Løvetann – botanikk, løvetannte og hvordan du blir kvitt den i plenen

Løvetann er kanskje den mest gjenkjennelige planten i norsk flora. Den vokser i veikanter, på plener og mellom hellene, den blomstrer i knallgult og blir til en hvit kule som barn har blåst på i generasjoner. Her er historien om planten – og en praktisk gjennomgang av løvetann i kjøkkenet, løvetannte av blad og rot, forskjellen på løvetann og hestehov, og hvordan du blir kvitt løvetann i plenen.

Hesteblom, melkebøtte og kaningress

Løvetann går også under navnene hesteblom, melkebøtte og kaningress, og på engelsk heter den dandelion. Det latinske navnet er Taraxacum officinale, og planten hører til kurvplantefamilien (Asteraceae) – samme familie som tistel, kamille og solsikke.

I Norge finnes det rundt 400 arter og underarter som kan være svært vanskelige å skille fra hverandre for andre enn botanikere. De aller fleste av oss nøyer oss med å kalle dem løvetann.

Navnene forteller sin egen historie. I den hule stilken sitter en melkehvit saft, og det er den som har gitt planten navnet melkebøtte i en rekke land. Bladene er takkede og har en viss likhet med tennene i et løvegap – derav løvetann.

Slik ser løvetann ut

Den tette gule blomsterkurven sitter på en hul, bladløs stilk som normalt blir opptil 45 cm lang. De første blomstene viser seg i slutten av april og begynnelsen av mai, og løvetannen kan fortsette å blomstre helt frem til september.

Bladene sitter i en rosett flatt mot bakken, er avlange og dypt takkede, og de er alltid til stede mens planten blomstrer. Spredningsevnen er eminent. Noen arter sprer seg gjennom rotnettet, andre gjennom selvbestøvende frø som flyr av sted med vinden – eller når barn og barnslige sjeler lar seg friste til å blåse på de hvite «fallskjermene» på en avblomstret løvetann. Pælerota går dypt, og brekker den av under luking, skyter planten villig opp igjen fra restene.

Løvetann eller hestehov? Slik kjenner du dem fra hverandre

Løvetann og hestehov (Tussilago farfara) blir stadig forvekslet, og det er lett å forstå: begge er lave planter i kurvplantefamilien med en gul blomsterkurv på toppen av en enkelt stilk. Ser du nærmere etter, er de likevel enkle å skille.

• Blomstringstiden. Hestehov er blant de aller første blomstene om våren og kommer i mars og april, ofte mens det fortsatt ligger snøflekker igjen. Løvetannen starter først i slutten av april.
• Bladene. Hestehov blomstrer på bar stilk, helt uten blad. Bladene kommer først etter blomstringen, og da er de store, hovformede og hvitfiltede på undersiden. Løvetannen har alltid bladrosetten sin rundt seg mens den blomstrer.
• Stilken. Løvetannens stilk er glatt, hul og bladløs, og brekker du den, siver det ut melkehvit saft. Hestehovens stilk er tykkere, tett besatt med små rødbrune skjell, og gir ingen melkesaft.
• Blomsten. Løvetannens kurv er tett, fyldig og jevnt gul. Hestehovens er mindre, med en krans av smale, nesten trådaktige kronblad rundt en litt hevet midte.
• Frøkulen. Begge danner en hvit frøkule, men løvetannens er større, rundere og mer kompakt.

Den enkleste huskeregelen: blomstrer den før løvet spretter, og står den helt uten blad, er det hestehov. Er du fortsatt i tvil, brekk stilken. Melkesaften avgjør saken.

Løvetann i kjøkkenet

I Frankrike er løvetann en helt vanlig salatplante og selges i grønnsakdisken under navnet pissenlit. Bladene gir en bitterhet som minner om ruccola, og de er best tidlig på våren, før planten blomstrer. Etter blomstring blir de kraftigere på smak.

Salat er likevel bare én av mulighetene:

• Blomstene brukes til marmelade, saft og vin, og som spiselig pynt på kaker.
• Plukker du blomsterknoppene før de springer ut, kan de syltes eller ristes i pannen og gi et sprøtt innslag i salaten.
• Røttene graves opp om høsten, ristes mørke i ovnen og males til en bitter, kaffelignende drikk.
• Unge blad kan blancheres raskt for å dempe bitterheten før de brukes i en varm salat.

Plukker du selv: hold deg unna sterkt trafikkerte veikanter og områder som kan være sprøytet, og skyll bladene godt.

Løvetannte – slik lager du te av blad og rot

Løvetannte lages av to helt forskjellige deler av planten, og resultatet blir to helt forskjellige drikker. Te av bladene er lys, grønn og markant bitter. Te av rota er mørk, ristet og nøtteaktig, og ligner mer på kaffe enn på urtete.

Te av løvetannblad

• Bruk 4–5 friske, finsnittede blad eller 1 ts tørkede blad per kopp.
• Hell over vann på cirka 90–95 grader.
• La trekke 5–8 minutter under lokk, og sil av bladene.

Smaken er grønn, gressaktig og tydelig bitter – litt på samme måte som sikori eller ruccola. Trekker du lenger, blir bitterheten kraftigere, ikke bedre. En sitronskive, litt honning eller en kvast fersk mynte runder den fint av.

Te av løvetannrot

• Grav opp rota, børst og skyll den godt, og del den i biter på rundt én centimeter.
• Rist bitene på et stekebrett ved 150–170 grader i 30–45 minutter, til de er mørkebrune og dufter ristet. Snu et par ganger underveis.
• Rota tåler koking. Bruk 1 ts ristet rot per kopp, la den koke opp og trekke under lokk i 10–15 minutter, og sil.

