Ingefær

Hva ingefærroten mangler i visuell skjønnhet, tar den til gjengjeld igjen i smak. Det er nok også den veldig karakteristiske smaken, som gjør den til et populært innslag i såvel drikkevarer, asiatiske middagsretter og i godteri, småkaker og ingefærøl i den europeiske matkulturen.

Ingefærplanten har den latinske betegnelsen, Zingiber officinale, og er en del av plantefamilien Zingiberaceae, som også dekker over populære krydder som kardemomme og gurkemeie. Ingefærplanten er en slank, elegant plante, som blir ca. 1 meter høy. Bladene er grønne, lange og smale.

Ingefær stammer opprinnelig fra Sørøst-Asia. Spredde seg derfra til India, det øvrige Asia og Vest-Afrika. I det 1. århundre, brakte romerske handelsmenn ingefær med hjem til Europa. Det sies å være et av de første importerte krydderne, som nådde Europa. Men i forbindelse med Romerrikets fall, forsvant det dessverre igjen for en stund. I det 13. århundre gjenoppstod bruken av ingefær, da den berømte italienske handels- og oppdagelsesreisende, Marco Polo, brakte det med seg til Europa. Det var dog kun det mer velhavende borgerskapet som hadde råd til å nyte ingefærens smaker, da prisen for et pund ingefær, var den samme som for et får.

I dag har prisen for ingefær heldigvis falt og det produseres i mengder. Det gjør at ingefær er tilgjengelig over hele verden. Verdens største produsent av ingefær er India. Landet produserer ca. en tredjedel av de 2,8 millioner tonn ingefær, som årlig produseres på verdensbasis.

Et krydder med egen festival

Ingefær brukes som ingrediens i utallige forskjellige matretter og drikkevarer. Den friske roten brukes bl.a. i asiatisk mat, te og juice, mens det tørkede krydderet ofte er å finne i den søte delen av kjøkkenet, i form av f.eks. kaker, kjeks og andre bakverk.

Kjærligheten til ingefær er stor rundt om i verden, og i Tokyo finnes det sågar en festival. Den har kun til formål å feire det smakfulle krydderet. Festivalen finner sted hvert år i september, hvor ingefærrotens mange gode egenskaper dyrkes på nesten religiøst vis. Fra festivalens mange stands, ropes alle egenskapene ut til de besøkene. Noen egenskaper er nok mer veldokumenterte enn andre.

Ingefær i kosttilskudd

På 1980-tallet lagde et av Danmarks ledende universiteter studier, som dokumenterte at ingefær kan ha betydning for leddenes funksjon og velvære. Dette er bare en av flere gunstige effekter, som ingefær kan ha på kroppen.

Ingefær kan:
Hjelpe med å bevare bevegeligheten i leddene.
Avhjelpe følelsen av stivhet i leddene på morgenen.
Fremme fordøyelsen.
Hjelpe med å dempe graviditetskvalme.

Selv om ingefær kan være en med på å gi god smak i mange matretter, er det ikke alltid at den knudrete roten passer inn i dagens middagsrett. Derfor kan det være en praktisk fordel å ta ingefærens gunstige virkestoffer i form av kosttilskudd.
Når ingefær inngår som ingrediens i kosttilskudd, ekstraheres innholdsstoffene gjennom en kontrollert teknologisk prosess, deretter tørkes uttrekket. Når ekstraksjonen og tørkingen er gjennomført, økes konsentrasjonen av gunstige stoffer. Resultatet er en kompakt tablett med alle de gode innholdsstoffene.

De positive effektene man kan fremheve om en ingrediens, som f.eks. ingefær, blir regulert via EU-lovgivningen. Når en effekt er veldokumentert, kan den brukes om de produkter som inneholder ingrediensen i tilstrekkelig mengde. En rekke søknader om effekter av planter og plantedeler er i øyeblikket oppført på en venteliste. Inntil videre kan disse påstandene brukes til å forklare forbrukere om den forventede effekten av ingrediensen (produktet).

INTERESSERT?

Ingefær finnes i disse Wellvita-produktene