Ginseng – hva ginseng er, ginsengrot og panax ginseng

Ginseng er en urteplante med lange tradisjoner i asiatisk kultur. Her kan du lese om ginsengrotens botanikk, om hvordan planten fant veien fra Kinas fjellskoger til europeiske hoff, og om hvordan roten høstes og bearbeides i dag.

Hva er ginseng?

Ginseng er en flerårig urt i bergflettfamilien, Araliaceae. Den asiatiske arten, Panax ginseng, vokser naturlig i fuktige, skyggefulle fjellskoger i Nordøst-Kina, Korea og det østlige Russland. Over jorden er planten beskjeden: en stengel på tjue til seksti centimeter med en krans av femfingrede blader, små grønnhvite blomster og en klase knallrøde bær sent på sommeren.

Navnet ginseng brukes også om ting som ikke har noe med planten å gjøre. Ficus ginseng er en bonsai av arten Ficus microcarpa, som har fått navnet sitt fra de tykke, knudrete røttene – den er ikke i slekt med ekte ginseng. Ginseng er dessuten navnet på en malingsfarge. Denne artikkelen handler om planten.

Ginsengrot

Det er under jorden det interessante skjer, og det er ginsengrot som er selve råvaren. Roten vokser langsomt og trenger fire til seks år før den regnes som ferdig. Den blir lys gulbrun, kjøttfull og forgrenet, og den karakteristiske formen – en hovedrot med to grener som kan minne om et par ben – har gitt planten navnet sitt. Det kinesiske rénshēn betyr bokstavelig menneskerot.

Røttene sorteres etter alder, form og størrelse. En hel, uskadd rot med tydelig forgrening er langt mer verdt enn en avbrutt en, og godt formede røtter av høy alder oppnår fortsatt svært høye priser på auksjoner i Sør-Korea. Vill ginsengrot fra fjellene, sanket for hånd, er den mest ettertraktede varen av alle, og innhøstingen har vært regulert i århundrer.

Panax ginseng og de andre artene

Slektsnavnet Panax er gresk og går igjen i navnet på flere arter. Slekten rommer nemlig mer enn én ginseng, og artene blandes ofte sammen i dagligtale:

• Panax ginseng – asiatisk eller koreansk ginseng, den mest brukte og mest etterspørte arten.
• Panax quinquefolius – amerikansk ginseng, som vokser vilt i skogene i Nord-Amerika.
• Panax notoginseng – kinesisk notoginseng, dyrket særlig i Yunnan.
• Eleutherococcus senticosus – ofte kalt sibirsk ginseng, men den tilhører en annen slekt og er ikke ekte ginseng.

Skal du vite hva du får, er det det latinske navnet på pakningen som teller. Panax ginseng er den arten som menes når det bare står ginseng uten nærmere presisering.

Hvit og rød ginseng

I Korea og Kina skiller man mellom to hovedtyper, og forskjellen ligger i behandlingen etter høsting, ikke i planten:

• Hvit ginseng er rot som er skrelt og tørket direkte i sol eller varmluft. Den blir lys og noe sprø.
• Rød ginseng er rot som dampes før tørking. Dampingen gjør roten mørk rødbrun, hard og glassaktig, og den holder seg langt lenger.

Fra Shen-Nung til keiserriket

Ginseng er blant de eldste plantene i den asiatiske urtetradisjonen. Historien knytter oppdagelsen til den mytiske keiseren Shen-Nung i oldtidens Kina, som ifølge legenden smakte seg gjennom hundrevis av planter og skal ha anbefalt ginseng videre til hele riket sitt. Planten er nevnt i kinesiske urtebøker fra vår tidsregnings første århundrer, og den fikk raskt en særstilling: vill ginseng fra fjellene ble så ettertraktet at innhøstingen ble regulert, og de best formede røttene ble byttet mot store verdier.

En gave til den franske kongen

Det europeiske møtet med ginseng var en stille affære – i hvert fall til å begynne med. Planten ble ført til Europa av handelsfolk fra Midtøsten i tidlig middelalder, men den ble aldri noen handelsvare av betydning. Det endret seg da Frankrikes kong Ludvig XIV på 1600-tallet fikk ginseng i gave av en delegasjon fra kongen av Siam. Gaven kom fra et hoff til et annet, den var eksotisk og kostbar, og den ble lagt merke til. I løpet av kort tid ble ginseng et samtaleemne blant adelsmenn over hele kontinentet – like mye som statusvare som som plante.

