Hibiscus – hibiscus te, botanikk og kulturhistorie

Hibiscus hører til kattostfamilien, Malvaceae, og har sin opprinnelse i tropiske og subtropiske strøk i Asia og Afrika. Slekten er stor – flere hundre arter – og planten har spredt seg over hele verden i alt fra buskform til små trær. De store, trakteformede blomstene har fem kronblader og en lang griffel som stikker langt ut av blomsten, og de holder seg som regel bare ett døgn før de faller av. Til gjengjeld åpner nye blomster seg dag etter dag gjennom hele sesongen, fra juli til september.

For de fleste er hibiscus likevel først og fremst noe man drikker. Den dyprøde, syrlige hibiscus te er en av verdens mest utbredte urtedrikker, og den har et eget navn på nesten hvert kontinent. Her får du både botanikken bak, hvilken plantedel som faktisk brukes, og en oppskrift du kan følge hjemme.

Hva heter hibiscus på norsk?

På norsk skrives planten både hibiscus og hibiskus, og begge formene er i bruk. Mange kjenner den som hawaiirose, men den betegnelsen viser strengt tatt bare til arten Hibiscus rosa-sinensis – den blankbladede busken som selges som potteplante og som må stå inne om vinteren her i landet.

Det er verdt å holde tre planter fra hverandre når du leter etter hibiscus på norsk:

• Hawaiirose, Hibiscus rosa-sinensis, er stueplanten med store, blanke blomster i rødt, rosa, gult og oransje.
• Syrinhibiskus, Hibiscus syriacus, er en løvfellende hageplante som klarer seg utendørs i mildere strøk av Sør-Norge på en varm og skjermet plass.
• Roselle, Hibiscus sabdariffa L., er arten som brukes i te og i kosttilskudd. Den dyrkes i tropene og selges her som tørket råvare, ikke som plante.

Er du ute etter smaken og fargen, er det roselle du skal ha tak i. Den selges ofte under navnet hibiskusblomster, selv om det ikke er blomsten som er i posen.

Roselle – arten i te og kosttilskudd

Det finnes mange forskjellige typer hibiscus, og bare noen få av dem brukes i mat og drikke. Den viktigste er roselle, Hibiscus sabdariffa L., som trolig har sine røtter i Vest-Afrika, selv om opprinnelsen ikke kan slås fast med sikkerhet. Roselle dyrkes i dag i Sudan, Egypt, Nigeria, Mexico, Thailand og Kina.

Det er ikke selve blomsten som brukes. Når kronbladene har falt av, svulmer begerbladene – calyx – opp til en kjøttfull, dyprød knopp rundt frøkapselen. Det er denne avblomstrede calyxen som høstes, som regel for hånd, to til tre uker etter blomstring. Den skilles fra frøkapselen, tørkes i sol eller i tørkeovn, og får da den mørkerøde fargen og den markante syrligheten som kjennetegner råvaren. Til kosttilskudd males den tørkede calyxen opp og trekkes ut med vann eller alkohol til et konsentrert ekstrakt.

Syrligheten kommer fra et høyt innhold av fruktsyrer, og den røde fargen fra antocyaner – de samme fargestoffene som gir blåbær og rødkål farge. Kjøper du tørket roselle, ser du etter hele, mørkerøde biter med tydelig duft. Grå eller brunlige biter har som regel ligget for lenge i lys og varme.

Hibiscus te – slik lager du den

Hibiscus te lages av de tørkede begerbladene, ikke av kronbladene, og den inneholder ikke koffein. Fargen blir intenst rubinrød allerede etter et par minutter, mens smaken trenger litt lengre tid. Jo lenger den trekker, desto syrligere blir den.

Varm hibiscus te

Til én kopp på rundt 2,5 desiliter bruker du én til to teskjeer tørket roselle, altså omtrent to gram. Hell over vann som nettopp har kokt, legg lokk over, og la det trekke i fem til ti minutter før du siler av. Smak til med honning eller sukker mens den er varm, for da løser sødmen seg lettest opp. Skal du lage en hel kanne, regner du med rundt to spiseskjeer tørket roselle per liter vann.

Iskald hibiscus te – agua de Jamaica

Til iskald servering lager du en kraftigere trekk og fortynner den etterpå:

1. Kok opp én liter vann og ta kjelen av platen.
2. Ha i rundt 30 gram tørket roselle, altså en god neve, og la det trekke i femten til tjue minutter.
3. Sil av og rør inn sukker eller honning etter smak mens trekken fortsatt er varm.
4. Fortynn med én liter kaldt vann, og smak deg fram til den styrken du liker.
5. Server over isbiter med en skive lime og et par myntekvaster.

Vil du ha en mildere og rundere smak, kan du kaldtrekke i stedet: samme mengde roselle i kaldt vann, åtte timer i kjøleskapet, deretter sile. Kaldtrekk gir mindre skarp syrlighet og en klarere, mer bæraktig tone.

Karkade, bissap og de andre navnene

Tørket roselle trekkes i vann og drikkes over store deler av verden, og drikken har fått sitt eget navn nesten overalt.

