Søvn har en stor innvirkning på kroppen vår, både fysisk og mentalt. Det er nemlig når vi sover, at kroppen og hjernen restituerer seg. Det skal ikke mye til før vi begynner å merke søvnproblemene i hverdagen. Kroppen trenger den dype søvnen for kunne danne de hormonene som hjelper med å vedlikeholde både kroppen og hjernen vår.
Vi merker ikke alltid effekten av dårlig søvn med en gang, men det er ingen tvil om at både for lite søvn, for mye søvn og dårlig søvnkvalitet, setter et tydelig avtrykk i kroppen, og dermed også i velværet vårt.
Men hvorfor er det så vanskelig å få nok søvn?
Det kan være mange årsaker til hvorfor du sover dårlig eller ikke får sover i det hele tatt. Både indre og ytre årsaker spiller inn. Derfor kan det være vanskelig å vite akkurat hva, som er grunnen til at vi sliter med søvnproblemer, fordi det kan være flere faktorer som har innvirkning samtidig.
Under vil vi gå igjennom de 13 mest utbredte årsakene til at vi sover dårlig, og forklarer hvordan vi kan få en bedre søvn.
1. Du har varierende leggetider
Noe av det viktigste for evnen til å falle i søvn, er døgnrytmen vår. Uten en god døgnrytme, vil vi ha vanskeligere for å falle i søvn. Døgnrytmen vår reguleres av kroppens indre klokke, som forteller oss når vi bør stå opp, når vi bør spise, og når vi bør gå i seng.
Derfor er det også veldig viktig at vi sørger for - så langt det lar seg gjøre - å gå i seng på samme tidspunkt hver dag. Dette gjelder også i helgene, hvor mange ellers gjerne ønsker å være lengere oppe, eller sove lenge på morgenen. Hvis du vil ha en god nattesøvn, så er altså det beste du kan gjøre å stå opp og gå i seng, på samme tidspunkt hver dag.
2. Du legger deg for sent
I tillegg til å ha varierende leggetider, så kan det å legge seg for sent også medføre at du sover dårligere. Som før nevnt, er det om natten kroppen og hjernen restituerer seg. Men det er ikke det samme når vi sover, eller når vi legger oss. Stresshormonet kortisol reguleres nemlig av døgnrytmen vår. For de fleste vil stresshormonet være på sitt laveste rundt midnatt, og på sitt høyeste ved 7-8-tiden, når de fleste normalt står opp. Kortisol spiller derfor en viktig rolle i å sørge for at vi våkner om morgenen, og for at vi skal bli trøtte og falle i søvn om kvelden.
3.Påvirkning av skjermlys før du skal sove
En annen ting som kan ha stor betydning for evnen til å falle i søvn, er hvor lang tid du sitter foran en skjerm hver dag. For både PC, nettbrett, mobil og TV sender ut et spesielt blått lys, som kan ha innvirkning på evnen vår til å falle i søvn. Årsaken er at blått lys reduserer kroppens produksjon av søvnhormonet melatonin. Så hvis du vil ha en god søvn, hjelper det å slå av TV, nettbrett, PC og mobil, 30-60 minutter før du har tenkt å gå å legge deg.
Hvis du er nødt til å sitte foran en skjerm, kan du vurdere å dempe lysintensiteten på skjermen, så du ikke utsettes for så mye blått lys. Du kan også la være å bruke mobilen som vekkeklokke og i stedet bruke en tradisjonell vekkeklokke, som ikke sender ut blått lys. På den måten unngår du å ta med mobilen inn på soverommet.
4. Du spiser og drikker rett før leggetid
Spisevanene dine kan også ha en vesentlig innvirkning på dårlig søvnkvalitet. Når vi spiser større måltider, f.eks. sen kveldsmat eller mye søtsaker, får det blodsukkeret vårt til å stige, noe som gir oss mer energi og kvikker oss opp i de påfølgende timene.
Hvis du spiser eller drikker kaffe med koffein sent på kvelden, kan det også være en god grunn til at det er vanskelig å få sove. Det beste du kan gjøre, er å ikke spise noe de 4 siste timene før du legger deg. Jo lengere tid det går mellom de store måltidene og leggetiden din, jo bedre er det.
Det er imidlertid noen matvarer som inneholder aminosyren tryptofan, som omdannes til melatonin i blodet. Noen av disse matvarene er blant annet mandler, banan, tørrede dadler, sopp og fet fisk. Du kan med fordel overveie å ta noen av disse matvarene med i kosten din, hvis du har søvnproblemer.