Hibiscus 

Hibiscus hører til Malvaceae-familien (på norsk kattostfamilien) og har sin opprinnelse i de tropiske og subtropiske regionene i Asia og Afrika. Siden den for første gang tittet opp av jorden, har planten spredt seg til forskjellige deler av verden, hvor den eksisterer i forskjellige varianter – fra syrisk rose til Roselle. Den blomstrer i perioden juli til september måned og er blant de store favorittene i blomsterbutikkene. På norsk kjenner mange hibiscus som Hawaiirosen, men denne betegnelsen henviser kun til arten Rosa-sinensis, som er Hawaiis nasjonalblomst. Likevel blir navnet ofte brukt til å omtale hibiscusblomster mer generelt. 

I dag er hibiscus en utbredt ingrediens i kosttilskudd i Europa. Men slik har det ikke alltid vært. For kvinnene i Victoriatidens Storbritannia, var hibiscus et symbol på kvinnelighet. De fine fruene brukte blomsten som pynt på klærne. Perioden som strakte seg fra midten av det 19. århundre til begynnelsen av det 20. århundre, var preget av skjulte sosiale koder. Selv om hibiscus kanskje var mindre kjent enn liljer og roser på den tiden, og dermed mindre forankret i den viktorianske kulturen, spilte den en viktig rolle i det fine borgerskapet. Den tiltrakk seg beundring og komplimenter og ble ofte brukt som et statussymbol. 

På Hawaii er hibiscusarten Rosa-sinensis, hvis hawaiianske navn er puaaloalo, også sterkt forbundet med kvinner. I motsetning til den engelske jakten etter status og “kvinnelighet” i Victoriatiden, hadde blomsten en langt mer praktisk betydning for kvinnene på Hawaii. Her har kvinner tradisjonelt sett satt hibiscusblomster bak øret – og ikke bare for å vise frem den vakre blomsten til omverden. Hibiscus ble nemlig brukt til å vise om en kvinne var gift eller var single. En blomst bak det venstre øret betød ”i et forhold”, og en blomst bak det høyre øret betød ”ledig”. I 1988 gjorde staten Hawaii hibiscus til sin nasjonalblomst. 

Dykker vi dypere ned i hibiscus’ historie, er hibiscus sterkt knyttet til gudinnen Kali, fra den hinduistiske mytologi. Hun representerer ødeleggelse og destruksjon, men også liv og fornyelse, og det sies at den røde hibiscusblomsten Rosa-sinensis, er Kalis tunge. Hibiscus ses ofte på malerier, hvor gudinnen er innhyllet i de dyprøde blomsterbladene, stirrende på betrakteren, med sin uunngåelige energi. På grunn av sin åndelige og kulturelle betydning, spiller Hibiscus en viktig rolle i hinduistisk tro og praksis, og fortsetter å være en verdsatt del av den hinduistiske kulturarven. I indiske naturmidler går dessuten bruken av hibiscus mot ubehag flere tusen år tilbake. 

Der finnes mange forskjellige typer hibiscus. Blomsten sies å ha sine røtter i det vestlige Afrika, men man kan ikke si det med hundre prosent sikkerhet. I Wellvitas produkter brukes arten Roselle, det latinske navnet er Hibiscus Sabdariffa L. Men det er ikke blomsten som benyttes, men den avblomstrede calyx fra Roselle hibiscus-planten. Roselle er den type hibiscus, som er mest populær innen helse – og det er det gode grunner til. Den kan nemlig: 

• Bidra til urinveienes normale funksjon 
• Hjelpe med å redusere følelsen av tunge ben 
• Forbedre nyrenes utskillelse av væske 

De positive virkningene vi kan fremheve om en ingrediens, som hibiscus, blir regulert via EU-lovgivningen. Når en effekt er veldokumentert, kan den brukes om produkter, hvis produktet inneholder ingrediensen i de mengder som er dokumentert. Effekten blir da oppført på en liste over godkjente påstander. En rekke søknader om effekt av planter og plantedeler er i øyeblikket oppført på en venteliste, men har fått myndighetenes tillatelse til å brukes for å forklare forbrukere om den forventede effekten av ingrediensen/ingrediensene i produkter.