Ingrediens
Boswellia er et tre med lange tradisjoner i India og på Den arabiske halvøya. Harpiksen fra treet er bedre kjent som virak – på engelsk frankincense – og har vært en ettertraktet handelsvare i flere tusen år. Her kan du lese om treet, om hvordan harpiksen høstes, om kulturhistorien bak den, og om hva du bør være oppmerksom på hvis du vurderer et kosttilskudd med boswellia.
Treet bak harpiksen
Boswellia serrata hører til balsamtrefamilien (Burseraceae) og vokser i tørre, kuperte og steinete strøk på det indiske subkontinentet. Det er ikke noe stort tre. De fleste blir mellom fem og åtte meter høye, med en grov, papiraktig bark som flasser av i tynne lag. Bladene sitter parvis langs et felles bladskaft, og om våren bærer treet små blomster i hvitt og svakt rosa.
Treet er nøysomt og klarer seg der lite annet gror. Det står gjerne i skrånende terreng med tynt jordsmonn, tåler lange tørkeperioder og har et rotsystem som holder det godt på plass selv i bratte, steinete lier. Nettopp fordi det vokser der jorda er for mager til vanlig jordbruk, har boswellia mange steder vært en viktig inntektskilde for lokalbefolkningen.
Flere arter i samme slekt
Slekten Boswellia rommer flere arter. Ved siden av den indiske B. serrata er B. sacra fra Oman og Jemen og B. papyrifera fra Nordøst-Afrika de best kjente. Felles for dem alle er harpiksen, som treet skiller ut når barken skades.
Harpiksen fra de ulike artene skiller seg fra hverandre i farge, konsistens og duft, og handelsnavnene har tradisjonelt fulgt både art og opprinnelsessted. Den lyseste og mest gjennomskinnelige varen har alltid vært regnet som den fineste, mens mørkere og mer urene partier har gått til enklere bruk.
Slik høstes harpiksen
Et boswelliatre må være rundt ti år gammelt før høstingen kan begynne. Et fullvoksent tre gir da 1–1,5 kilo harpiks i året.
Høstingen foregår ved at man lager et snitt i barken og lar harpiksen renne ut. Massen er melkeaktig når den kommer ut, og størkner i kontakt med luft til de dråpeformede klumpene som på engelsk kalles «tears». Massen samles i bambuskurver, der oljen siles fra, slik at den får en fastere struktur. Deretter deles den opp med hammer, og de små harpiksstykkene håndsorteres etter størrelse, farge og form. Sorteringen er fortsatt håndarbeid, og de lyseste og reneste klumpene har til alle tider vært de mest ettertraktede.
Høstingen krever varsomhet. Snittene må være grunne, og treet trenger hvile mellom sesongene for å holde seg i god stand. I flere av områdene der boswellia vokser vilt, har hardt press på bestandene ført til at trærne nå følges tettere opp enn før.
En eksklusiv handelsvare
Historien om Boswellia serrata kan spores helt tilbake til de tidligste nedskrevne kildene. Oljen som utvinnes av harpiksen, kalles frankincense – på norsk kjent som virak eller olibanum – og er omtalt i en rekke tekster fra oldtiden. Bruken av boswellia er blant annet beskrevet på egyptisk papyrus som kan dateres til rundt 1500 f.Kr., og harpiksen inngikk i religiøse overleveringer og ritualer i flere kulturer.
Tekstene beskriver harpiksen som en eksklusiv handelsvare. Den ble fraktet langs karavaneruter gjennom Europa, Asia og Nord-Afrika, og prisene kunne måle seg med gull og elfenben. Handelen med virak var i lange perioder så verdifull at hele byer og havner vokste fram langs rutene, og kontrollen over dem var en maktfaktor i seg selv.
Opp gjennom tidene har boswellia fulgt både religiøse og kulturelle begivenheter, og virak brukes den dag i dag som røkelse i Den katolske kirken.
Virak og duft i dag
Harpiksen brukes fortsatt som røkelse. Små biter legges på glødende kull i et røkelseskar, og duften er balsamisk, litt sitrusaktig og med et tydelig treaktig preg. I parfymeindustrien er olibanum en kjent duftnote, og essensiell olje av boswellia framstilles ved destillasjon av harpiksen.
Selve harpiksen er hard, sprø og seig å håndtere, og smaken er kraftig og bitter. Det er en av grunnene til at ingrediensen i dag oftere møtes i form av et ekstrakt enn som rå harpiks.
Boswellia i kosttilskudd
Ekstrakt av boswelliaharpiks brukes i økende grad som ingrediens i kosttilskudd. Bakgrunnen er praktisk: harpiks i ren form er tungvint å håndtere og har en kraftig, balsamisk smak, mens et tilskudd er enkelt å dosere og lett å ta.
Når boswellia inngår i et kosttilskudd, trekkes harpiksen ut til ulike ekstrakter gjennom en kontrollert teknologisk prosess. Ekstraktet tørkes og standardiseres, slik at innholdet er likt fra parti til parti.
I Wellvitas kosttilskudd brukes ekstraktene Boswellin og Boswellia serrata RESIN.
Bivirkninger og forsiktighet ved boswellia
Et konsentrert planteekstrakt er ikke det samme som harpiksen slik den brukes til røkelse, og mengdene er andre. Derfor er det verdt å lese etiketten før du begynner, og å ta noen enkle forholdsregler.
- Følg doseringen som står på pakningen. Anbefalt daglig dose bør ikke overskrides.
- Bruker du legemidler fast, bør du snakke med legen din eller på apoteket før du begynner med et nytt kosttilskudd.
- Er du gravid eller ammer, bør du la være å bruke kosttilskudd med boswellia med mindre legen din sier noe annet.
- Kosttilskudd med planteekstrakter er ikke beregnet på barn.
- Skal du opereres, er det lurt å fortelle legen hvilke kosttilskudd du bruker, på samme måte som du oppgir legemidler.
- Får du en reaksjon du ikke kjenner igjen, slutter du å bruke tilskuddet og tar kontakt med lege.
Har du plager som varer ved, bør du uansett kontakte legen din. Et kosttilskudd er ikke en erstatning for en vurdering hos helsepersonell, og det er alltid legen din som kjenner din situasjon best.
Kosttilskudd er ikke en erstatning for et variert kosthold og en sunn livsstil. Anbefalt daglig dose bør ikke overskrides.
