig stivhet om morgenen som slipper i løpet av et kvarters tid, og at det gjerne rammer ett kne mer enn det andre. Mange kjenner en knirkende eller skrapende følelse når kneet bøyes.

Leddgikt, eller revmatoid artritt, er en betennelsessykdom der immunforsvaret angriper leddhinnen. Symptomene i knærne ser annerledes ut:

• Hevelse som kjennes myk og varm, ikke bare knoklete
• Morgenstivhet som varer lenger enn en time
• Ofte begge knær samtidig, og gjerne flere ledd i tillegg – typisk små ledd i hender og føtter
• Smerte som er verst i hvile og om natten, ikke bare ved bruk
• Allmennsymptomer: slitenhet, lett feber, nedsatt matlyst

Skillet har betydning, for leddgikt utredes og følges opp av lege, og tidlig behandling er viktig. Hevelse og varme i et ledd som varer i flere uker, bør alltid vurderes av lege.

Slik påvirker bevegelse leddene

Det gjennomgående i alt over er at leddene er avhengige av å brukes. Bevegelse pumper leddvæske inn i brusken, holder kapselen myk og musklene rundt sterke.

Belastning er heller ikke automatisk skadelig. Brusk tilpasser seg jevn, moderat belastning på samme måte som muskler og knokler gjør. Det som sliter, er brå og kraftige belastninger på et uforberedt ledd – og langvarig stillstand.

• Turgåing, sykling, svømming og vanngymnastikk gir jevn bevegelse med kontrollert belastning.
• Styrkeøvelser for musklene rundt kne og hofte avlaster selve leddet.
• Å bryte opp lange sittende perioder hvert kvarter betyr mer enn de fleste tror.
• Rolige bevegelser gjennom hele leddets bevegelsesbane holder kapselen i vane med å slippe til.

Når du bør snakke med lege eller fysioterapeut

Kortvarig morgenstivhet og litt ømhet etter en uvant dag er som regel ikke noe å bekymre seg for. Ta kontakt med lege hvis du opplever:

• Hevelse, varme eller rødhet i et ledd som varer i flere dager
• Morgenstivhet som varer over en time, særlig i flere ledd samtidig
• Smerte som vekker deg om natten
• Et ledd som låser seg, gir etter eller ikke kan brukes
• Feber sammen med et hovent ledd – da bør du kontakte lege samme dag

En fysioterapeut er riktig adresse når du vil vite hvilke øvelser som passer akkurat ditt kne eller din skulder, og hvordan du bygger dem opp i riktig tempo.

Kort oppsummering

• Et ledd består av brusk, leddhinne med leddvæske, kapsel, leddbånd og musklene rundt.
• Brusk har verken blodårer eller nerver. Derfor gror den dårlig, og derfor merkes skader sent.
• Leddvæsken smører, demper og er bruskens eneste næringskilde – og den fordeles bare når leddet beveges.
• Leddtypen bestemmer bevegelsen: kuleledd i skulder og hofte, hengselledd i albue og kne, dreieledd i nakke og underarm.
• Hevelse, varme eller langvarig morgenstivhet hører hjemme hos legen.