Ingrediens
Ingrediens
Ett kilo safran krever rundt 150 000 blomster og et par ukers arbeid i knestående. Det er hele forklaringen på prisen – og på hvorfor safran har vært et statussymbol i tre tusen år.
Safran er de tørkede arrene fra blomsten Crocus sativus, en krokusart i sverdliljefamilien (Iridaceae). Hver blomst har én griffel som deler seg i tre mørkerøde arr, og det er kun disse tre trådene som blir til safran. Resten av blomsten brukes ikke.
Crocus sativus er en høstkrokus. Den blomstrer i oktober og november, når det meste annet i hagen er ferdig for sesongen. Planten er steril og setter ikke frø. Den formerer seg utelukkende ved at knollene deler seg, og hver eneste safranplante i verden er derfor en etterkommer av planter mennesker har dyrket videre siden bronsealderen.
Safran er det dyreste krydderet i verden målt per kilo. Kiloprisen varierer mye med kvalitet, opprinnelse og årgang, men ligger typisk et sted mellom 30 000 og 100 000 kroner. Derfor selges safran i butikk i svært små enheter – ofte poser eller glass på 0,1 til 1 gram.
Forklaringen ligger i høstingen. Safran kan ikke høstes maskinelt:
Til gjengjeld rekker safran langt. En klype på 0,1–0,2 gram er nok til en rett for fire personer, og en liten pose holder derfor gjennom mange middager. Regnet per porsjon er safran ikke et spesielt dyrt krydder.
Blomstene åpner seg tidlig på morgenen og må plukkes samme dag, helst før solen står høyt. Deretter skilles de tre arrene fra blomsten for hånd, ett sett om gangen, og legges til tørk samme dag.
Tørkingen er det avgjørende trinnet. Den skjer over svak varme, og det er under tørkingen at safranens karakteristiske duft utvikler seg – i den ferske blomsten er den nesten fraværende. Ulike dyrkingsområder har hver sin tørketradisjon, og det er en av grunnene til at safran fra Iran, Spania og Hellas kan smake merkbart forskjellig.
Iran står for det aller meste av verdens produksjon, med Khorasan-provinsen som kjerneområde. Deretter følger Kashmir i India, Afghanistan, Marokko, Hellas – særlig Kozani i nord – samt Spania, Italia og Frankrike.
Planten trives i et klima med varme, tørre somre og kjølige vintre, og den vil ha godt drenert jord. Fuktighet i vekstsesongen er dens største fiende. I Norge kan safrankrokus dyrkes som kuriositet i en lun, tørr og solrik krok, men klimaet gir sjelden nok blomster til at det blir en høst av betydning.
Safran er avbildet på veggmalerier fra Thera på Santorini, malt rundt 1600 f.Kr. – noen av de eldste bildene vi har av en krydderhøst. Fønikerne handlet med safran over hele Middelhavet, romerne brukte den til farge og duft, og i middelalderen ble den så verdifull i Europa at byer som Basel og Nürnberg innførte egne lover mot forfalskning.
Til Norden kom safran med handelsveiene sørfra, og den fikk raskt en plass i høytidsbaksten. Lussekatter er det tydeligste eksempelet, men safran har også lange tradisjoner i engelsk, spansk og italiensk festmat.
Tre stoffgrupper forklarer hva safran gjør på tallerkenen:
Fargen kommer først, deretter duften. Det er derfor safran nesten alltid legges i bløt før bruk.
Safran er et krydder man doserer med fingerspissene. For mye gir en tung, bitter og nesten medisinsk bismak, og mengden er derfor viktigere enn med de fleste andre krydder.
Safran passer særlig godt sammen med sitrus, fennikel, hvitløk, mandler, tomat, ris og fete meieriprodukter.
Safran er et av verdens mest forfalskede matvarer, og det er verdt å vite hva du ser etter.
Oppbevar safran mørkt, tørt og lufttett – gjerne i et lite glass i skapet, ikke over komfyren. Aromaen holder seg best i to til tre år.
I kosttilskudd brukes vanligvis et standardisert safranekstrakt fremfor hele tråder. Arrene tørkes og males, innholdsstoffene trekkes ut, og løsemidlet fjernes før resten tørkes til pulver.
Standardisering betyr at innholdet av utvalgte markørstoffer, som crocin og safranal, måles og justeres slik at hver kapsel eller tablett inneholder det samme. Det gjør varen ensartet fra parti til parti, og det er hele poenget med et ekstrakt: en kjent og lik mengde hver gang.
Skal du sammenligne tilskudd med safran, er dette verdt å se etter:
Som krydder i vanlige matmengder regnes safran som trygt for de fleste. I større mengder er saken en annen, og safran er et av de krydderne der mer definitivt ikke er bedre.
Opplever du plager du ikke kjenner igjen, eller symptomer som varer ved, bør du kontakte legen din.
Safranekstrakt inngår som ingrediens i Safrosan.
Kosttilskudd er ikke en erstatning for et variert kosthold og en sunn livsstil. Anbefalt daglig dose bør ikke overskrides.
Har du spørsmål om safran eller andre ingredienser? Kontakt oss på tlf. 37 08 13 00 – vi er her for å hjelpe deg.