Ny verden – ny ginseng

Til å begynne med var ginseng en luksusvare man måtte reise til Asia for å få tak i. Så viste det seg at en nær slektning vokste vilt i skogene i Nord-Amerika: Panax quinquefolius, amerikansk ginseng.

Det ble starten på en av 1700-tallets mer uventede handelsruter. Det kinesiske markedet var stort, og de kinesiske bestandene var overhøstet gjennom mange år. I 1784 seilte det amerikanske handelsskipet Empress of China mot Qing-dynastiet med rundt 30 tonn ginseng i lasterommet – den første direkte handelsferden mellom USA og Kina. Amerikansk ginseng selges fortsatt den dag i dag, men den asiatiske arten er og forblir den mest etterspørte.

Slik lager du ginseng te

Ginseng te lages av tørket ginsengrot, enten i skiver eller som finmalt pulver, og den har en jordaktig smak med en tydelig bitterhet i bunnen. I Korea heter drikken insam-cha, og der er den like vanlig som kaffe er her.

1. Bruk to til tre tørkede rotskiver, eller rundt to gram, per kopp på 2,5 desiliter.
2. Ha skivene i en liten kjele med vann, og la det så vidt småkoke i ti til femten minutter. Roten er hard, og den trenger lengre tid enn blader og blomster for å gi fra seg smak.
3. Sil av, og smak til med honning hvis du synes bitterheten blir for markant.
4. Skivene kan brukes en gang til – da blir trekken mildere.

Bruker du ferdig ginsengpulver, holder det med en kvart teskje i en kopp varmt vann. Ginseng te kombineres tradisjonelt med jujubebær, tørket ingefær eller kanel, som runder av smaken. I Korea inngår ginsengrot dessuten i mat, blant annet i suppen samgyetang, men de fleste møter roten i dag som te eller som ekstrakt i tablettform.

Fra rot til ekstrakt

Ginsengroten høstes om høsten, som regel i det fjerde til sjette vekståret. Den vaskes, sorteres og tørkes, og skal den brukes i kosttilskudd, males den opp til et fint pulver. Deretter trekkes innholdsstoffene ut av hele plantematerialet med vann. Ekstraktet inndampes til et konsentrat med et fast forhold mellom råvare og ferdig ekstrakt, slik at innholdet blir det samme fra parti til parti, og pulveret presses til slutt sammen med de øvrige ingrediensene til en kompakt tablett.

Bivirkninger og forsiktighet ved ginseng

Ginseng er en av de urtene det er størst grunn til å være oppmerksom på sammen med legemidler, og det er verdt å lese dette avsnittet før du begynner.

• Blodfortynnende medisin: ginseng kan påvirke virkningen av blodfortynnende legemidler. Bruker du slik medisin, skal du snakke med legen din først.
• Medisin mot diabetes: ginseng kan påvirke virkningen av medisin som regulerer blodsukkeret. Også her bør legen din vite om det før du begynner.
• Annen fast medisin: ginseng kan påvirke hvordan enkelte legemidler brytes ned i kroppen. Bruker du medisin fast, uansett type, ta det opp med legen eller på apoteket.
• Operasjon: avslutt bruken i god tid, minst en uke før planlagte inngrep, og informer den som opererer deg.
• Graviditet og amming: ginseng anbefales ikke. Snakk med lege eller jordmor hvis du er i tvil.
• Barn og ungdom: kosttilskudd med ginseng er beregnet på voksne.
• Uønskede reaksjoner: noen melder om hodepine, uro eller ubehag i magen. Avslutt bruken hvis du får reaksjoner du ikke forventet, og kontakt lege.
• Mengde og varighet: hold deg til den anbefalte dosen på pakningen, og bruk ikke ginseng sammenhengende over lang tid uten å ha snakket med lege.

Har du plager som varer ved, ta kontakt med lege framfor å prøve deg fram på egen hånd.

Ginseng i Wellvitas produkter

Wellvita bruker Panax ginseng, også kjent som koreansk ginseng – den samme arten som har vært dyrket i Korea og Kina i århundrer.

Kosttilskudd er ikke en erstatning for et variert kosthold og en sunn livsstil. Anbefalt daglig dose bør ikke overskrides.