Ingrediens
Hva er kollagen?
Kollagen er det mest utbredte proteinet i kroppen vår. Det er et strukturprotein – det danner lange, sterke tråder som vevet i kroppen bygges opp rundt, omtrent som armeringsjern i betong. Navnet kommer fra det greske ordet kolla, som betyr lim.
Et kollagenmolekyl består av tre lange aminosyrekjeder som er tvinnet om hverandre i en trippelhelix. Aminosyrene glysin, prolin og hydroksyprolin går igjen i et fast mønster, og det er nettopp denne repeterende oppbygningen som gir kollagen strekkfasthet. Forskere har beskrevet nærmere tretti ulike kollagentyper, men tre av dem står for det aller meste: type I, type II og type III.
Kroppen danner kollagen selv. Fra rundt 30-årsalderen avtar egenproduksjonen gradvis. Det er en normal del av det å bli eldre, på linje med at annet vev i kroppen endrer seg med årene.
Kollagen type I
Type I finnes fortrinnsvis i hud, sener og bindevev, og det er dette kollagenet det oftest refereres til i dagligtale. Det finnes også i blodkar, i knokler og i andre typer bindevev, og det er den klart vanligste typen i kroppen.
Størstedelen av hudens kollagen sitter i dermis – på norsk kalt lærhuden. Lærhuden ligger under overhuden, og det er selve grunnen til at hudens kollagen er vanskelig å nå utenfra.
Kollagen type II
Type II finnes fortrinnsvis i brusk, og det er det kollagenet det finnes mest av i kroppens brusk. Der inngår det i bruskens struktur sammen med vann og andre byggesteiner. Brusk finner vi blant annet i ørene, i nesen, mellom ribbeina og i leddene.
Brusk skiller seg fra de fleste andre vev ved at det ikke inneholder blodårer. Næringsstoffer må derfor bevege seg gjennom selve brusksubstansen for å nå cellene, og det er en langsom prosess sammenlignet med vev som har egen blodforsyning.
Kollagen type III
Type III finnes fortrinnsvis i bindevev, organer, muskler og blodårer. Det opptrer mange av de samme stedene som type I, gjerne side om side med det, og de to typene inngår ofte i de samme trådformede strukturene. Type III utgjør en større andel i ungt vev og en mindre andel etter hvert som årene går.
De øvrige kollagentypene finnes i mindre mengder og på mer avgrensede steder – type IV inngår for eksempel i de tynne hinnene som skiller ett vevslag fra et annet, mens type V og type XI opptrer sammen med henholdsvis type I og type II.
Kollagen og C-vitamin
Kroppens egen produksjon av kollagen er avhengig av C-vitamin, og det er her det finnes godkjente uttalelser å støtte seg til. C-vitamin bidrar til normal kollagendannelse for normal hudfunksjon, og C-vitamin bidrar til normal kollagendannelse for normal funksjon av brusk og knokler.
C-vitamin får du blant annet fra sitrusfrukter, paprika, kål, brokkoli, poteter og bær. Vitaminet er vannløselig, og kroppen lagrer det ikke i særlig grad, så det er greit å få litt hver dag. C-vitamin tåler dessuten varme dårlig, og en del av innholdet forsvinner ved langvarig koking.
Slik lages kollagen til kosttilskudd
Kollagen i kosttilskudd utvinnes fra animalske kilder – vanligvis hud, bein og brusk fra storfe eller gris, eller skinn og skjell fra fisk. Marint kollagen er betegnelsen på det som er utvunnet fra fisk. Råvaren renses, og kollagenet trekkes ut gjennom en teknologisk kontrollert prosess før uttrekket tørkes til pulver. Strukturen i kollagen fra dyr ligner den i menneskets eget kollagen.
I kosttilskudd forekommer kollagen i to hovedformer.
Hydrolysert kollagen er brutt ned til kortere kjeder av aminosyrer, såkalte peptider. Nedbrytingen skjer ved hjelp av syre, base eller enzymer, og jo lenger prosessen får gå, desto kortere blir kjedene. Hydrolysert kollagen er også kjent som gelatin, og det er samme stoff som gir konsistens til vingummi, fromasj og pudding. Fordi det løser seg lett i vann, brukes det både i pulver, kapsler og drikkeklare produkter.
Ikke-denaturert kollagen type II er kollagen som er beholdt i sin opprinnelige form som tre-strengs protein, altså uten at strukturen er brutt ned. Denne formen produseres ved lav temperatur, nettopp for at trippelhelixen skal holde seg intakt, og den doseres derfor i langt mindre mengder enn hydrolysert kollagen.
Kollagen i maten
Kollagen finnes også i vanlig mat, men i beskjedne mengder i det de fleste spiser til daglig. Det sitter i det seige bindevevet i kjøtt, i svor, i kyllingskinn og i fiskeskinn. Unntaket er langtidskokt kraft på kjøttbein – det som på engelsk kalles bone broth – der kollagenet går over i væsken og gjør at kraften stivner til gelé i kjøleskapet. Matvarer med gelatin i, som gelédesserter og en del søtsaker, inneholder også kollagen.
Rene plantekilder til kollagen finnes ikke. Kollagen er per definisjon et dyrisk protein, og produkter som markedsføres som vegetabilsk kollagen inneholder noe annet enn kollagen – typisk aminosyrer og vitaminer.
Bivirkninger og forsiktighetsregler ved kollagen
Kollagen er et protein, og som råvare er det nært beslektet med helt vanlig mat som gelatin og kraft. Spørsmål om bivirkninger dreier seg derfor mest om opphav, innhold og mengde:
- Allergi og opphav: les alltid deklarasjonen. Marint kollagen kommer fra fisk, og andre produkter kommer fra storfe eller gris. Har du fiskeallergi, eller unngår du bestemte animalske råvarer av andre grunner, er kilden det første du bør sjekke.
- Vegetarianere og veganere: kollagen er alltid av animalsk opprinnelse og passer derfor ikke i et vegetarisk eller vegansk kosthold.
- Faste medisiner: bruker du legemidler daglig, snakk med legen din eller på apoteket før du begynner med nye kosttilskudd.
- Graviditet og amming: gravide og ammende bør avklare nye kosttilskudd med lege eller jordmor.
- Mengde: den anbefalte daglige dosen på pakningen bør ikke overskrides.
Opplever du plager som varer ved, er det legen din som skal vurdere dem – ikke et kosttilskudd.
Kollagen i Wellvitas produkter
Hos Wellvita inngår kollagen i Cartiflex Collagen og Collagen Skin Improver.
Kosttilskudd er ikke en erstatning for et variert kosthold og en sunn livsstil. Anbefalt daglig dose bør ikke overskrides.