• Karkade i Egypt og Sudan, hvor den serveres tradisjonelt i bryllup, varm om vinteren og iskald om sommeren.
• Agua de Jamaica i Mexico og Mellom-Amerika, solgt iskald med lime fra store glassbeholdere på gatehjørner.
• Bissap eller sobolo i Vest-Afrika, ofte satt sammen med ingefær, ananas, mynte eller appelsinblomstvann.
• Sorrel i Karibia, hvor den krydres med nellik og kanel og hører julen til.

Slik temmer du syrligheten

Hibiscus er markant syrlig i seg selv, og det er nettopp derfor den nesten alltid serveres søtet. Er den for skarp for deg, har du flere grep:

• Kort ned trekketiden til tre eller fire minutter, eller bruk mindre roselle per liter.
• Søt mens den er varm – honning, sukker eller agavesirup løser seg dårlig i kald væske.
• Bland roselle med rooibos, tørkede epleskiver, kanel eller lakrisrot, som gir naturlig sødme.
• Ha i en skvett eplejuice eller appelsinjuice i den kalde varianten.
• Tilsett en tynn skive fersk ingefær, som demper opplevelsen av syre og gir litt varme.

Et par praktiske ting til slutt: fargen er sterk og setter tydelige spor i lyse kopper, duker og treskjeer, så skyll utstyret med en gang. Bruker du kanne av glass, får du dessuten glede av selve fargen, som er en stor del av hvorfor drikken har blitt så populær.

Pynt, status og skjult symbolikk

For kvinnene i viktoriatidens Storbritannia var hibiscus et symbol på kvinnelighet, og de fine fruene brukte blomsten som pynt på klærne. Perioden fra midten av 1800-tallet til begynnelsen av 1900-tallet var preget av skjulte sosiale koder, hvor blomster kunne si det man ikke sa høyt. Hibiscus var kanskje mindre kjent enn liljer og roser og dermed mindre forankret i den viktorianske blomstersymbolikken, men nettopp derfor spilte den en egen rolle i det fine borgerskapet: den var eksotisk, kostbar å holde i live i et kjølig klima, og den tiltrakk seg beundring og komplimenter. Å ha hibiscus i vinterhagen var et statussymbol.

Hibiscus som nasjonalblomst

På Hawaii er Hibiscus rosa-sinensis, med det hawaiianske navnet pua aloalo, også sterkt forbundet med kvinner – men her hadde blomsten en langt mer praktisk betydning enn i England. Kvinner har tradisjonelt satt en hibiskusblomst bak øret, og ikke bare for å vise fram den vakre blomsten. Plasseringen var en beskjed: en blomst bak venstre øre betydde i et forhold, en blomst bak høyre øre betydde ledig. I 1988 gjorde delstaten Hawaii den gule hibiscusen til sin offisielle delstatsblomst.

Gudinnen Kalis røde tunge

Dykker vi dypere ned i hibiscusens historie, finner vi den knyttet til gudinnen Kali fra hinduistisk mytologi. Hun representerer ødeleggelse og undergang, men også liv og fornyelse, og det sies at den røde hibiskusblomsten Hibiscus rosa-sinensis er Kalis tunge. Hibiscus går igjen på malerier hvor gudinnen er innhyllet i dyprøde kronblader og stirrer på betrakteren med sin uunngåelige energi. På grunn av sin åndelige og kulturelle betydning har hibiscus fortsatt en plass i hinduistisk tro og praksis, og blomsten regnes som en verdsatt del av kulturarven.

Bivirkninger og forsiktighet ved hibiscus

Hibiscus te har vært drukket i store deler av verden i århundrer, og en kopp eller to om dagen regnes som uproblematisk for de fleste voksne. Det er likevel noen forhold det er verdt å kjenne til:

• Syrligheten: drikken er sur, og store mengder daglig kan over tid tære på tannemaljen. Drikk gjerne til et måltid, skyll munnen med vann etterpå, og vent litt før du pusser tennene.
• Fast medisin: store mengder hibiscus kan påvirke hvordan enkelte legemidler tas opp i kroppen. Bruker du medisin fast, bør du snakke med legen din før du drikker hibiscus te daglig i store mengder eller begynner med kosttilskudd som inneholder hibiscus.
• Graviditet og amming: hold deg til moderate mengder, og snakk med lege eller jordmor før du bruker konsentrerte hibiscusprodukter.
• Barn: uttynnet hibiscus te i små mengder er vanlig i mange land, men gi den ikke som erstatning for vann eller melk.
• Allergi: allergiske reaksjoner er sjeldne, men avslutt bruken og kontakt lege hvis du får utslett eller andre uventede reaksjoner.

Har du plager som varer ved, ta kontakt med lege framfor å prøve deg fram på egen hånd.

Hibiscus i Wellvitas produkter

Wellvita bruker roselle, Hibiscus sabdariffa L., som ingrediens i enkelte produkter – nærmere bestemt den tørkede calyxen, ikke blomsten.

Kosttilskudd er ikke en erstatning for et variert kosthold og en sunn livsstil. Anbefalt daglig dose bør ikke overskrides.