Ingrediens
Ingefær – da og i dag
Ingefær stammer opprinnelig fra Sørøst-Asia. Den spredte seg derfra til India, det øvrige Asia og Vest-Afrika. I det 1. århundre brakte romerske handelsmenn ingefær med hjem til Europa, og den regnes som et av de aller første importerte krydderne som nådde vår del av verden. Med Romerrikets fall forsvant den dessverre igjen for en stund.
I det 13. århundre gjenoppstod bruken av ingefær, da den berømte italienske handels- og oppdagelsesreisende Marco Polo brakte den med seg til Europa. Det var likevel bare det mer velstående borgerskapet som hadde råd til å nyte smaken – prisen for et pund ingefær var den samme som for et helt får.
I dag har prisen heldigvis falt, og ingefær produseres i store mengder og er tilgjengelig over hele verden. Verdens største produsent er India, som står for omtrent en tredjedel av de 2,8 millioner tonnene ingefær som produseres årlig på verdensbasis.
Rot, stengel eller begge deler?
Det vi kaller ingefærrot, er strengt tatt ikke en rot i det hele tatt. Ingefær er en jordstengel – en rhizom – altså en stengel som vokser vannrett under jorden og skyter nye skudd oppover. Planten hører til ingefærfamilien, med det latinske navnet Zingiber officinale, og er i slekt med både gurkemeie og kardemomme.
Over jorden ser ingefærplanten ut som et sivaktig, opptil halvannen meter høyt gress med smale blader. Blomsten er gulgrønn med lilla innslag, og enkelte arter i familien dyrkes utelukkende for blomstenes skyld.
Hvordan smaker ingefær?
Ingefær smaker skarpt, friskt og litt sitrusaktig, med en varme som først kommer sigende noen sekunder etter at du har tygget. Smaken forandrer seg tydelig fra fersk til tørket vare: den ferske jordstengelen er saftig, sitrusfrisk og mest skarp, mens tørket ingefærkrydder er mildere, søtere og mer jordaktig – nærmere pepperkakekrydderet enn den friske roten.
Slektskapet med gurkemeie og kardemomme merkes også på smaken. Gurkemeie er mildere og mer jordaktig, kardemomme er søtere og mer blomstrete, mens ingefær er den skarpeste av de tre. Hvordan du behandler den, spiller inn: skjærer du ingefæren i tynne skiver på tvers av fibrene, blir smaken mildere enn om du river den, for riving frigjør mer saft og gir et kraftigere utslag. Jo lenger den koker, desto rundere blir smaken.
Slik bruker du fersk ingefær på kjøkkenet
Vil du bruke fersk ingefær hjemme, kan du skrape av skallet med en teskje. Skjeen følger de ujevne formene langt bedre enn en potetskreller, og du mister mindre av det som sitter rett under skallet. Ung ingefær med tynt, blankt skall trenger knapt å skrelles i det hele tatt.
Deretter kan du rive den på et fint rivjern, skjære den i tynne mynter eller i fyrstikktynne strimler, alt etter hva retten skal brukes til. Noen forslag:
- Wok og karri: revet ingefær sammen med hvitløk og løk helt i starten av stekingen.
- Suppe og buljong: grove skiver som får trekke med og fiskes ut før servering.
- Marinader og dressinger: finrevet ingefær med soyasaus, limesaft, sesamolje og litt honning.
- Fisk og skalldyr: strimler av ingefær sammen med vårløk og koriander.
- Syltet ingefær: hårtynne skiver lagt i eddik, sukker og salt – den lyserøde gari-en du får til sushi.
- Bakverk: tørket ingefærkrydder i pepperkaker, kjeks, sirupskaker og eplepai.
- Drikke: ingefærøl, limonade og varm eplemost med ingefær og kanel.
Slik oppbevarer du ingefær
Hel, uskrellet ingefær holder seg best i kjøleskapet, godt innpakket i papir eller i en tett boks, og der kan den ligge i flere uker. Ligger den løst i grønnsaksskuffen, tørker den inn og blir trevlete.
Ingefær kan også fryses, og det er faktisk den enkleste løsningen hvis du bruker små mengder om gangen. Frossen ingefær er lettere å rive enn fersk, og du kan rive rett fra fryseren uten å tine den først. Har du mye på én gang, kan du rive alt, fordele det i isterningform og fryse porsjoner du kan slippe rett i gryta. Tørket ingefærkrydder oppbevares mørkt og tørt i et tett glass, og mister smak etter hvert som det står.