Smaken er mørk, nøtteaktig og litt karamellisert. Det er nettopp derfor ristet løvetannrot ble brukt som kaffeerstatning i trange tider. Prøv gjerne med en skvett melk, slik man ville drukket kaffe.

Når plukker du?

Bladene er mildest tidlig på våren, før planten setter blomst – etter blomstring blir de betydelig kraftigere. Rota har mest substans om høsten, når planten har trukket næring ned i pælerota, eller helt tidlig om våren før skuddene starter. Blomstene plukkes i solskinn midt på dagen, når kurvene er helt åpne.

Tørk blad og rot luftig og mørkt, og oppbevar dem i et tett glass. Da beholder de aromaen i et års tid. Og igjen: plukk aldri langs sterkt trafikkerte veier, i sprøytede områder eller der hunder luftes.

Hvordan bli kvitt løvetann i plenen

Å fjerne løvetann i plen er en av de vanligste hagesakene i Norge, og grunnen til at det er vanskelig, ligger under bakken. Pælerota går dypt, og blir den brukket av, skyter planten opp igjen fra restene. Én ny plante kan i tillegg spre tusenvis av frø med vinden.

• Ta hele rota. Bruk et løvetannjern eller et smalt ugressjern og gå ned langs rota i stedet for å rykke i bladene. Jobb i fuktig jord, gjerne dagen etter regn – da slipper rota lettere.
• Fjern blomstene før de setter frø. Rekker du ikke å luke, så klipp i det minste av blomsterhodene. Det stopper spredningen for den runden.
• Gjør gressmatta tettere. Løvetann etablerer seg der gresset er tynt. Klipp ikke kortere enn 4–5 cm, gjødsle jevnlig og så i bare flekker om våren og sensommeren.
• Luft jorden. Planten trives i pakket, hardtråkket og næringsfattig jord. Lufting, sandtilførsel og kalking gjør forholdene mindre gunstige for den.
• Regn med sesonger, ikke uker. Jevnlig luking svekker planten over tid, men frøbanken i jorden tar tid å tømme.

Vurderer du plantevernmiddel, må du sjekke hva som faktisk er tillatt å bruke i private hager – reglene endrer seg, og etiketten er bindende.

Til slutt et lite forsvar for planten: løvetann er en av de første og viktigste kildene til nektar og pollen for humler og bier om våren. Mange velger derfor å holde selve plenen ren, men la noen planter stå i en kant eller i en blomstereng.

Fra kaffeerstatning til gummi

Under andre verdenskrig ble det gjort flere forsøk på å bruke løvetannen på utradisjonelt vis. I Norge ble røttene ristet og brukt som kaffeerstatning, mens man i USA og Russland brukte løvetannsaft til å fremstille gummi. Verken løvetannkaffen eller løvetanngummien ble noen stor suksess – men interessen for gummi fra planteslekten har faktisk blusset opp igjen i nyere tid, som et alternativ til gummitrær.

Løvetannen har vært kjent og omtalt i europeisk plantetradisjon helt tilbake til oldtidens Hellas, og den hadde en fast plass i middelalderens klosterhager. Den har også vært brukt som fargeplante: røttene gir en rødlig farge, blomstene en gul.

Bivirkninger og forsiktighetsregler ved løvetann og løvetannte

Løvetann er en vanlig matplante, og blad, blomster og rot brukes i mat og drikke i store deler av Europa. Likevel er det noen ting som er verdt å vite før du gjør løvetannte til en daglig vane eller begynner med et kosttilskudd.

• Allergi. Løvetann hører til kurvplantefamilien, sammen med blant annet burot, kamille, prestekrage og solsikke. Reagerer du på planter i denne familien, bør du være varsom – også med te.
• Melkesaften. Saften i stilk og rot farger hendene brune og kan irritere huden hos noen ved mye håndtering. Bruk hansker hvis du plukker eller renser store mengder.
• Bruker du legemidler fast? Snakk med legen din eller på apoteket før du begynner med et kosttilskudd med løvetann, og før du drikker løvetannte daglig over lengre perioder.
• Graviditet og amming. Hold deg til vanlige matmengder, og snakk med lege eller jordmor før du bruker løvetann som kosttilskudd.
• Barn. Kosttilskudd med urter er ikke ment for barn.
• Mengde. Anbefalt daglig dose på pakningen bør ikke overskrides, og mer er ikke bedre.
• Hvor du plukker. Veikanter, sprøytede plener, jordekanter og hundeluftegårder er ikke egnet, uansett hvor fin planten ser ut.

Har du plager som varer ved, er det legen din du skal snakke med.

Løvetann i kosttilskudd

Løvetann inngår i kosttilskudd enten som tørket urt eller som ekstrakt. Ved ekstraksjon føres plantematerialet gjennom en kontrollert teknologisk prosess der bestanddelene trekkes ut med væske, væsken fjernes, og uttrekket tørkes til et pulver. Pulveret presses deretter til tabletter eller fylles i kapsler.

Fordelen er praktisk. Et ekstrakt gir en jevn og målbar mengde plantemateriale per tablett, i motsetning til plantene på plenen, der innholdet varierer med sesong, jordsmonn og vekstforhold.

Kosttilskudd er ikke en erstatning for et variert kosthold og en sunn livsstil. Anbefalt daglig dose bør ikke overskrides.