Ryllik – kjennetegn, ryllik te og prydryllik som staude

Ingrediens

Ryllik – kjennetegn, ryllik te og prydryllik som staude

Ryllik vokser i veikanter og på enger over hele Norge. Her er kjennetegnene, navnet etter Akilles, folketradisjonen, te av planten og prydryllik i hagen.

Ryllik står i veikanten, på tørrbakken, langs jordekanten og i plenen over hele landet, fra kysten til godt opp i fjellet. De fleste går forbi den uten å legge merke til den. Ser du nærmere etter, finner du en av de mest karakteristiske plantene vi har: fjærfine blader, flate hvite blomsterskjermer og en tydelig, litt bitter duft når du gnir bladene mellom fingrene.

Her får du kjennetegnene, navnet og folketradisjonen, hvordan du skiller ryllik fra giftige planter som ligner, hvordan du lager te av den, og hvordan prydryllik brukes som staude i hagen.

Hva er ryllik?

Ryllik, Achillea millefolium, er en flerårig urt i kurvplantefamilien, Asteraceae – samme familie som prestekrage, løvetann og kamille. Den blir vanligvis 20 til 60 centimeter høy og sprer seg med krypende jordstengler, slik at den ofte danner tette bestander.

To trekk kjenner du den på:

  • Bladene. De er avlange og så fint oppdelt at de virker fjærlette, nesten som dill eller små bregner. Det er dette artsnavnet millefolium – tusen blader – viser til. Bladene er myke, litt hårete og sitter tett i en rosett ved basen og spredt oppover stengelen.
  • Blomsterstanden. Øverst sitter en flat, tett samling av mange små blomsterhoder. Hvert hode er en liten kurv med fire–fem hvite tungeblomster ytterst og et gulhvitt midtparti. Fargen er som regel hvit, men rosa og lilla former forekommer helt naturlig, særlig langs kysten.

Ryllik blomstrer fra juni til langt ut i september og trives på tørr, mager og solrik grunn. Den tåler både slått, tråkk og tørke, og den er en av de første plantene som kommer tilbake på forstyrret jord.

Akilles, ryllik og norsk folketradisjon

Slektsnavnet Achillea kommer fra Akilles i gresk mytologi. Ifølge overleveringen skal helten ha hatt med seg planten i felttoget mot Troja og brukt den på sårede soldater. Historien er myte, ikke kildebelagt historie, men den forteller noe om hvor gammel planten er i europeisk tradisjon: den har hatt et navn og en plass i fortellingene i mer enn to tusen år.

I Norge er ryllik en av de plantene som har flest lokale navn. Navnet ryllik selv finnes i en rekke varianter fra bygd til bygd, og oversettelsen av millefolium – tusenblad – går igjen flere steder. Slik navnerikdom er et sikkert tegn på at planten har vært i daglig bruk: folk gir ikke mange navn til noe de ikke bruker.

Bruksområdene lå ikke bare i urtekurven. Ryllik var en av urtene som ble brukt i ølbrygging i Nord-Europa før humlen tok over, som en av flere planter i den bitterblandingen som ble kalt gruit. Planten ble også brukt til farging av tekstiler, den ble hengt over døra og lagt i kornet, og den har hatt en plass i folkelige varsler og spådomsskikker rundt om i Europa.

Slik kjenner du igjen ryllik i naturen

Plukker du selv, må du være helt sikker på hva du har i hånden. Ryllik ligner ved første øyekast på flere skjermplanter, og noen av dem er blant de giftigste plantene vi har i Norge – skarntyde og selsnepe kan være livsfarlige i små mengder.

Forskjellene er tydelige når du vet hva du skal se etter:

  • Blomsterstanden. Ryllik er en kurvplante, ikke en skjermplante. Ser du nøye på toppen, består den flate «skjermen» av mange små kurver med hvert sitt gule midtparti og fire–fem korte, brede kronblad. Skjermplanter har i stedet ørsmå enkeltblomster med fem frie kronblad, samlet i stråler som går ut fra ett punkt som eikene i et hjul.
  • Bladene. Ryllikens blader er myke, hårete og fint fjærdelte. Skarntyde har glatte, hårløse blader som ligner persille eller bregne, og er mye større.
  • Stengelen. Ryllik har en fast, litt kantet og hårete stengel. Skarntyde har en glatt, hul stengel med tydelige rødbrune eller fiolette flekker – det sikreste enkelttegnet.
  • Høyden. Ryllik blir sjelden over 60 centimeter. Skarntyde kan bli halvannen til to meter.
  • Lukten. Ryllik lukter aromatisk og krydret. Skarntyde lukter ubehagelig og muselignende.
  • Voksestedet. Selsnepe vokser i vann og på våt myr- og strandeng. Ryllik står på tørr grunn.

Regelen er enkel og uten unntak: er du i tvil, lar du planten stå. Plukk aldri langs trafikkerte veier, på sprøytede jorder eller der hunder går.