Ingefærte – slik lager du den
Ingefærte lages på fersk ingefær, og fremgangsmåten er enkel. Regn omtrent 1–2 cm ingefær per kopp, alt etter hvor sterk du vil ha den.
- Skrell ingefæren og skjær den i tynne skiver. Jo tynnere skiver, desto mer smak trekker ut.
- Legg skivene i en kopp eller kanne og hell over kokende vann.
- La teen trekke i 5–10 minutter. Trekker den lenger, blir den skarpere.
- Sil av, og smak til med sitron og eventuelt litt honning.
Har du bare tørket ingefær, kan du bruke omtrent en kvart teskje per kopp – smaken blir mildere og rundere. Ingefærte kan varieres med sitronskall, mynte, en kanelstang eller noen skiver fersk gurkemeie, og den er like god kald: lag en sterk trekk, avkjøl den og server over isbiter med sitronskiver.
Ingefærshot – slik lager du den hjemme
Ingefærshot er en liten, konsentrert drikk med kraftig og skarp smak, og den er enkel å lage selv – enten i saftpresse eller i blender. En vanlig oppskrift på omtrent ti små shots:
- 100 g fersk ingefær, skrellet og grovhakket
- Saften av to sitroner
- Ett eple eller én appelsin, hvis du vil ha den litt mildere og søtere
- Eventuelt en liten bit fersk gurkemeie
Kjør alt i blender med en skvett vann, og sil blandingen gjennom en finmasket sil eller et rent klede. Bruker du saftpresse, kjører du råvarene rett gjennom. Oppbevar ingefærshoten i en tett flaske i kjøleskapet og bruk den innen tre til fem dager, eller frys den i isterningform. Smaken er kraftig, så start gjerne med en spiseskje og se hva du synes.
Et krydder med egen festival
Kjærligheten til ingefær er stor rundt om i verden. I Tokyo finnes det til og med en egen ingefærfestival, som hvert år i september feirer krydderet med boder, mat og folkeliv. Også i Norge er ingefær blitt en fast del av kjøkkenet – i pepperkakedeigen i desember, i woken på hverdager og i tekannen året rundt.
Ingefær bivirkninger og forsiktighetsregler
Spørsmål om bivirkninger av ingefær handler sjelden om det du bruker i matlagingen, men om konsentrerte former som shots og kosttilskudd. Noen forhold er verdt å kjenne til:
- Blodfortynnende medisiner: bruker du blodfortynnende legemidler, bør du snakke med legen din eller på apoteket før du begynner med ingefær som kosttilskudd.
- Andre faste medisiner: det samme gjelder hvis du tar legemidler daglig av andre grunner.
- Før planlagte inngrep: fortell legen hvilke kosttilskudd du bruker. Mange blir bedt om å ta en pause i god tid før en operasjon.
- Graviditet og amming: gravide og ammende bør avklare bruk av nye kosttilskudd med lege eller jordmor.
- Mengde: fersk ingefær er sterk, og store mengder kan oppleves som ubehagelig skarpt. Den anbefalte daglige dosen på pakningen bør ikke overskrides.
- Barn: kosttilskudd med planteekstrakter er som hovedregel beregnet på voksne.
Opplever du plager som varer ved, er det legen din som skal vurdere dem – ikke et kosttilskudd.
Ingefær i kosttilskudd
Selv om ingefær kan være med på å gi god smak i mange matretter, passer den knudrete roten ikke alltid inn i dagens middag. Da kan kosttilskudd være et praktisk alternativ.
Når ingefær inngår som ingrediens i kosttilskudd, trekkes innholdsstoffene ut gjennom en kontrollert teknologisk prosess, og uttrekket tørkes deretter. Tørkingen fjerner vannet, slik at plantematerialet blir langt mer kompakt enn den ferske roten. Resultatet er en tablett med innholdsstoffer fra ingefærroten i konsentrert form.
Hos Wellvita inngår ingefær i Ingefær, Artroform og Cartiflex Collagen.
Kosttilskudd er ikke en erstatning for et variert kosthold og en sunn livsstil. Anbefalt daglig dose bør ikke overskrides.
