Ingrediens
Ingrediens
Ringblomst er en av de få hageplantene som gjør nesten alt: den spirer villig fra frø, blomstrer fra forsommeren til frosten kommer, sår seg selv år etter år, trekker pollinerende insekter til kjøkkenhagen – og kronbladene kan spises.
Her får du botanikken, råd om såing i bed og i krukke, hvordan du høster og bruker kronbladene i mat, og hvorfor planten har hatt en så fast plass i europeisk hagekultur.
Ringblomst, Calendula officinalis, er en ettårig urt i kurvplantefamilien, Asteraceae – samme familie som prestekrage, solsikke og løvetann. Planten blir 30 til 60 centimeter høy, har lyse grønne, spatelformede blader og litt klissete, hårete stengler som lukter tydelig krydret når du gnir dem mellom fingrene.
Blomsterhodet er 4–7 centimeter bredt og finnes i alle nyanser fra lys aprikos til dyp oransje. Som hos alle kurvplanter er det ikke én blomst, men mange små: en krans av flate tungeblomster ytterst – det vi kaller kronbladene – og et tett midtparti av små rørblomster.
Det norske navnet kommer av frøene. Når blomsten er avblomstret, sitter det igjen en krans av krokete, bøyde frø som ligger i ring rundt blomsterbunnen, som små klor eller halvmåner. Det latinske slektsnavnet Calendula kommer derimot av calendae, den første dagen i hver måned i romersk tidsregning – en henvisning til at planten ser ut til å blomstre hele året gjennom i milde strøk. Tillegget officinalis betyr at planten står oppført i de gamle urtefortegnelsene.
Ringblomst må ikke forveksles med tagetes, som også er oransje og også hører til kurvplantefamilien. Tagetes har finnede, sterkt luktende blader og hører til en helt annen slekt.
Ringblomst er blant de enkleste plantene å så og et godt sted å begynne hvis du er ny i hagen. Frøene er store nok til at du kan legge dem enkeltvis, og spireprosenten er høy.
Ringblomst vil ha sol og er ellers lite kresen. Den klarer seg fint i mager jord – for mye gjødsel gir mye bladverk og færre blomster. Små planter tåler tørke dårlig, men etablerte planter greier seg lenge uten vann.
Vil du samle egne frø, lar du noen blomsterhoder stå til de blir brune og tørre, og plukker frøkransen av med fingrene i tørt vær. Frøene tørkes i romtemperatur i noen dager og oppbevares mørkt og tørt. De holder seg spiredyktige i to–tre år.
Lar du noen blomster stå, sår planten seg selv. Det betyr at ringblomst ofte dukker opp igjen år etter år i samme bed selv om den bare er ettårig – og det er en av grunnene til at den har fulgt norske og europeiske bondehager i århundrer.
Ringblomst egner seg godt til krukke, balkongkasse og pallekarm, og den blomstrer villig også på begrenset jordvolum.
Står krukken lunt inntil en husvegg, kan ringblomst blomstre langt ut i oktober i mildere strøk av landet.
Ja, kronbladene av Calendula officinalis er spiselige, og de har vært brukt i mat i århundrer. Det er tungeblomstene – de flate, oransje «kronbladene» – som brukes. Den grønne blomsterbunnen er besk og pilles av.
Smaken er mild, litt krydret og svakt bitter. Det viktigste ringblomst bidrar med i maten er likevel fargen: kronbladene farger varm mat gyllen, og planten har derfor fått tilnavnet fattigmanns safran. Fargen er ikke den samme som safranens, og smaken er en helt annen, men på tallerkenen gjør den mye av den samme jobben.
Slik bruker du kronbladene:
Høst blomstene på en tørr dag, gjerne midt på dagen når duggen er borte og blomstene står helt åpne. Plukk hele hodet med en kort stilk. Tørk dem i ett lag på et nett eller et rent kjøkkenhåndkle, mørkt og luftig i romtemperatur, til de er helt tørre og knekker når du bøyer dem. Da beholder de fargen best. Oppbevar dem i tett glass, mørkt.
Ringblomst te lages av de tørkede kronbladene eller hele hoder: en til to teskjeer per kopp, vann som nettopp har kokt, lokk på, og fem til ti minutter trekketid. Teen blir lys gyllen med en mild, litt bitter og gressaktig smak. Mange blander den med kamille, mynte eller sitronmelisse.
Ringblomst har fulgt europeiske hager så lenge det har vært hager å følge. Den står i klosterhagenes plantelister fra middelalderen, den var fast inventar i norske bondehager sammen med løpstikke, rabarbra og malurt, og den brukes fortsatt i nyttehager – dels for blomstenes skyld, dels fordi de åpne blomsterhodene trekker til seg humler, bier og blomsterfluer.
Historisk har planten også vært brukt til farging av tekstiler, og til å gi meieriprodukter farge før syntetiske fargestoffer kom.
Ringblomst salve og ringblomst krem er kanskje det mange først forbinder navnet med. Calendula er en klassisk ingrediens i hudpleie og kosmetikk og har lange tradisjoner i europeisk salvelaging – typisk ved at tørkede kronblader trekkes ut i en olje, som deretter røres sammen med bivoks til en salve. Den tradisjonen er grunnen til at du finner calendula i ingredienslisten på alt fra håndkrem til leppepomade den dag i dag. Kosmetikk og kosttilskudd er to forskjellige produktkategorier med hvert sitt regelverk, og de skal ikke blandes sammen.
Ringblomst regnes som en mild plante, og kronblader i mat i vanlige mengder er uproblematisk for de fleste. Noen forhold bør du likevel kjenne til:
Har du plager som varer ved, ta kontakt med lege framfor å prøve deg fram på egen hånd.
Wellvita bruker ringblomst, Calendula officinalis, som ingrediens i Vistavital.
Kosttilskudd er ikke en erstatning for et variert kosthold og en sunn livsstil. Anbefalt daglig dose bør ikke overskrides.