Ryllik te – slik lager du den

Ryllik te lages av de tørkede blomstene og bladene, og den er markant bitter og aromatisk. Det er en smak som deler folk i to leire, og de fleste blander den med noe mildere første gang.

Høsting og tørking

Plukk i blomstringen, gjerne i juli og august, på en tørr dag når duggen er borte. Klipp av den øverste tredjedelen av planten med blomster og blader. Sorter bort insekter og visne deler, bunt stilkene løst sammen og heng dem opp med toppen ned på et luftig, mørkt og tørt sted. Etter en til to uker er de så tørre at bladene smuldrer mellom fingrene. Riv da av blomster og blader, kast de grove stilkene, og oppbevar alt i tett glass uten lys.

Trekking

Bruk én til to teskjeer tørket ryllik per kopp på 2,5 desiliter, eller det dobbelte hvis urten er fersk. Hell over vann som nettopp har kokt, legg lokk over koppen så aromaen ikke damper bort, og la det trekke i fem til ti minutter. Sil av. Kort trekketid gir en mild, gressaktig te – lang trekketid gir mye mer bitterhet.

Vil du myke opp smaken, blander du ryllik med kamille, sitronmelisse eller mynte, eller søter med litt honning. En skive appelsin gjør også mye.

Ryllik på kjøkkenet

De helt unge bladene om våren, før planten blomstrer, kan brukes sparsomt i mat. De er kraftige i smaken og skal doseres med lett hånd – noen få finhakkede blader i en grønn salat, i en urtesmør, i en suppe eller i en eggerøre er nok. Bruker du for mye, tar bitterheten over hele retten. Eldre blader fra blomstrende planter blir seige og enda beskere, og de egner seg bedre i te enn på tallerkenen.

Ryllik staude i hagen

Prydryllik er blant de takknemligste staudene som finnes, særlig i tørre, solrike bed der lite annet trives. Slekten Achillea byr på et bredt fargespekter langt utover det hvite du finner i veikanten: gult, oransje, rustrødt, korall, aprikos, rosa og lakserødt.

  • Sorter. Hageformer av Achillea millefolium finnes i varme rødtoner og pastellfarger. Achillea filipendulina har store, flate, sterkt gule skjermer på stive stilker og blir opp mot 120 centimeter. Nyseryllik, Achillea ptarmica, har små, hvite, ofte fylte blomster.
  • Vokseplass. Full sol og godt drenert, mager jord. Ryllik tåler tørke svært godt når den først er etablert, og den mistrives i fuktig, næringsrik jord – der blir stilkene bløte og legger seg.
  • Stell. Klipp ned avblomstrede skjermer, så kommer det ofte en ny omgang blomster utover høsten. Del planten hvert tredje til fjerde år; det holder bestanden ung og hindrer at midten dør ut.
  • Insekter. De flate skjermene fungerer som landingsplattformer, og ryllik er blant de plantene bier, humler og sommerfugler oppsøker mest i en staudehage.
  • Snitt og tørking. Ryllik er en utmerket snittblomst, og de gule sortene holder fargen godt som tørkeblomst. Skjær dem når skjermen er helt utsprunget og heng dem opp med toppen ned.

Vær oppmerksom på at ryllik sprer seg med jordstengler. I et lite bed kan den bli i overkant framfusende, og da er en nedgravd kant eller en stor krukke en enkel løsning.

Bivirkninger og forsiktighet ved ryllik

Ryllik er en vanlig vill plante med lang tradisjon, men den er ikke uten forbehold. Dette bør du kjenne til:

  • Kurvplantefamilien. Ryllik hører til Asteraceae. Reagerer du på burot, prestekrage, kamille, krysantemum eller løvetann, kan du også reagere på ryllik. Kryssreaksjoner i denne familien er velkjente, og de kan gi utslett ved berøring av planten.
  • Lysfølsomhet. Hos noen kan huden bli mer følsom for sol etter kontakt med planten eller etter inntak. Får du utslett på soleksponert hud, avslutt bruken og kontakt lege.
  • Graviditet og amming. Gravide og ammende bør ikke bruke ryllik som te eller kosttilskudd, og bør snakke med lege eller jordmor før eventuell bruk.
  • Barn. Ryllik te anbefales ikke til små barn.
  • Fast medisin. Bruker du legemidler fast, snakk med legen din før du begynner med ryllik i konsentrert form.
  • Mengde og varighet. Hold deg til vanlige mengder – én til to kopper te om dagen – og drikk den i perioder framfor daglig i det uendelige.
  • Riktig plante. Se avsnittet om forveksling ovenfor. Er du i tvil, plukk ikke.

Har du plager som varer ved, ta kontakt med lege framfor å prøve deg fram på egen hånd.

Ryllik i Wellvitas produkter

Wellvita bruker ryllik, Achillea millefolium, som ingrediens i Redina.

Kosttilskudd er ikke en erstatning for et variert kosthold og en sunn livsstil. Anbefalt daglig dose bør ikke overskrides.